VELDUFTENDE

Jeg har virkelig hatt noen skuffelser på parfymefronten. Tenker da på alle de gangene jeg har vridd meg i forventning, og fått en skikkelig nedtur når jeg endelig har testet.  Denne gangen var forventningen nesten lik null, enda det er et av mine favorittmerker. Av alt jeg testet på siste London-tur, ble Bas de soie den største overraskelsen. Når jeg tenker på alle flaskene jeg har/har hatt opp gjennom årene, er det svært få som har betydd noe helt spesielt for meg. Noen få har fulgt meg i mange år, og Bas de soie vil bli en jeg ikke kan leve uten.

Sommerlige parfymer har aldri vært min sterkeste side, ofte fordi jeg synes mange blir for kjedelige. Jeg faller for orientalske “bomber” av det mystiske og eksotiske slaget (for det meste). På de varmeste dagene, tar jeg gjerne noen dusjer med DKNY Women . Bas de soie er kanskje ikke en typisk sommerduft, men fungerer slik for meg. Føler den hyller meg inn i en rolig og positiv aura, og virker kjølig, tørr og delikat. Den er kompleks og annerledes, men  tilstrekkelig lett og delikat til å være en sommerduft.   

Iris er dominerende, i en myk, såpete og pudret form. Det er vanskelig å beskrive hvor genialt den såpete retningen tar veien. Hyasintene har en vakker, brutal og stikkende duft, som bryter i den myke og pudrede irisen. Parfyme lar seg ofte assosiere med farger. Bildet øverst viser myk silke i fargen lys tåkeblå/lilla.

Bas de soie forandrer seg ikke mye underveis. Er skarpest i starten, med iris som er vakker og overveldende kjølig. Serge Lutens er ekspert på å tilføre noe som bryter med det vakre ( herlig uttrykk som er stjålet fra Marte) En liten mengde brutal hyasint skaper kontrast og spenning i skjønnheten. 100 % vakre dufter kan være greit nok, men de blir ikke like betydningsfulle i lengden.

De skarpe blomstene tar en mer kremet myk retning. De skarpe tornene avrundes, og det føles veldig delikat og rent. Basen blir noe woody, med musk og irisrot, men altså ingen nevneverdig forandring underveis. For meg har det bl.a blitt en perfekt duft på jobb, siden den føles oppløftende og delikat hele dagen. Holdbarheten på huden er altså bra.

Hvem som har laget Bas de soie vet jeg rett og slett ikke. Jeg tenkte automatisk på Christopher Sheldrake, men har lest at han ikke lenger er parfymør for Serge Lutens. Han jobber visst nå for Chanel, sammen med Jacques Polge. Jeg ble ganske sjokkert egentlig – Noen som vet noe mer om dette?  

Bilde 1: photobucket.com

Øyner et lite håp om vår, og i dag slår jeg helt om til noe romantisk og feminint. Type “good girl” duft, med den mykeste iris jeg har opplevd. Oppdaget Hilde Soliani da jeg fikk med en prøve på kaffe/tobakks duften Bell’Antonio i en byttehandlel. 

Hilde Soliani er innbygger i den lille elegante byen Parma i Italia. Kreativiteten hennes viser seg i malerier, smykker og kanskje aller mest i dufter. Som barn lærte hun å lage parfyme av sin bestemor, men prøver alltid å være nyskapende.

Jeg er jo (som kjent) svak for irisdufter, og lot meg sjarmere av Hilde Soliani’s “baby-iris”. Tross sin milde og myke fremtoning, er den merkbar på huden dagen etter. En vakker kremet floral, men likevel unik. Etter litt grubling, tenker jeg den minner litt om L’Artisan – Mimosa Pour Moi. En duft jeg liker, men som fordufter fra huden min etter fem minutter.

Il Vs Iris er altså ingen typisk iris, og kan sånn sett skuffe entusiaster av tørre woody irisrøtter. Ser den for meg på en hvit brud, eller kanskje en romantisk aften .. En myk feminin sak mange menn ønsker å kjenne på oss damer. 

Starter søt og behagelig på huden, med mandel og det mykeste lys grønne jeg kan tenke meg. Delikat iris og hvite blomster, men det er ingen “white floral”. Det føles gult og lysgrønt, med dominans av mimosa og mild mandel. Kremet jasmin forsterker det feminine, men holder seg i bakgrunnen. Pudret baby er vel noe av det deiligste som finnes, og viser seg her i en mer kvinnelig utgave. Tørker inn til ren hvit musk og en dråpe sandeltre. Myk og søt mandel henger med hele tiden, men virker aldri for mye søt. 

