VELDUFTENDE

Lettere skremt beveger jeg meg ut på mine vanskeligste områder, nemlig rose og chypre. Har forresten blitt ganske tøff når det gjelder roser (ble vel litt herdet av Montale episodene i fjor). Un Rose Chypree kan jeg ikke forbigå i stillhet. Av pinglete årsaker, vil jeg kalle den grusomt nydelig. Den søte lille flasken på 15 ml er forresten midt i blinken for parfyme entusiaster. Perfekt størrelse, og èn liten dråpe gir imponerende holdbarhet på huden. 

Når parfyme kun lukter deilig og behagelig, kan det bli litt for kjedelig. Det skal ikke være for enkelt, og det skal vekke nysgjerrighet. Jeg forfulgte en fyr på Elkjøp en gang, nettopp fordi parfymen hans var svært spesiell og interessant.

Une Rose Chypree er nettopp av det slaget. Elegant og spesiell, vekker nysgjerrighet, og kanskje til og med forundring. Den som bærer duften vil få et ekstra blikk fra meg, og vekke min interesse.

En utsøkt krydret rose, som bader i en base av chypre og orientalske ingredienser. Ikke for mye chypre, og rosen er ikke for dominerende. Balansen er perfekt og gir sanseinntrykk på lik linje med annen vakker kunst. 

Litt skarp i starten, med dominerende og bitter klementin. Ble litt skeptisk og undrende helt til jeg oppdaget en dyp krydret rose. Pikant laurbær som avrundes av kanel, og rosen som blir stadig mørkere. Det fyldige orientalske melder seg. En harmonisk blanding av harpiks, honninglignende vanilje og litt dirty patchouli. Varme røtter og eikemose skaper dybde og eleganse. Den pudrede chypre basen gir et nostalgisk preg, uten å gi “bestemor” tendenser. Virker tvert i mot moderne og kunstnerisk. Er svært konsentrert, og få dråper har fantastisk holdbarhet på huden. 

Un Rose Chypree er en stor duft som gjør seg bemerket, uten å være overveldende voldsom. Behagelig velbalansert, og gir meg en følelse av å være elegant og spesiell. Jeg trengte flere tester for å fordøye inntrykkene, men endte opp skjelven i knærne og mektig imponert. Er stygt redd jeg må avlegge et besøk på theperfumeshoppe når prøven er tom ..  Venter i spenning på den neste fra Tauer Perfumes.  

Bilde 1: amanionline.com  Bilde 2: tauerperfumes.com

Ørken i solnedgang er et fasinerende syn, og fryder den eventyrlystne delen av meg. Grønt og frodig landskap tiltaler meg kanskje mest, men et nakent ørkenlandskap er fullt av mysterier. En tørr vind av ukjente dufter, og et varierende landskap som skjuler mange hemmeligheter. 

Tauer Perfumes og parfymør Andy Tauer: “Tauer perfumes is a dream come true. My vision was, and still is, to create perfumes that are beyond the ordinary. I want to create perfumes the way our ancestors did: With love for scents, selecting the best fragrances there are, with creativity and guided by pure joy. Ultimately, I create perfumes for the joy of scents. Behind every perfume is a picture that leads and guides me. Behind every fragrant picture is the wish to form a unique pleasure”

Siste bestilling av prøver ankom selveste julaften, deriblant L’Air du desert marocain. Skiller seg ut i mengden, og er dessuten årets vinner av The 9th Annual Basenotes Awards, i gruppen beste niche for herrer.

Unisex, men uten tvil ganske maskulin og barsk. Kan settes i samme kategori som flere fra Serge Lutens, bl.a Chergui og Ambre Sultan. En tørr og krydret oriental, som assossierer med tørt landskap, støv og varme. En utsøkt kunst på flaske, som virker naturlig og ekte på huden. Rå og magisk, men likevel komfortabel og lett å bære.

L’Air du desert marocain sender meg rett til eventyret “Tusen og en natt”. Ambre Sultan gjør det samme, men virker som en søt tykk sirup i forhold. L’Air du desert marocain er tørr, minimalistisk og værbitt, mens Ambre Sultan er fyldig og rund. Begge har noe bittert over seg, spesielt i starten, og blir mer like etter en god stund på huden.

Starten er veldig tørr og minimalistisk. Bitter sitrus, røyk og krydder, med noe urtelignende og aromatisk over seg. En liten kortvarig blomstring av rose, jasmin og (jeg kan nesten banne på) sensuell ylang ylang. Blir fyldigere og mer kompleks, og mørk amber kommer tydligere frem. En undertone av lær, og smoky vanilje lager et snev av sødme. Tørker inn til en mørk mystisk amber, med eksotiske tresorter og et snev av røkelse og lær. Blir aldri like fyldig som Ambre Sultan, men like kompleks på en tørrere måte, og kanskje enda mer mystisk. Sitter bra lenge på huden, men gir ikke et voldsomt inntrykk.

Blir bedre for hver test, og jeg skriker etter mer. Alle norske menn burde luktet som dette  Kan selvfølgelig brukes av damer også – De som kan bruke Ambre Sultan, kan trolig bruke L’Air du desert marocain (sånne som meg) Ønskelisten min er sprengt!

Bilde 1: flickr.com, Bilde 2: luckyscent.com