VELDUFTENDE

Jeg har virkelig hatt noen skuffelser på parfymefronten. Tenker da på alle de gangene jeg har vridd meg i forventning, og fått en skikkelig nedtur når jeg endelig har testet.  Denne gangen var forventningen nesten lik null, enda det er et av mine favorittmerker. Av alt jeg testet på siste London-tur, ble Bas de soie den største overraskelsen. Når jeg tenker på alle flaskene jeg har/har hatt opp gjennom årene, er det svært få som har betydd noe helt spesielt for meg. Noen få har fulgt meg i mange år, og Bas de soie vil bli en jeg ikke kan leve uten.

Sommerlige parfymer har aldri vært min sterkeste side, ofte fordi jeg synes mange blir for kjedelige. Jeg faller for orientalske “bomber” av det mystiske og eksotiske slaget (for det meste). På de varmeste dagene, tar jeg gjerne noen dusjer med DKNY Women . Bas de soie er kanskje ikke en typisk sommerduft, men fungerer slik for meg. Føler den hyller meg inn i en rolig og positiv aura, og virker kjølig, tørr og delikat. Den er kompleks og annerledes, men  tilstrekkelig lett og delikat til å være en sommerduft.   

Iris er dominerende, i en myk, såpete og pudret form. Det er vanskelig å beskrive hvor genialt den såpete retningen tar veien. Hyasintene har en vakker, brutal og stikkende duft, som bryter i den myke og pudrede irisen. Parfyme lar seg ofte assosiere med farger. Bildet øverst viser myk silke i fargen lys tåkeblå/lilla.

Bas de soie forandrer seg ikke mye underveis. Er skarpest i starten, med iris som er vakker og overveldende kjølig. Serge Lutens er ekspert på å tilføre noe som bryter med det vakre ( herlig uttrykk som er stjålet fra Marte) En liten mengde brutal hyasint skaper kontrast og spenning i skjønnheten. 100 % vakre dufter kan være greit nok, men de blir ikke like betydningsfulle i lengden.

De skarpe blomstene tar en mer kremet myk retning. De skarpe tornene avrundes, og det føles veldig delikat og rent. Basen blir noe woody, med musk og irisrot, men altså ingen nevneverdig forandring underveis. For meg har det bl.a blitt en perfekt duft på jobb, siden den føles oppløftende og delikat hele dagen. Holdbarheten på huden er altså bra.

Hvem som har laget Bas de soie vet jeg rett og slett ikke. Jeg tenkte automatisk på Christopher Sheldrake, men har lest at han ikke lenger er parfymør for Serge Lutens. Han jobber visst nå for Chanel, sammen med Jacques Polge. Jeg ble ganske sjokkert egentlig – Noen som vet noe mer om dette?  

Bilde 1: photobucket.com

Tuberose er både elsket og hatet blant parfyme-entusiaster. Har tatt en rask test, og resultatet var omtrent som forventet. En vakker tuberose “light” som kan tolereres av selv de mest innbitte tuberose motstandere

Tuberose (Polianthes tuberosa) er altså ingen rose, men en hvit blomst med intens søt og tung duft. Brukes mye i parfyme, og mengden er såklart avgjørende for toleransen.

Det hele startet med Infusion d’Iris (2005), og den ble ganske så populær. To år etter kom den svært så vellykkede Infusion de Fleur d`Oranger, som skal være en kobling mellom Infusion d’Iris og  Prada’s Exclusive Scent No. 4 – Fleur de Oranger. Regner med at årets Infusion de Tubereuse er en kobling mellom Infusion d’Iris og Exclusive Scent No.6 – Tubereuse. Forstår ikke helt hvordan årets andre, Infusion de Vetiver, kommer inn i bildet. Ingen av de eksklusive heter noe med vetiver .. 

Til tross for min svakhet for Prada, må jeg innrømme en liten skuffelse. Den er vakker, feminin, sommerlig og jordnær, men hadde håpet på noe som var litt mer spenstig. 

