VELDUFTENDE

Selv om oud har blitt en trend , ble jeg nok litt overrasket da Caron kom med sin versjon. Caron er et gammelt parfymehus med franske tradisjoner, og jeg ventet meg ikke en tilnærming til Østens mystikk. Alt i alt er parfymekunsten noe som er hentet fra Østen, der det har foregått helt tilbake fra faraoens tid. Flere av Caron sine lagdelte orientalske dufter, kunne like gjerne vært en typisk arabisk Attar. Hadde likevel ikke ventet at de slang seg på oud-bølgen.

Er glad de gjorde, siden Secret Oud er en lekker orientalsk komposisjon. Den hører til “Paris Exclusives”, med dertil pris, men er verdt hver en krone. “Paris Exclusives” ja, men var å finne både på Les Scenteurs og Harrods. Både sniffing på flasken og papir var beskt og nesten frastøtende. Merkelig nok tok jeg en dusj på huden også, og det ble ikke kjærlighet ved første sniff her heller. En god stund etter jeg forlot butikken, åpenbarte skjønnheten seg.

Vi er vel generelt fasinerte av Østens mystikk. Tusen og en natt, Arabian nights og ørken i solnedgang, er iallefall noe som gir meg gåsehud. Secret Oud er raffinert, elegant og moderne, og møter Østens mysterier på sitt eget franske vis.

Har lurt litt på hvorfor Secret Oud virker så besk i starten. Det er en veldig raffinert form for oud. Som om den er lagret over lang tid, og utviklet seg til noe fint og fornemt. Virker som safran er med på å skape et bittert og medisinsk preg, og jeg liker det stadig bedre. Føles fresh, delikat og superelegant.

Utviklingen på huden er nydelig, hvor sødmen kommer snikende, og de skarpe kantene avrundes av vanilje og vakre blomster. Det er orientalsk på en veldig sofistikert måte, men gradvis utvikles mystikken. De som virkelig er fan av ren arabisk oud oil, vil sikkert riste oppgitt på hodet. Men for oss pingler, er Secret Oud er en luksuriøs lytelse som gir oss mer enn nok av mysterier. Samtidig merker jeg nærheten til den berømte Caron-basen  (Mousse de Saxe). Secret Oud er et særdeles vellykket møte mellom øst og vest.

Secret Oud fortsetter å tone seg ned på huden. Blir sensuell og myk, men aldri for tung. Oud og safran fresher opp den orientalske basen av amber, patchouli, sandalwood og et hint av lær. Kan virke som en modernisert og søtlig tvist av Tabac Blond + oud. Har akkurat passe sillage, og sitter på huden helt til neste dag. Merkes da best i en ren og elegant form for patchouli.  

Bilde 1: fineartamerica.com

JAAAA L’Artisan – Dere har laget en nydelig og sensuell oud parfyme, og selv den mest pinglete nordmann kan tolerere den. Jeg har lært meg å takle flere oud dufter fra Montale, men klarer slett ikke alle. Al Oudh passer for mange flere, og har en akkurat passe dose av mystikk og eksotiske inntrykk. Tross flere heftige ingredienser, virker den transparent og lett fordøyelig.

Bertrand Duchaufour er mannen bak duften, og dette må være noe av det mest eksotiske han har laget. Ellers har han gjort mye bra arbeid, se liste her. Oud har virkelig vært i skuddet dette året, og flere sentrale nisjemerker har laget sin egen variant. Duftene har en sammensetning som gir oss følelsen av Orientens rikdommer. Vi europeere lar oss fasinere av mat, røkelse, krydder, duft og smak fra den arabiske verden.

Al Oudh er den frekkeste duften fra L’Artisan. Slett ikke tung eller voldsom på noe vis, men svært sensuell på en sofistikert måte. Fortsatt i typisk L’Artisan stil, og det er vel riktig også. Enkelte på Basenotes er skuffet, og ville hatt en mer kraftig og kompleks oud. Jeg er ikke enig, og mener de da kan holde seg til Montale og Arabian Oud osv. L’Artisan har laget en oud light, som passer for folk flest.

Al Oudh åpner litt skarpt og medisinsk, med oud, safran, rosa pepper og sitrus. Langt fra like aggressivt som bombene fra Montale. Karve stikker seg litt ut i starten, men søtes opp av tørkede dadler og en nydelig myk rose. En tydelig animalsk undertone av lær og civet, uten å dominere. Basen er varm og krydret, med tydelig sedertre og superkremet sandeltre. En passe mengde myrra og røkelse gir mystikk, og vanilje og tonkabønner gir sødme og fylde. Tørker inn til en supersensuell karakter, men virker også svært sofistikert. Helhetsinntrykket er en forholdsvis tørr treduft, som sitter greit lenge på huden til L’Artisan å være. Velbalansert og behagelig, og har mer enn nok til å gi oss Østens mysterier på en flaske. 

