VELDUFTENDE

For noen år siden fikk jeg øynene opp for parfymeforum og blogger, og det åpnet seg en helt ny verden for meg. En interesse som alltid har vært der, fikk en mulighet til å utvikle seg. Jeg ble raskt fasinert av Serge Lutens og bell jars, som kun finnes i Les salons du Palais Royal Shiseido . Jeg har ikke testet alle fra “The Exsklusive Range”, men hittil står Rose de Nuit høyest i kurs. Kanskje det blir min første klokkeformede flaske fra Serge Lutens.

Uten å ha lest noen verdens ting, forestilte jeg meg en søt krydret rose i den velkjente komplekse stilen. Er evig takknemlig for at May sendte meg en generøs sprayprøve, ellers hadde jeg kanskje aldri funnet denne skjønnheten. Rose de Nuit viste seg å være svært forskjellig fra mine forestillinger, og ble heller ikke love ved første sniff.

Christopher Sheldrake står oppført som parfymør på Basenotes og enkelte andre steder, og Gilles Romey står oppført flere andre plasser. Tror kanskje sistnevnte er riktig, siden Rose de Nuit ikke er i typisk Sheldrake stil.

Rose de Nuit er nok en oriental, men er også en stilig chypre rose. Den første testen dro meg rett tilbake til sjokkopplevelsen med Robert Piguet - Bandit. Ikke for å si noe stygt om Bandit, for den er flott på rett person.

En skarp og såpete åpning, med sitrus og fruktige undertoner av aprikos. Schizofrene tensenser av kjølige tørre chypre noter som konkurrerer med en varm rose dyppet i honning. Rosen er ikke av den naturtro typen, men heller en abstrakt tolkning. Den avrunder de skarpe kantene, og tilfører noe mykt i det ellers strenge. Det smyger fram en mørk og animalsk undertone av lær, uten at det dominerer. Det er både vakkert og litt vågalt, og det elegante grenser nesten til utilnærmelig. Basen av musk, sandeltre og amber gjør ikke duften merkbark mørkere, men dypere og varmere. Den avrundes på en måte, med varme og kalde noter som til slutt forenes. Ganske transparent til oriental å være.

Jeg er veldig fasinert av det kreative her, og den utsøkte elegansen. Bak det strenge og mørke lurer en fruktig og honningsøt rose. Både chypre og rose er vanskelige noter for meg, og Rose de Nuit er ganske komplisert. Likevel traff den meg rett i hjertet, og jeg tror faktisk det er evig kjærlighet.

Bilde 1: planningelegance.com, Bilde 2: wideopenspaces.squarespace.com, Bilde 3: sniffapaloozamagazine.com

Jeg burde kanskje  forandre velduftende.com til velduftende.rose.com. Rosene gjør meg forskrudd, både med positive og negative opplevelser. Bibirkningene er søvnproblemer, frustrasjon, tvangstanker, hodepine og ødsling av valuta. Denne gangen er det Irma som har lurt meg på ville veier. Black Tie kan IKKE unnlates, men deretter skal rosene legges på hylla en stund.

 Bare navnet  “Black Tie”, var nok til å vekke min interesse. Gikk rett inn på Theperfumedcourt og ordnet meg en prøve. En gang kjøpte jeg en Avon parfyme bare fordi den het “Little Black Dress”. Sort og mystisk er noe jeg tiltrekkes av.

Washington Tremlett er berømt for sine skreddersydde skjorter, og var faktisk den som oppfant slipset. Startet sin bedrift i Paris 1870, men hovedforretningen ble etterhvert i London’s Savile Row. Endte opp som det mest prominente selskap av sitt slag, med den europeiske eliten som kundekrets. Den skreddersydde kvaliteten er nå overført til parfymefronten. Black Tie og My Fair Lady var de to første. Washington Tremlett var også de som produserte klærne til teaterproduksjonen og filmen av My Fair Lady.

Black Tie regnes for en rose/safran duft, men geranium er vel så fremtredende. Geranium kan ha en roselignende duft, med innslag av sitrus, alt etter type geranium. Oud står ikke oppført blant notene, men jeg kan nesten sverge på at den finnes der. Parfymehusene oppgir (naturlig nok) langt fra alle notene.