Jeg begynner å lure på om dette heller er en kobling mellom Exclusive Scent No.6 – Tubereuse og Infusion de Fleur d`Oranger. Det minner sterkt om en utvannet  Infusion de Fleur d`Oranger tilsatt en dråpe pudret tuberose. Ikke noe negativt i det egentlig, så lenge duften er god. Ikke spesielt kreativt, men petitgrain og appelsin fresher opp tuberose så inntrykket blir mindre søtt. Petitgrain er essensen etter destillasjon av de grønne grenene fra appelsintreet (bitter orange)

Så mye mer er det ikke å si om Infusion de Tubereuse. Forandrer seg lite underveis, og er uansett en behagelig sommerduft av det ultrafeminine slaget. Ikke “girly”, men vakker og yndig. Selvfølgelig en stor skuffelse for de som virkelig er fan av tuberose. For andre kan dette være den eneste tuberose de kan bruke. Ender litt såpete på huden, og sitter dårlig i forhold til sine forgjengere. 

En lett og deilig sommerduft som helt sikkert vil falle i smak for mange.  

Bilde 1: talkingmakeup.com Bilde 2: countryliving.com

Denne våren har jeg virkelig fått øynene opp for grønne dufter. For å passe til kjemien min, må de være litt myke og varme. Diptyque – Philosykos har den egenskapen, og er en stor favoritt. Nå har jeg flere egnede kandidater, som f.eks Chanel – Cristalle Edp, Annick Gautal - Ninfeo Mio og Parfumerie Generale – Jardins de Kerylos . Papyrus de Ciane er den som har gått av med seieren, og står øverst på vurderingslista akkurat nå.

Papyrus de Ciane har fått navnet sitt fra Sicilia. Der vokser store lunder av papyrus ved bredden av elven Ciane. En myk, grønn og woody duft, som virker naturlig og levende. Papyrus de Ciane er Pierre Guillaume’s moderne tolkning av den berømte klassiske basen “Mousse de Saxe”. En mørk base som er typisk i de gamle klassikerne fra Caron, men også endel fra Guerlain, Chanel og YSL. Basen består av lær, geranium, jod, lakris, myrra, sedertre, vanillin (hovedkomponenten i naturlig vanilje) og mose.

Starten er nostalgisk og fresh, med sitrus, hvite blomster og veldig merkbar galbanum. Minner om en god gammeldags Eau de Cologne – Noe sånt som 4711 kanskje. Ikke for at den er så ille, men spesielt interessant er den heller ikke. Fortvil ikke, for fortsettelsen er vakker og kompleks. En harmoni av varme og kalde noter, akkurat som papyrus som vokser ved mosegrodd vann. Ikke bare grønn, men mørk blågrønn. Ingen skarpe kanter, og ingen noter som føles tunge. Den ellers mørke og tunge basen, “Mousse de Saxe”, er omgjort til myk og aromatisk komfort. Fortsatt elegant og klassisk, men kremet og behagelig. Selv om den ikke er lysgrønn og superfrisk, føles den likevel forfriskende og oppløftende. Tørker inn til en kremet og lett pudret woody duft, hvor smoky vetiver gjør seg bemerket, sammen med musk og en anelse røkelse. 

Papyrus de Ciane føles lett å bære. Virker sammensatt og kompleks, men likevel så delikat og myk. Aromatisk og fresh,  og jeg tror den kan være godt egnet på sommeren også.

Bilde 1: gardensoyvey.com  Bilde 2: luckyscent.com

Trodde ikke jeg hadde noe særlig “tutti fruity” i skapet, men finner stadig noe. Basilikum gir et pikant preg, og skiller Miss Rocaille fra å være en vanlig fruity floral. Den er litt grønn og fresh, og etter en stund på huden minner den tildels om nye Chanel Cristalle Eau Verte (og sitter minst 10 ganger bedre). Miss Rocaille finnes billig på nett, og er et bra alternativ til den kostbare Chanel duften.

Caron er et gammelt merke som ikke er spesielt kjent i Norge, men har faktisk vært i salg her tidligere. De har noen fantastiske gamle klassikere, som fortsatt er svært populære. I samlingen min finnes også Sacre , Nuit de Noel , Aimez Moi og Violette Precieuse. På ønskelisten står spesielt Tabac Blond og En Avion, som kun selges i Caron boutiques.

Miss Rocaille kom som en flanker etter Fleur de Rocaille, som er en voksen elegant blomsterduft. Nærmest en komplett blomsterbukett, og litt for damete for min smak. Miss Rocaille er en yngre og friskere duft, og passer vel egentlig for alle aldre. Disse to har ikke noe særlig til felles.

