VELDUFTENDE

Christine har oppfordret meg til å skrive et innlegg om vaniljedufter, noe som var en god idé på denne årstiden. Høsten er over oss, og vi forbereder oss på en lang sesong med kulde. Jeg er en frysepinne som elsker sol og varme. Mens jeg venter på på våren, koser jeg meg (så godt jeg kan) med fyr på peisen, stearinlys og vinterparfymene mine. Vaniljeduftene kan virkelig gi varme i en frossen sjel.

De aller fleste kan bruke en form for vaniljeduft, enten det er av den woody typen, gourmand, oriental eller en lett vanilje floral. Noen dreier seg nesten kun om vanilje, mens andre kan ha en dominans av vanilje. Vaniljedufter har gjerne mer eller mindre preg av pudder og røyk.

Noen typer parfyme er best på avstand, mens vaniljedufter er deilige å grave nesa ned i. Vanilje er veien til mannens hjerte, og får øynene deres til å gå i kryss. Glem alt som heter feromoner – Vanilje gjør bedre nytte. Tror kanskje de opplever det som mykt og kvinnelig, trygt og søtt. Christine hadde en utmerket forklaring på dette: Det minner dem om pupper = morsmelk og mamma  

Vanilla gourmand: De søte, fyldige og fruktige som minner om desserter, vaniljeis, bakeri osv. Deilige å snuse på, men kan for mange være uaktuelt å ha på seg som parfyme. Kan bli for mye av det gode for enkelte, men smak og behag. Comptoir Sud Pacifique har mange innenfor kategorien. Amour De Cacao, Caramel Sunset, Coco Extreme, Vanille Abricot (populær), Vanille Mokha, Vanille Extrême og mange flere. Acqua de Zucchero fra Profumum Roma er en deilig eksklusiv sak, mens Pink Sugar fra Aquolina er ganske lik og koster bare en brøkdel. Lolita Lempicka og Vittoria Apuana fra Profumi del Forte (Heaven Scent) er også gode eksempler.

Vanilla Oriental: Da tenker jeg på de litt mer sofistikerte, som gjerne er kombinert med amber, tre og eksotiske blomster. Nr 1 må være Shalimar fra Guerlain. Den finnes i flere varianter, hvis orginalen skulle bli for heftige saker. Jeg liker godt Shalimar Light, mens den nye Eau de Shalimar er en enda lettere og mer modernisert utgave. L’Heure Bleue er en nostalgisk pudret vaniljeduft av myk feminin karakter. Dior Addict og Hypnotic Poison kan vel også regnes for egnede kandidater. Must de Cartier (i ren parfyme) er en utsøkt oriental med en god porsjon vanilje. Har ikke prøvd den på mange år, men får den ikke ut av hodet. L de Lolita Lempicka er en bittersøt og populær utgave. Har aldri testet den ordentlig, men både den og Cinema fra YSL er svært sensuelle og søte utgaver. Skal det være vrient å få tak i, er Angélique Noire fra Guerlain den rette. Finnes kun i 68 Champs Elysées boutique i Paris, men kan bestilles derfra også.

Woody Vanilla: De mørkeste og tørreste, med mye preg av trenoter. Noen av disse er unisex. Serge Lutens - Un Bois Vanille er en herlig mørk vaniljeduft. Ganske søt med brent sukker, men tørr og woody. Den tipper aldri over til å bli tung og oversøt. Mye røyk gir et elegant preg. Guerlain’s Spiritueuse Double Vanille skal også være woody, med røyk og røkelse. Har lest mye positivt om Vanille Exquise fra Annick Goutal også. Jeg har vært veldig uheldig med de få jeg har prøvd fra Goutal. De har minnet stygt om gammelt blomstervann fra vase, derfor har jeg unngått å teste flere.

Har hengt meg litt opp i Le Labo – Vanille 44. Den har navnet sitt siden den inneholder 44 duftnoter. Bvlgari Black er verdt å nevne, men er på vei ut av produksjon. Fortsatt enkel å få tak i riktignok. Montale Bois Vanille er veldig woody, og har mindre vanilje enn navnet tilsier. De nyeste prøvene mine fra Parfumerie Generale kan være egnede kandidater her: Cadjmere og Felanilla. De er utsøkte, og nærmere beskrivelse kommer.

