Jeg kunne ikke dy meg .. Den vakre skapningen på bildet over er altså Pierre Guillaume, mannen bak Parfumerie Generale. Han står bak utformingen av alle duftene, og det er nesten grunn nok for å anskaffe flere flasker ..

Vel vel, over til saken! Felanilla er en myk og pudret oriental, med animalske tendenser. Det jeg hittil har testet fra Parfumerie Generale, har startet med å forundre meg, og endt opp med å erobre meg. Den fyldige og luksuriøse essensen har virkelig klart å trollbinde meg, og jeg skriker etter mer. 

I går satt jeg med Felanilla og Cadjmere på hver sin arm, og de er fantastiske på ulike sett. Mens Felanilla er den sensuelle dype “koseduften”, er Cadjmere en raffinert og pikant treduft. For meg var det lettest å falle for Felanilla, mens Cadjmere har vokst seg kanskje enda høyere ved flere tester.

Felanilla åpner med søt og tydelig safran, sammen med kjølig myk iris. Underlig og litt besk i starten, og fikk meg til å tenke på et uferdig bakverk. ”Hay absolute” er en ekstrakt som blir til ved destillasjon av tørket høy. Det er gjerne en blanding av forskjellige gress-sorter, og duften er søt og tobakkslignende. Ganske orginalt, men svært behagelig og aromatisk. Varm essens av tørket høy og dype noter av banantre utvikler seg mørkt og woody, men er likevel pudret og myk. Felanilla ender opp brennhet og sensuell i en vanilje oriental. I bakgrunnen lurer en animalsk råhet, som setter en spiss på det komplekse og komfortable.

Jeg snuser som besatt, og vil ha mer  

Bilde 1: lessenteurs   Bilde 2: luckyscent.com

Christine har oppfordret meg til å skrive et innlegg om vaniljedufter, noe som var en god idé på denne årstiden. Høsten er over oss, og vi forbereder oss på en lang sesong med kulde. Jeg er en frysepinne som elsker sol og varme. Mens jeg venter på på våren, koser jeg meg (så godt jeg kan) med fyr på peisen, stearinlys og vinterparfymene mine. Vaniljeduftene kan virkelig gi varme i en frossen sjel.

De aller fleste kan bruke en form for vaniljeduft, enten det er av den woody typen, gourmand, oriental eller en lett vanilje floral. Noen dreier seg nesten kun om vanilje, mens andre kan ha en dominans av vanilje. Vaniljedufter har gjerne mer eller mindre preg av pudder og røyk.

Noen typer parfyme er best på avstand, mens vaniljedufter er deilige å grave nesa ned i. Vanilje er veien til mannens hjerte, og får øynene deres til å gå i kryss. Glem alt som heter feromoner – Vanilje gjør bedre nytte. Tror kanskje de opplever det som mykt og kvinnelig, trygt og søtt. Christine hadde en utmerket forklaring på dette: Det minner dem om pupper = morsmelk og mamma  

Vanilla gourmand: De søte, fyldige og fruktige som minner om desserter, vaniljeis, bakeri osv. Deilige å snuse på, men kan for mange være uaktuelt å ha på seg som parfyme. Kan bli for mye av det gode for enkelte, men smak og behag. Comptoir Sud Pacifique har mange innenfor kategorien. Amour De Cacao, Caramel Sunset, Coco Extreme, Vanille Abricot (populær), Vanille Mokha, Vanille Extrême og mange flere. Acqua de Zucchero fra Profumum Roma er en deilig eksklusiv sak, mens Pink Sugar fra Aquolina er ganske lik og koster bare en brøkdel. Lolita Lempicka og Vittoria Apuana fra Profumi del Forte (Heaven Scent) er også gode eksempler.

Vanilla Oriental: Da tenker jeg på de litt mer sofistikerte, som gjerne er kombinert med amber, tre og eksotiske blomster. Nr 1 må være Shalimar fra Guerlain. Den finnes i flere varianter, hvis orginalen skulle bli for heftige saker. Jeg liker godt Shalimar Light, mens den nye Eau de Shalimar er en enda lettere og mer modernisert utgave. L’Heure Bleue er en nostalgisk pudret vaniljeduft av myk feminin karakter. Dior Addict og Hypnotic Poison kan vel også regnes for egnede kandidater. Must de Cartier (i ren parfyme) er en utsøkt oriental med en god porsjon vanilje. Har ikke prøvd den på mange år, men får den ikke ut av hodet. L de Lolita Lempicka er en bittersøt og populær utgave. Har aldri testet den ordentlig, men både den og Cinema fra YSL er svært sensuelle og søte utgaver. Skal det være vrient å få tak i, er Angélique Noire fra Guerlain den rette. Finnes kun i 68 Champs Elysées boutique i Paris, men kan bestilles derfra også.

Woody Vanilla: De mørkeste og tørreste, med mye preg av trenoter. Noen av disse er unisex. Serge Lutens - Un Bois Vanille er en herlig mørk vaniljeduft. Ganske søt med brent sukker, men tørr og woody. Den tipper aldri over til å bli tung og oversøt. Mye røyk gir et elegant preg. Guerlain’s Spiritueuse Double Vanille skal også være woody, med røyk og røkelse. Har lest mye positivt om Vanille Exquise fra Annick Goutal også. Jeg har vært veldig uheldig med de få jeg har prøvd fra Goutal. De har minnet stygt om gammelt blomstervann fra vase, derfor har jeg unngått å teste flere.

Har hengt meg litt opp i Le Labo – Vanille 44. Den har navnet sitt siden den inneholder 44 duftnoter. Bvlgari Black er verdt å nevne, men er på vei ut av produksjon. Fortsatt enkel å få tak i riktignok. Montale Bois Vanille er veldig woody, og har mindre vanilje enn navnet tilsier. De nyeste prøvene mine fra Parfumerie Generale kan være egnede kandidater her: Cadjmere og Felanilla. De er utsøkte, og nærmere beskrivelse kommer.

Floral Vanilla: Da tenker jeg hovedsaklig på lette blomsterdufter med mye vanilje. Vanilia fra L’Artisan Parfumeur var det første jeg tenkte på. Transparent vanilje floral med “smoky” undertone. Christine sier den er utgått, og hun kjøpte den siste flasken på Heaven Scent. Da er det vel bare den nye Havana Vanille som gjelder, men er ganske ulik ifølge Christine.

Hermèssence Vanille Galante er en vakker lett vaniljeduft. Delikate blomsternoter av ylang ylang, og mild som krem. For meg er dette en vaniljeduft som passer om sommeren. Ellers står det litt stille for meg når det gjelder lette vanilje/blomsterdufter. Kom med forslag! 

Alle kategoriene sklir jo litt over i hverandre, så det er ikke så enkelt å sette i bås. La Maison de la Vanille  er et artig merke med kun vaniljedufter. Her bør det være noe for enhver smak. Vanille Divine des Tropiques, Vanille Fleurie de Tahiti, Vanille Givree de Antilles, Vanille Noire du Mexique og Vanille Sauvage de Madagascar. Jeg har lest mye positivt, og har en prøve på Vanille Givree de Antilles. Litt gourmet er den nok, men tipper ikke helt over. Søt og smoky, og meget behagelig å grave nesa ned i. De fem forskjellige duftene kan også kjøpes i sett med små flasker (bildet øverst).

Nå vil jeg gjerne ha litt diskusjon om vanilje her