Miss Rocaille er en av de duftene jeg kun bruker på sommeren, som virker veldig forfriskende i varmen. Starter veldig fresh med basilikum og sitrus, og føles som en unisex. Blir mer feminin (og litt søtere) når duften får satt seg, med lette hvite blomster og behagelig mandarin. White musk og noe nøttelignende i basen gir fylde og varme. Det fine er at sitrus og basilikum henger ved hele tiden, og bevarer den friske delikate følelsen. Føles veldig feminin på meg, men har opplevd den som maskulin på noen. I motsetning til mange andre friske sommerdufter, sitter Miss Rocaille lenge på huden.

Her er min sommerduft nr 1. Det vil si, på de aller varmeste dagene! De har vi jo ikke så alt for mange av her i Norge! Det finnes sikkert mye annet som er mer spennende, men denne vil alltid være på plass i samlingen min. DKNY Women er en av de få jeg klarer å bruke når det virkelig er varmt.

For en gangs skyld skriver jeg om en parfyme som er lett tilgjengelig, og den er heller ikke spesielt kostbar. Ikke verdens mest kompliserte, men har likevel en stilig og ren eleganse. Får alltid skryt når jeg har den på meg. Vet ikke om noen blir noe klokere av dette, men DKNY Women kan være både feminin, unisex og maskulin .. Nyvaskede T-skjorter og våt brostein står oppført som duftnoter, noe som heller ikke er til å bli klok av ..

DKNY Women er som en eksplosjon av energi og glede. Et virkelig forfriskende pust i varmen, som gir en ren og delikat følelse. Står oppført som en fruity floral, men må for all del ikke sammenlignes med de søte rosa. En fresh grønn sitrusduft som føles kjølig på huden. Den starter skarpt og bittert, så her er det vel vodka’n som slår inn. Sitrus av blodappelsin og mandarin, og den litt sære duften av tomatplante. Har et preg av sitronpepper som river i nesen. Deretter blir den behagelig fresh, og søtes litt opp av blomster. Avrundes av milde tresorter, og jeg har nesten ikke ord for hvor delikat den ender. Stilig og elegant, og virker oppløftende for kropp og sjel. Et hint av maskulint gjør den sensuell på en dame.

Duftnoter fra basenotes.net , Bilde 1: gimahhot.de ,                                   Bilde 2: perfume4u.co.uk

Diptyque lanserte denne trioen med unisex i 2008 – Friske  sommerdufter i cologne konsentrat. I en Diptyque Boutique i London hevdet de at konsentrasjonen egentlig var det samme som Eau de Toilette. De gedigne flaskene på 200 ml er en bakdel – Ikke akkurat en veskespray. Mener å huske at det fantes et sett med 3 småflasker av disse også.

Diptyque er kanskje aller mest kjent for sine lekre og eksklusive duftlys. De bruker ikke syntetisk parfyme i noen av produktene sine, og alle duftene er transparente og lette. 

L’Eau des Hespérides: Har noter av: Bitter appelsin (fra skallet), sitron, mandarin, petitgrain (fra bladene på appelsintreet), rød timian og Afrikansk rosmarin.

En bitter appelsinduft med innslag av urter. Åpner ganske kraftig og bittert, men roer seg ned til en mer behagelig og stimulerende duft. Grønn og syrlig, og et eller annet får meg til å tenke på oppskjæring av grønnsaker til suppe. Virker fresh og oppløftende, men helt nødvendig å like bitter appelsin for å sette pris på den. En fin balanse i duften, men virker ikke spesielt heldig på meg.

L’Eau de Néroli: Har noter av: Olje fra sitronblad, Verbena (urt med sitrusaktig duft), Tarragon (aromatisk plante), Bergamot, appelsinblomst, Neroli, Geranium, bivoks, sedertre, hvit musk.

Den mest populære i trioen, og utsolgt da jeg skulle ha tak i den. Endte opp med Philosykos i steden, og har aldri angret på det. L’Eau de Néroli er en frisk og mild duft av sitron og appelsinblomst/neroli. En glad og solfyllt duft, og ikke så rent lite sensuell heller. Lett søtlig og kremet av bivoks, og behagelig sedertre gir dybde. En litt såpete duft som ikke er alt for spennende, men deilig nok i massevis.   