Black Tie er lansert som en herreduft, men er utsøkt på damer også. Så fort den var på huden, forsto jeg at dette var noe helt spesielt. Overraskende moderne og særdeles sensuell, spesielt med tanke på en bedrift med konservative tradisjoner.

Oud var det aller første jeg tenkte på, med den typiske medisinske åpningen. Sammen med sitrus og det jeg tror er geranium. Kraftig og skarpt i noen sekunder, inntil eksotisk honninglignende safran myker opp stemningen. Et hjerte av blomster og krydder, hvor rose og safran tar hovedrollen. En ørliten undertone av tuberose og vanilje. Det hele går ned til en ulmende base av valnøtter, galbanum, sandeltre og patchouli. Galbanum gir et snev av mystisk røkelse i basen av edle tresorter, med en undertone av patchouli. Rosene henger med, myke og sensuelle, på grensen til “superdirty”. Kan virke svært maskulin, men føles superfeminin på meg.

Black Tie holder seg tett inntil huden, som en skreddersydd skjorte. Elegant på en mann, og svært besnærende på en dame. Det oser av eksklusive råvarer og kvalitet ut til fingerspissene. Jeg har vært nær ved å klikke meg inn på Luckyscent eller Ausliebezumduft. Jeg MÅ ha, men skal nøye meg med den største decanten fra Theperfumedcourt. Kanskje jeg kan få tak i den ved neste storbytur. 

Bilde 1: blog.zoozoom.com  Bilde 2: luckyscent.com

De forskjellige parfymehusene har ofte sitt eget særpreg. Ormonde Jayne er engelsk kvalitet og luksus, og har spesialisert seg på å bruke duftessenser som ikke er av de vanligste i parfymeindustrien. Selskapet ble grunnlagt av Linda Pilkington, som også har komponert alle duftene. 

Ormonde Jayne ble en stor overraskelse, og skiller seg virkelig fra det meste jeg har testet. Har fem forskjellige prøver her, og de har merkbar tilknytning til hverandre. Jeg er litt for rask nå, og burde testet flere ganger, men det kan virke som Ormonde Jayne kriger med kjemien min. Tror ikke de er ikke skapt for meg, men skal ha et stort pluss for orginalitet og flotte råvarer. Jeg KAN komme til å forandre mening, siden de tilhører kategorien som trenger litt tilvenning (har Montale friskt i minne). 

Ta’if rose er en Damask rose fra Arabia. Byen Ta’if stiger 5000 m over kysten av Rødehavet, med utsikt over den arabiske ørkenen. Er kjent for sine plantasjer av Ta’if rose. 

Rosebildet på toppen er litt ironisk, siden jeg ikke kan kjenne noen typisk dominans av rose i Ta’if. Jeg ble anbefalt å teste Ta’if, siden den går for å være spesiell blant roseduftene. Leste ingenting på forhånd, og forventet meg en varm og fyldig godsak. Ble derfor nesten slått i bakken av en superpepret og kjemisk åpning. Store mengder med safran og rosa pepper, kombinert med bitter sitrus og fruktig fersken. Veldig søt på en syrlig måte, og til de grader medisinsk. Lurte en stund på om jeg hadde forvekslet prøven med en oud fra Montale.  

Hvor er så rosene? De er der, men godt kamuflert av kjølige hvite blomster. En ”sursøt” floriental, men ingen typisk roseduft. Lalique – Le Parfum og Guerlain – Nahema dukker opp i tankene mine. Le Parfum er ganske lik faktisk, mens den varme basen kan minne litt om Nahema.

Rosene kommer mer til sin rett i den orientalske varme basen. Det hele tørker inn til det typiske amber/vanilje/tonka som ofte kjennetegner orientalske dufter. Sitter bra lenge på huden, og går fra å være kjølig til en varm sensuell duft. Ingen “dirty” roser her, men sensuell på et litt dannet vis. 

Jeg har testet to-tre ganger nå, og blir mer fortrolig for hver gang. Neppe noe jeg kommer til å kjøpe noen gang, men det ligger en utsøkt klasse over Ta’if.   