Velkomponert og nydelig duft som har presset seg inn høyt oppe på ønskelisten min. Vet ikke om Heaven Scent har fått den inn enda, hvis ikke kan dere bare glede dere   

Bilde 1: shamsidances.com,  Bilde 2: Nyhetsmail fra artisanparfumeur.us

Så er jeg plutselig i gang med oud og Saudi Arabia igjen, og takk til Helge og Jorid for prøven med edle dråper. Jeg har lånt bildet deres også, med den fantastiske flakongen (som har eget staselig hus). Helge slo til med eksklusivt innkjøp i London tidligere i høst, og var heldig med halv pris på kjøpet. Jeg svever et sted mellom stjernene akkurat nå, med en rus av mystikk og varme. Snuser og sniffer på håndleddet, og glemmer vinter, snø og kulde.

Jeg var også innom Arabian Oud i Oxford Street tidlig i høst. Det så meget dyrt og eksklusivt ut. Snuste forsiktig på et par flakonger som inneholdt et noe heftig materiale, og rygget forsiktig ut av den stilige butikken. I ettertid kan jeg nok angre på det.

Aziz Al Jasser startet en liten butikk i 1982, beliggende i Riyadh – Hovedstaden i Saudi Arabia. Hans talent for å blande orientalske parfymer trakk kunder fra hele landet. I dag blir han regnet for en av de største distributører av parfyme, med sine 480 (2006) egeneide parfymebutikker.

Oud kan være hard kost for nordmenn, men jeg tror kvaliteten på råvarene (og mengden) har stor betydning. Billig oud = hodepine på flaske, og det sies at oud egner seg enda bedre i varmt vær. I det hele tatt kan parfymeoljer fra Midtøsten være kraftige saker, så det gjelder å finne de litt snille utgavene.

Ronaq er en tradisjonell parfymeolje, produsert i Saudi Arabia. Forførende myk og sensuell, og overrasket meg stort med sin noe forsiktige framtoning. Så kraftig at den sitter på huden helt til neste dag, men slår heller ikke ut håret så det fører til besvimelser eller migreneanfall. Lar seg assossiere med varm ørkenvind i gyllen ettermiddagssol.

Ronaq kan tildels settes i samme kategori som Amouage Epic Woman , men har langt mindre røkelse. Serge Lutens – Ambre Sultan dukker også opp i mine tanker, med sin besnærende sandalwood.

Ronaq åpner med en heldig kombinasjon av oud og safran. Noe skarp og medisinsk i starten, men bare barnematen i forhold til Montale. Virker mye rundere i kantene, og safranen er som søt krydret honning. Et hint av sitrus veier opp for de tyngre notene, noe som gir et mindre voldsomt inntrykk. Det tar en stund før jeg oppdager den vakre rosen. Den er dyppet i honning, og virker varm og krydret. Jeg er en stor tilhenger av mimosa, og gjenkjenner det lette fruktige preget det gir. Sandalwood bruker tid på å utvikle seg, fra å være varm og kremet, til å bli brennhet. En behagelig og søtlig base av tobakksblader, krydder og sandalwood. Blir dypere og tørrere jo lenger den sitter, og dagen etter er huden fortsatt varm av krydder og sandalwood. 

Ronaq er kraftig, men likevel lett å bære. En særdeles heldig balanse av lette og kraftige noter, hvor de sarteste notene faktisk klarer å hevde seg. En supersensuell duft som holder seg tett inntil huden. Aner ikke om den er ment som dame- eller herreduft, men fungerer iallefall fint som unisex. Når det gjelder kategori oud/sandalwood, er Ronaq av det mest fantastiske jeg har testet. 

Ronaq finnes i  Arabian Oud Shop online , og mulig i butikkene deres.

Bilde 1: tubablag.blogspot.com/ , Bilde 2: sharjahmegamall.com , Bilde 3: algeria.com

Når vi først er inne på woody, er Corso Como en god kandidat som passer til årstiden. Egentlig skulle jeg legge roser og oud på is, men Corso Como er først og fremt sandeltre, røkelse og hellige templer.

10 Corso Como er et italiensk motehus med hovedbase i Milano. Oliver Gillotin fikk oppgaven med å lage en parfyme som skulle være et flaggskip for motehuset. Corso Como er et utmerket resultat av moderne tenkning og gamle tradisjoner. 

Jeg fant bilde av et bortgjemt hindu tempel. Mystisk og vakkert ligger det der i solnedgangen. Corso Como gir assossiasjoner alt fra eksentrisk og moderne til gamle templer. Den legger seg myk og varm langs huden, og jeg føler en aura av mystikk rundt meg. Kommer litt ned på jorda igjen når en kollega sier den slett ikke passer for meg ..