L’Eau de l’Eau: Har noter av: Grønn mandarin, grapefrukt, sitron, petitgrain, kløver, kanel, ingefær, rosa pepper, geranium, lavender, appelsinblomst, harpiks, tonkabønner,  patchouli.

Skal være en cologne versjon av Diptyque – L’Eau som kom i 1968. L’Eau de l’Eau er iallefall den mest spenstige og krydrede i trioen. Har hatt prøvene liggende nesten ett år, men har ikke oppdaget denne herligheten før nå. Den har endel tunge noter, men er likevel transparent og sommerlig. Deilig sitrus kombinert med en svært spennende krydderblanding. Den river litt i nesa, men det virker bare stimulerende på kropp og sjel. Et lett hint av patchouli og tonkabønner setter en spiss på det hele. Blir myk og sensuell på huden når den tørker inn.

Heaven Scent  i Oslo fører Diptyque

Duftnoter fra basenotes.net ,

Flaskebilder fra beautynewsnyc.com

Den orginale Cristalle Eau de Toilette kom i 1974, og en versjon Eau de Parfum i 1993. Det er fryktelig lenge siden jeg har prøvd noen av dem, men de er av typen chypre floral. Den nye flankeren Eau Verte (grønt vann), er en lett sitrus floral. Både Eau Verte og Cristalle Edp, og mye annet fra Chanel, er laget av Jacques Polge.

Av en eller annen grunn har jeg ikke vært spesielt opptatt av Chanel før siste året. Chanel Collection Les Exclusifs fikk meg nesten til å sikle, og åpnet øynene mine for den mer ordinære kolleksjonen også. Chanel har uten tvil flotte dufter!

Cristalle Eau Verte er i Edt konsentrat, men føles nesten som en Eau Fraîche. Veldig forfriskende og lett, og egner seg aller best i varmt vær. Er også en “yngre” type duft enn den orginale Cristalle. Den starter som en frisk bris, og bobler nesten over av grønt vann og sitrus. En stund kan det nesten kjennes ut som en ren sitrus duft, og på dette tidspunktet er den unisex. Hvite blomster trer inn, og da spesielt Magnolia. Duften får et snev av fruktig over seg, blir søtere og superfeminin. Jeg tror det må finnes iris og hvit musk i basen, og delikat sitrus følger hele veien.

Cristalle Eau Verte passer for de som ønsker en veldig fresh sommerduft. Delikat, klassisk og ren, og virker nok veldig oppfriskende i varmen. Jeg bruker ofte DKNY Women eller Caron – Miss Rocaille når det er veldig varmt (hender det er varmt i Norge også ..). Jeg synes Cristalle Eau Verte er frisk og deilig, men satt ikke spesielt lenge på huden min. Hvis jeg først skal kjøpe en Chanel, ville jeg valgt noe annet. Det er ganske kostbare dufter, og det finnes mye annet i samme kategorien. Men det ER en Chanel, og det merkes.

Bilde fra  vogue.fr , Duftnoter fra basenotes.net

Må det være egne dufter for sommer og vinter? Ikke nødvendigvis kanskje, men enkelte typer duft virker helt klart oppfriskende i sommervarmen. På det aller varmeste bruker jeg dufter som DKNY Women, Caron Miss Rocaille, Diptyque Philosykos, TDC Bois d’Iris osv. Når sola går ned, hender det jeg tar frem de orientalske bombene mine. Varme dufter med eksotisk tre og krydder kan faktisk gjøre seg enda bedre i varmen. Fortsatt tviler jeg litt, og tenker at dufter som Serge Lutens Arabie og Ambre Sultan er vinterdufter. Derfor blir jeg glad når jeg hører hva Katie Puckrik sier om saken:

Det er etterlengtet sol og vår ute, men enda sliter jeg med å legge vekk de typiske vinterduftene. Nå gravde jeg litt i prøvene mine, og fant en perfekt duft for vår og sommer. Mimosa er en delikat og feminin duftnote som oser av sol. Jeg har alltid likt parfyme med mimosa, og brukte Guerlain – Champs Elysees i mange år.