Bilde 1: picasaweb.google.com  Bilde 2: talkingmakeup.com

Jeg klarer ikke å holde meg unna rosene, og nå har jeg kanskje funnet en som kan passe for rosepingler som meg. Det finnes så mange flotte rosedufter, men de fleste blir grusomme på meg. Det kan nesten virke som Brulure de Rose passer for de som ikke er så glad i rosedufter.

Brulure de Rose er en ganske søt gourmand rose, uten å være for klissen og sukkersøt. Det kjennes riktignok ut som rosene er dyppet i honning og pudder, men de ligger i en varm orientalsk base som gir en sensuell dybde.  

Aromatisk og en smule grønn i starten, nesten som en umoden rose. Deretter blomstrer rosen for fullt, myk og ekte, uten det stikkende og tunge jeg forbinder med mange rosedufter. Rosen tørker inn med varm amber, tre og vanilje. Har et ganske så besnærende hint av røyk og krydder. Ender opp pudret og varm – tildels mørk og særdeles sensuell. Kan nok minne litt om en varm og søtlig roselikør. 

Jeg sitter med nesa klistret i armen! Klarer ikke å la være å sniffe, og har vel aldri opplevd en mer behagelig rose tror jeg. Rose er ofte dominerende og kraftig, og slår ut andre duftnoter. Rosen i Brulure de Rose er tydelig men dempet, og tillater de andre notene å vise seg også. 

“Eksperiment rose”  begynner å bli ganske innviklet nå. Montale  Black Aoud og Aoud Rose Petals er gode kandidater. Har vel lurt litt på L’artisan – Voleur de Roses også. Brulure de Rose er den desidert mest feminine, og er lagt til på ønskelisten.  

Flaskebilde: parfumerie-generale.com/uk

Jeg holder fortsatt på med rose! Montale har fasinert meg, og jeg kan ikke gi meg før jeg har prøvd flere. Mange av duftene hans er basert på rose i forskjellige varianter, og en av dem må da være egnet for meg også. Mens Black Aoud er den dirty maskuline rosen, er Aoud Rose Petals mer ren og vakker. Ikke helt uskyldig den heller riktignok. Jeg gikk rundt på Kiwi i dag og handlet mat (det kjedeligste jeg gjør). Snuste på armen min og smilte fraværende. Datteren min påpekte at jeg så ganske dum ut egentlig, der jeg går og snuser på min egen arm .. Hun kan nok ha rett i det, og jeg gjør det ganske ofte tror jeg. Denne gangen var det Aoud Rose Petals.

Aoud Rose Petals har også Arabisk aoud i seg, men ikke like mye som enkelte andre Montale dufter. Aoud merkes best i starten som noe skarpt og medisinsk. Deretter åpenbarer det seg en nyutsprungen delikat rose, og den er mørk rød. Det er en klar kontrast mellom aoud og rose, mens det i Black Aoud går mer i ett. Rosen varmes opp av fyldige tresorter og amber, med en lett krydret undertone. Føles fløyelsmyk og søtlig på huden, og gir en veldig eksotisk følelse. Den ender opp som en klar og ren rose, og typisk for Montale, sitter den minst til neste dag. En veldig følelsesladet og sensuell duft som like gjerne kunne hatt betegnelsen “kjærlighet på flaske”

Bilde fra parfumsraffy.com

Her kommer en av de råeste parfymene jeg har opplevd. Fikk en prøve for noen uker siden, og oppdaget nå at jeg faktisk hadde en fra før ..  Jeg har nok snust litt, og lagt den vekk i full forskrekkelse! Montale må testes litt grundig over tid, siden de er ganske kraftige og spesielle i forhold til mye annet. Det kan bli mange elsk/hat opplevelser underveis. Både “hagenpahytta” og jeg tester ut Montale om dagen, med litt skrekkblandet fryd tror jeg.

Montale ble til i 2001 da Pierre Montale begynte å lage parfyme for arabiske konger, dronninger, sultaner og prinsesser i Saudi Arabia. I 2003 åpnet han sitt første “showroom” i Paris, og offentliggjorde sine fantastiske kreasjoner for Vesten. Han kombinerer østlige essenser med edle tresorter, frankiencense, balsam, amber, cedar, blomster (spesielt rose), søte noter som Turkish Delight og krydder fra hele verden. De edle duftene er svært konsentrerte, og sitter lenge lenge på huden. Parfymene er laget etter inspirasjon og kjærlighet til duftene fra Østen og Arabia gjennom tidene.