Corso Como åpner litt bittert og medisinsk av oud, men i langt mindre grad enn de mer utpregede oud parfymere. Myk sødme kommer samtidig med kronblader fra mørke roser og geranium. Som vanlig er kombinasjonen av oud og rose vellykket, og i dette tilfellet svært velbalansert og behagelig. Kjernen i det hele er sandeltre og smoky røkelse (frankincense). Sandeltre kan ofte føles kraftig, men viser seg her som en svært myk, pudret og kremet variant. Frankincense er den noten som mest får oss til å tenke på gamle templer og katedraler. Vetiver deltar ved å skape harmoni og forsterke preget av røkelse. Corso Como ender med myk og tørr sandeltre og musk. Nærmest smelter sammen med huden, og føles svært sensuell og komfortabel. Den lille dosen med oud har lang holdbarhet på huden.

Corso Como blir ofte sammenlignet med Hotel Costes og Diptyque – Tam Dao. Sistnevnte kan jeg ikke uttale meg stort om, men kanskje noen andre kan? Costes er for meg mer transparent og maskulin, og har et skarpere medisinsk preg. Corso Como er lansert som en dameduft, men kan fungere fint på menn.

Tempel duften er satt opp på en-mulig-kandidat-listen. 

Bilde 1: flickr.com  Bilde 2: luckyscent.com

Jeg prøver bevisst å styre unna de mest eksklusive merkene. Kan fort bli en fryktelig dyr affære. Er allerede innblandet i Chanel Exclusifs, og den ene flasken jeg har, ønsker seg selskap fra flere. Amouage koster nærmere 1500,- for 50 ml (storby), og hvis den bestilles fra utlandet blir det mye mer.

Hans Høyhet Sayyid Hamad bin Hamoud al bu Said hadde en drøm om å spre den store arabiske kunsten med parfyme ut i regionen. Amouage er et luksuriøst parfyme hus, etablert i Oman 1983 av sultanen av Oman. Amouage bruker tradisjonelle ingredienser fra Midtøsten, som oud, røkelse, musk, rose og krydder. Parfymene er imidlertid utviklet av de store kjente parfymørene fra Hermes, Dior, Rochas osv

Vel, nå er jeg innblandet i en prøve av Epic Woman, og jeg ble vel ikke akkurat skuffet. Det er flere enn meg som er litt opptatt av oud for tiden. Skremmende morsomt og veldig eksotisk. Jeg drømmer meg inn i en verden av sultaner og vakre prinsesser, og jeg kan vaske det av når jeg vil tilbake til Norge. 

Epic Woman virker konsentrert, og gir en luksuriøs følelse med råvarer av høyeste kvalitet. Det dreier seg mest om oud, røkelse og rose, og har en supersexy karakter (nesten litt dyrisk). Epic er en betegnelse som ofte brukes om et langt fortellende dikt. Hadde jeg vært mer lyrisk anlagt, kunne jeg fått en særdeles spennende historie ut av denne flasken ..

En skarp, krydret og pepret start som virkelig river i nesa. Så skarp og medisinsk at det nesten tipper over til kamfer. Oud, rosa pepper og sort te i en kraftig krydderblanding. Trenger litt tid for å tilpasse seg huden, men mykes opp av vakker rose, kremet jasmin og varm kanel. Rosen er dyp rød og søt, og har ikke et snev av grønt eller skarpe kanter. Gjør seg særdeles godt sammen med oud og krydret røkelse. Tørker inn med mildere krydder og varmt sandeltre. Litt dirty patchouli, men ikke spesielt merkbar. Iris rot er jeg ikke i stand til å gjenkjenne her. Ender opp myk og sensuell, og røkelse (frankincense) følger med hele veien.

Epic Woman er fyldig og gjør seg bemerket. Har en fantastisk holdbarhet på huden. Hvis det er full klaff, er den verdt pengene. 

 Amouage Jubilation 25 

Bilde 1: luckyscent.com, Bilde 2: aftenposten.no Bilde 3: Merlore.com

Oud (Aoud, Agarwood) har en svært særpreget duft, og forbindes gjerne med parfyme og røkelse fra Arabiske land og Østen. Den eksklusive ingrediensen kommer fra verdens dyreste tre – Aquilaria treet. Når trærne angripes av sopp, utvikles en aromatisk harpiks i kjernen av stammen. Viser seg som mørke felt, som graves ut og destilleres.

Duften av oud er kraftig, søtlig og medisinsk. Svært kompleks og sensuell, men kan bli litt for mye for oss som ikke er oppvokst med det. Jeg foretrekker litt små doser, og helst kombinert med andre dufter.

Montale har mange flotte varianter med oud, men det kan nesten virke som “alle” skal ha en oud duft nå. Oud Wood fra Tom Ford, Oud 27 fra Le Labo, Pure Oud fra By Kilian, Nomaoud + Aoud The Nuit fra Comptoir Sud Pacifique og Midnight Oud fra Juliette Has A Gun. Til og med L’Artisan er nå ute med Al Oudh. 

Agarwood har ikke vært en vanlig duftnote i vestlige parfymer, men helt ukjent er den ikke. Bl.a herreduften M7 fra Yves Saint Laurent inneholder oud, og den kom ut i 2002. 

Jeg lurer litt på om Montale har startet hele oud bølgen. Montale er veldig populært, og har vært mye diskutert rundt på forum og blogger.