Floral Vanilla: Da tenker jeg hovedsaklig på lette blomsterdufter med mye vanilje. Vanilia fra L’Artisan Parfumeur var det første jeg tenkte på. Transparent vanilje floral med “smoky” undertone. Christine sier den er utgått, og hun kjøpte den siste flasken på Heaven Scent. Da er det vel bare den nye Havana Vanille som gjelder, men er ganske ulik ifølge Christine.

Hermèssence Vanille Galante er en vakker lett vaniljeduft. Delikate blomsternoter av ylang ylang, og mild som krem. For meg er dette en vaniljeduft som passer om sommeren. Ellers står det litt stille for meg når det gjelder lette vanilje/blomsterdufter. Kom med forslag! 

Alle kategoriene sklir jo litt over i hverandre, så det er ikke så enkelt å sette i bås. La Maison de la Vanille  er et artig merke med kun vaniljedufter. Her bør det være noe for enhver smak. Vanille Divine des Tropiques, Vanille Fleurie de Tahiti, Vanille Givree de Antilles, Vanille Noire du Mexique og Vanille Sauvage de Madagascar. Jeg har lest mye positivt, og har en prøve på Vanille Givree de Antilles. Litt gourmet er den nok, men tipper ikke helt over. Søt og smoky, og meget behagelig å grave nesa ned i. De fem forskjellige duftene kan også kjøpes i sett med små flasker (bildet øverst).

Nå vil jeg gjerne ha litt diskusjon om vanilje her

Mmmm .. En søt orientalsk drøm fra Montale. Basert på sukkertøyet ”Turkish Delight“, eller loukhoum som det også heter. Det finnes en god del parfymer som er laget etter inspirasjon fra de tyrkiske sukkerbombene, bl.a Keiko Mecheri Loukhoum og Serge Lutens Rahät Loukhoum. Keiko Mecheri startet bra på meg, men endte opp stikkende og ubehagelig. Rahät Loukhoum er deilig (og mer pudret), men har litt dårlig holdbarhet på huden (iallefall på meg). Sweet Oriental Dream er den perfekte, når det først skal være søtt og klissete.

Montale er fantastisk kvalitet som sitter på huden helt til neste dag, se Black Aoud. Jeg fikk noen prøver fra en “parfymevenninne” i Nederland. Hun sa jeg bare MÅTTE prøve Montale, og ba meg sende noen tomme rør hun kunne fylle med sine favoritter fra Montale. Det var ikke kjærlighet ved første sniff, men jeg er desto mer forelsket etter mange tester.

Montale bruker mye rose i duftene sine, og denne gangen har rosene druknet i en sirup av honning, mandel og vanilje. Jeg ble så overveldet av alle godsakene, og måtte teste flere ganger for å plukke ut rosen. Ved første test kan inntrykket fort bli en overdosering av søtsaker.

Sweet Oriental Dream starter overveldende søtt, og rosen er mest merkbar i starten. Fortsettelsen er behagelig og får meg nesten til å sikle. Jeg sniffer og sniffer på armen, og befinner meg nesten i et paradis av sukkertøy. Varme noter av nøtter (spesielt mandel), søt vanilje, honning og en undertone av delikate rosa roser. I neste fase er duften mindre søt, og går mer over til en orientalsk amberduft som sitter til neste dag. Et eldorado for de som elsker søte gourmet dufter av høy kvalitet. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for søte parfymer, men Sweet Oriental Dream blir ikke “sykelig” søt. Behagelig og myk, og ikke spesielt tung eller voldsom. En unisex som heller over til det feminine, og jeg vil nok bli forundret om jeg møter en mann som dufter som en marsipangris.