Aoud (Agarwood) er en harpiks som kommer fra Aquilaria treet. Det er en eksklusiv ingrediens som går igjen i Montale’s dufter.  Når Aquilaria treet angripes av sopp, produserer det en spesiell og aromatisk harpiks. Den sjeldne harpiksen har lenge vært brukt i røkelse og parfyme i Midtøsten, og er den dyreste ingrediensen som brukes i parfymeindustrien. Det er vanskelig å beskrive duften av Agarwood, siden det ikke ligner på noe annet. Skarpt, tørt og litt medisinsk, og det fungerer særdeles gunstig i kombinasjon med rose. Det kreves litt tilvenning for å sette pris på det.

Når det dreier seg om parfyme, er jeg egentlig en rose-hater! De blir som regel feil på meg, spesielt de duggfriske og rene som gir følelsen av nykuttede roser. Jeg må ha rosedufter som enten er litt søte og myke, krydret, mørke, og helst ganske “dirty” eller mandig.

Black Aoud er et farlig beist med en dramatisk råhet. Parfyme med “Black” i navnet er ofte forbundet med noe forbudt eller mystisk. Akkurat i Black Aoud er ikke Agarwood det mest fremtredende. Rød mørk rose er i sentrum, i en fasinerende kombinasjon med lær, tre og Agarwood. Starten kan være sjokkerende besk, medisinsk og skarp. Jeg fikk bakoversveis første gangene, men nå nyter jeg den kraftfulle åpningen. Jeg tror Agarwood merkes best i starten, sammen med tungt lær. Heftige saker, men vær tålmodig, og etter 10 minutter er det nede på et behagelig nivå. Roser tar over styringen, og da mener jeg ikke de duggfriske som kommer rett fra hagen. Denne rosen er varm og av de dypeste røde. Vill og vakker, uten å ta helt overhånd. Perfekt blandet med animalsk lær og patchouli, og er ikke spesielt tung når det kommer til stykket. Lett krydret, men ingen krydder dominerer. Black Aoud blir mykere og rundere, og utvikler en lett sødme. Supersensuell, narkotisk og personlig, og har en utsøkt kvalitet og holdbarhet på huden. Jeg nyter den selv i sol og varme, og den sitter på huden helt til neste dag. 

Det tok litt tid, men nå er jeg avhengig. Jeg må ha den, men skal nøye meg med de to prøvene en stund. Det er ikke store mengden som skal til, så de varer nok en stund. Jeg kunne også tenkt meg L’artisan – Voleur de Roses , som også er en litt barsk mandig rose.   

Flaskebilde: Parfumkafe.it

Endelig har jeg prøvd Rose Poivree fra The Different Company. Jeg synes rosedufter kan være “vanskelig”, og har vært på jakt etter den perfekte. Foreløpig sitter jeg igjen med to favoritter: Rose Poivree og L’Artisan sin Voleur de Roses De er begge unisex, litt krydret og tildels litt “dirty” mørke rosedufter.

Rose Poivree er laget av Jean-Claude Ellena. Han er nesen bak utrolig mange flotte dufter, bl.a fra Hermes, Acqua di Parma, Frederic Malle, The Different Company og L’Artisan Parfumeur. I følge TDC brukes det Damascus roser fra middelhavsregionen. De høstes mellom mai og juli, og det brukes 50 kg rosekronblader for å fremstille 250 ml Rose Poivree. Det merkes på kvaliteten, og det er selvfølgelig en ganske kostbar duft.

Jeg har vondt for å takle rosedufter. De blir ofte tunge og heftige, eller for skarpe. Noen blir for feminine og blomstrete, eller blir som en pudret “gammel dame”. Nå har jeg altså to kandidater, Rose Poivree og Voleur de Roses. De er ulike i starten – Da Rose Poivree er fyldigere, søtere og pepret, mens Voleur de Roses kjennes mer klassisk, renere og bittersøt. De ender faktisk opp forholdsvis like ( Voleur de Roses er noe syrligere), og de er begge svært spennende.