Mimosa pour Moi - “The soul of French Riviera in Spring”, er en av de vakreste og mest feminine duftene fra L’Artisan Parfumeur. Den er ikke superspennende, spesiell og kompleks, men er en nydelig ukomplisert sommerduft. Det er smak og behag, og ikke alle vil ha det mest kompliserte.

Anne Flipo har laget Mimosa pour Moi, og står bak flere av de lette feminine duftene fra L’Artisan. F.eks Ananas Fizz, Fleur D’Oranger, La Chasse aux Papillons og Verte Violette.

“A reminder of weekends spent at the Riviera, the perfume carries you away to the elegant shores of Cote d’Azur…Imagine the blossoming trees, the cool sea breeze, the elegant and leisurely way of life – bottled in Mimosa Pour Moi! The true mimosa soliflore, the fragrance embodies this heavenly aroma: from the flowers to the leaves to the stems. Fresh and softly-green, the scent is forever changing on the skin, every second revealing a new, silky-smooth aspect. Radiant and happy, Mimosa Pour Moi is eternal spring“

Jeg har aldri tilbrakt en weekend på Riviera’n, og har heller ingen erfaring med blomstrende Mimosa trær. Mimosa pour Moi skal iallefall være en utmerket representant for duften av de blomstrende trærne. Det er en lett, myk og nærmest himmelsk duft. Den kan vel egentlig settes i kategorien fruity floral, men må for all del ikke sammenlignes med alle de rosa flaskene vi har hatt de siste årene.

Det er vanskelig å si noe negativt om Mimosa pour Moi. Den kan bli for kjedelig og feminin for de som liker det mest spesielle og kompliserte. På meg starter den sprudlende fruktig og søt, uten å være for mye søt. Blir grønnere og litt skarpere når duften får satt seg litt. Ender opp litt pudret, myk, og med kremet vanilje. Er svært behagelig og superfeminin, og er en “ung” duft som kan brukes av de fleste.

Heaven Scent i Oslo fører L’Artisan Parfumeur. Ellers blir det utenlandske nettbutikker. 5 gratis prøver kan bestilles fra L’Artisan Parfumeur , med $7 i frakt.

Sitat og bilder er lånt fra L’Artisan Parfumeur 

Jeg tok frem den mest gule flasken jeg har, og den som virkelig gir følelsen av sol og sommer. Fire Island er en morsom og glad duft, som jeg aldri tar frem før solen begynner å varme. For et par år siden ble jeg litt tilfeldig eier av denne eksklusive flasken. En ”blindbuy” som jeg kapret grisebillig på en auksjon. Det koster nærmere 1500 kroner for 100 ml, mens jeg betalte 200,- Jeg måtte bare ta den, og hadde flaks som likte den.

Bond no 9 er “Making Scents of New York“, og de er eksklusive, kostbare og trendy. Bond no 9 er et amerikansk parfymehus, og de har spesialisert seg på å lage dufter fra de forskjellige områdene i New York. Noen eksempler er: Chinatown, New Haarlem, Park Avenue, West Broadway osv

Fire Island er sol og strand, og duften av naken hud som varmes opp av solen. Den vekker minner fra solfylte ferier, solkrem og late dager i solen. Jeg tror det er en duft som enten likes eller mislikes. Det er en unisex, men kjennes veldig feminin ut på meg. Har riktignok ikke prøvd den på en mann. Det er en duft som kan minne om solkrem, men riktignok på en god måte. Den lukter dyrt og eksklusivt, og virker ren og delikat.

Starten er eksplosiv, og kan fort bli litt for mye av det meste. Det er en konsentrert duft, og det lønner seg å være forsiktig med mengden. Til og begynne med føles de eksotiske blomsternotene skarpe og tunge. Fortsettelsen er mer krydret, varm, og med innslag av solkrem. Blir veldig behagelig når den tørker inn, og sitter svært lenge på huden. Ender opp med noe som minner om duften av ren delikat hud. En morsom duft som fort kan påvirke humøret.

Fire Island vil nok enten elskes eller hates. Jeg synes den er deilig, men godt mulig jeg vil like andre fra Bond no 9 enda bedre. Har bare såvidt snust på noen andre flasker, men skal teste ut noen flere i London snart, bl.a Nuits de Noho og Chinatown.

Bond no 9 fåes ikke kjøpt i Norge (så vidt jeg vet)

Duftnoter hentet fra basenotes.net