Spørsmålet er egentlig om dette er en duft jeg vil bruke som parfyme. Det er utvilsomt noe av det beste jeg har prøvd av gourmet dufter, men det er jo ingen typisk parfymeduft. Jeg ser for meg kommentarer som “Du lukter så godt at jeg får lyst til å spise deg” osv

Men uansett, gourmet-duft-elskere bør teste Sweet Oriental Dream. Prøver kan kjøpes bl.a på theperfumeshoppe, Theperfumedcourt og Luckyscent

Flaskebilde: Parfumkafe.it

Det fryktelige snøværet her en dag, fikk meg til å dra fram en søt deilig vaniljeduft. Jeg klarer ikke å skjule hvor mye jeg hater vinter, snømåking, kulde og alt annet som hører med. Det jeg liker best med vinter, er parfymene som hører årstiden til. Christopher Sheldrake må være en av mine favoritt-parfymører, og er også mannen bak Un Bois Vanille.

En duft av typen gourmet, er gjerne en fyldig orientalsk komfort-duft. De har ofte mye innslag av “spiselige” ingredienser som vanilje, lakris, karamell, kokos, sjokolade, honning, krydder osv. De egner seg spesielt godt i den kaldeste årsiden. Noen av dem kan være ganske søte og tunge, men her er det store variasjoner. Un Bois Vanille har gourmand tendenser, men er tørr og mørk. Virker ikke på noe vis tung og kvalmende.

Når jeg tar på meg Un Bois Vanille en kald vinterdag – Blir det nesten som å dra på meg en varm genser av mykeste cashmere. Mange vaniljedufter kan nærmest være “hodepine på flaske”. Jeg er ikke tilhenger av de aller søteste duftene, men denne holder seg innenfor min grense. Ren vanilje blir for mye for meg, men denne dreier seg like mye om spennende tresorter, kvae og lakris, og den har et deilig brent preg. Jeg ser på den som feminin, men jeg har sett andre som synes den er maskulin.

Un Bois Vanille åpner ganske ekstremt, som en tykk nektar av karamellisert kvae og lakris. I hjertet av duften blir vanilje mer fremtredende, men tar aldri helt overhånd. Det kan umulig være et snev av blomster her. Sukkerpreget tones ned, og notene smelter sammen med huden på en behagelig måte. Eksotiske treslag og mørk vanilje gjør duften svært sensuell, og blir som en kombinasjon av sødme og tørrhet.

Når jeg har denne på håndleddet, er det vanskelig å la være å sniffe. Un Bois Vanille er ikke en duft jeg ville brukt hver dag. For meg er det en deilig komfort-duft til kalde dager.

Guerlain er et av verdens eldste parfymehus, og står bak mange store dufter. L’Heure Bleue er en av dem, og er også en av mine favoritter. Gamle gode klassikere som denne, går aldri av moten. Shalimar, Vol de Nuit, Jicky, Mitsouko – For å nevne noen fantastiske klassikere fra Guerlain.

L’Heure Bleue finnes i ren parfyme, Eau de Parfum og Eau de Toilette. Jeg har tidligere hatt Edt, men den kan ikke sammenlignes med den  runde og fyldige Edp. Mulig jeg er litt rar, men Edt har noe over seg som kan minne om møbelpolish. Ren parfyme har jeg ikke prøvd, men tipper den er fabelaktig.

I 2006 ble Guerlain -  Insolence utgitt. Den har mye til felles med L’Heure Bleue, men er veldig sukret og fruktig i forhold. Det er helt klart en viss likhet, men den mangler samme eleganse og klasse gamle L’Heure Bleue har.

L’Heure Bleue, med sin pudder-søtlige vaniljeduft, kommer godt overens med min kjemi. Den har en egen evne til å påvirke følelser og sinn, og er svært behagelig å ha på seg. Ingen som har kjent den på meg, har oppfattet den som gammeldags. Noen regner L’Heure Bleue for å være en trist eller melankolsk parfyme. Jeg forbinder den ikke akkurat med sol og sommer jeg heller, men ser heller på den som følsom og inspirerende.

En fyldig og kremet duft som er elegant og klassisk. Med alle sine varme noter, passer den heller dårlig på en varm sommerdag. Høst og vinter er sesong for denne komfortable vakre duften.