Rose Poivree føles dyr og ekte - En miks av varm pepret rose og mykt gress. Jeg blir ofte uvel av rosedufter, men denne er så behagelig at den virker beroligende. En “dirty” mørk rose som ikke blir tung, takket være behagelige innslag av myke vegetabilske noter. En ganske uvanlig roseduft, men svært spennende og sensuell. Den sitter bra lenge på huden. Elle melle ..

The Different Company har en av mine favoritt irisdufter: Bois d’Iris 

Rose Poivree finnes på Heaven Scent i Oslo, og utenlandske nettbutikker.

Duftnoter er hentet fra TDC 

The Body Shop lanserer ny duft i forbindelse med St. Valentines dagen. Maroccan Rose er en roseduft, mikset med vanilje, krydder, sitronolje og musk. Samme duft finnes i produkter til kroppen.

Jeg har ingen dufter fra The Body Shop selv, men tror nok det finnes enkelte bra dufter der. Sist jeg var der på snifferunde, falt jeg for en herreduft – White Musk for Men. Flere damer burde prøve herredufter (eller unisex). La dere ikke skremme av de maskuline flaskene.

Kan fort bli litt forvirret av navnene på roseduftene fra L’Artisan – Drole de Rose og Voleur de Roses, men de har iallefall lite til felles. Olivia Giacobetti har laget Drole de Rose, og mange andre dufter fra L’Artisan. Hun står også bak mye annet jeg liker, bl.a Hiris fra Hermes og Philosykos fra Diptyque.

Rosedufter kan være både veldig skarpe eller kvalmende tunge. Det finnes ikke snev av skarpe kanter i Drole de Rose. Tvers igjennom myk og feminin, på et svært sjarmerende vis. Den minner om duften av eksklusive leppestifter og babypudder. Mange sammenligner den med Lipstick Rose fra Frederic Malle.

Drole de Rose er en smakfull sart rose som nærmest smelter inn i huden. Pudret mild rose som får selskap av kandiserte hvite fioler og iris. Rosen blekner, og søtes med mandel, honning og anis. Et snev av lær i basen, gjør duften varm og sensuell.

Drole de Rose er for meg en underlig miks av “dirty” og uskyldig rose. Den er deilig og behagelig, men sitter dårlig på huden min. Det virker nærmest som jeg sluker hele duften. Derfor står den heller ikke på ønskelisten min. Passer for de som vil ha en myk og sart roseduft.

Spennende roseduft som kan brukes av begge kjønn, og etter min mening en av de beste fra L’Artisan. Voleur de Roses er laget av Michel Almairac, som bl.a står bak mange eksklusive dufter fra Bond no 9.

Jeg har vært litt på jakt etter den perfekte roseduften, men vet ikke om jeg noen gang finner den. Voleur de Roses er iallefall en spennende kandidat må jeg si. Vanligvis er rosedufter temmelig feminine, og ganske uegnet for menn. Voleur de Roses kan fint brukes av menn, og er ingen typisk roseduft.

Åpningsfasen er det eneste jeg ikke synes så mye om. Den åpner tørr og grønn, med noe som minner om skarp medisinsk kamfer. Utviklingen på huden er spennende, hvor den gradvis blir søtere og ekstremt sensuell. En kamp mellom patchouli og rose - Faktisk mengder av patchouli, som i dette tilfellet er lett å bære. Det minner ikke om en uskyldig frisk rose fra en solfyllt hage. Mer en våt, overmoden og mørk rose, som er slått i bakken av et forrykende tordenvær. Med mørke truende skyer, ligger den der, sammen med jord og blader. Et fruktig innslag av plomme setter en spiss på det hele.

Jeg får nye inntrykk hver eneste gang jeg prøver denne. Synes det er typisk for L’Artisan, at de bør prøves flere ganger. Voleur de Roses står høyt oppe på ønskelisten min. Det kunne forresten vært interessant å prøve den på en mann – Det må jeg teste ut!

Minner om at 5 gratis prøver kan bestilles direkte fra L’Artisan Parfumeur  Kun $7 i porto.