Dette var vakre deilige saker, og opplever sjelden at så milde dufter har god holdbarhet på huden. Jeg vil nesten se bort fra iris her, og heller tenke mimosa, mandel, hvit musk og babypudder.  Ja, jeg digger!

Bilde 1: bighugelabs.com  Bilde 2: luckyscent.com

Jeg må bare fortsette med Parfumerie Generale. Hodet mitt er nå fordreid av den sorteste Iris og det mest utsøkte lær. Cuir d’Iris kan være en skuffelse for de som elsker duften av iris. Dreier seg mest om lær, og har ingen typisk irisduft. Cuir d’Iris er en svært fasinerende kombinasjon, og er både vakker og litt ekstrem. 

Selv om hagen min er mest til bry for meg, er jeg faktisk litt opptatt av iris (både som blomster og parfyme). Tror jeg har syv forskjellige slag, og den ene er utrolig nok sjelden. For endel år siden kom en mann innom meg og ba på sine knær. Han sa iris’n min var veldig spesiell, og lurte på en rot. Jeg ble meget forundret, siden jeg trodde det var gladioler .. Mine hagekunnskaper har kommet seg litt etter det, og jeg duller faktisk litt med mine blomstrende skjønnheter.

Sort iris har jeg dessverre ikke, men du verden hvor fasinerende de er. Black Iris er Jordan’s nasjonalblomst, og er utrydningstruet. De har utviklet seg i en forblåst tøff natur, og de ville artene klarer ikke å tilpasse seg i en hage. Naturen har vært streng med bruken av sort i blomster. Det er underlig å se sorte blomster, men når det først inntreffer, er resultatet av største eleganse.

Cuir d’Iris har fått god kritikk, men jeg tror nok den egner seg mest for spesielt interesserte. Det er ikke en blomsterduft, men en tørr lærduft. Assossiasjoner om sort lær og sorte blomster passer utmerket, for det er en ganske rå og sensuell duft. Noe av det mest interessante jeg har testet på lenge, men ikke nødvendigvis noe jeg vil ha. Litt for rå og maskulin kanskje, og mer egnet for menn synes jeg. 

Mange av duftene fra PG har en fyldig søt base, mens Cuir d’Iris er lite søt og svært tørr. Starter med den mørkeste iris og det mest kraftfulle lær. Pudret iris balanserer og toner ned læret, som har en mørk og naturtro karakter. Det er eksklusivt skinn, og det er maskulint. Smelter sammen med huden og blir mykt, akkurat som skinn som har vært i bruk en stund. Krydret treverk og et hint at røkelse, men hele tiden er det lær som dominerer. Tørker inn til en orientalsk amber/vanilje base, med varm kakao og mørk vetiver. Sitter lenge på huden og er svært sensuell.

Om Cuir d’Iris føles maskulin eller feminin, avhenger av kjemien i huden tror jeg. Den virker forskjellig på meg hver gang jeg tester. Jeg veksler på mellom å være villt begeistret og betenkt. Kreativ og spennende, men heller ikke vanskelig å bære.

Bilde 1: sofeeshaschoice.blogspot.com

Ekstremt opptatt av vakre flasker er jeg vel ikke, men har irritert meg over den kjedelige refillflasken med Vol de Nuit. Er veldig fornøyd med Ebay kjøpet mitt, og nostalgisk duft i antikk flaskebeholder passer fint.

Vol de Nuit ble laget av Jacques Guerlain, etter inspirasjon fra romanen med samme navn. En historie om kjærlighet og romantikk i de første årene med luftfart. Sammensetningen i parfymen er basert på en balanse mellom woodsy og kalde noter – Dybden på den mørke himmelen og følelsen av det stigende.

Høsten er den eneste årstiden jeg bruker Vol de Nuit. Den er komplisert, og virker inn på meg. På et eller annet vis er den ment for høsten, og virker umulig å bruke til andre tider av året. Jeg er et typisk sommermenneske, men strever litt med de typiske sommerduftene. Nå bruker jeg mye av det samme året rundt, men fortsatt er det endel som kun brukes til visse årstider. Det er alltid like morsomt å gjenforenes med sesongduftene.

Det er noe eget med Guerlain sine gamle klassikere – Mitsouko, Jicky, Shalimar og L’Heure Bleue. De er sofistikerte og tidløse, samtidig tar de meg med til en annen tid. De gjør noe med meg, og virker inn på stemningsleiet. Noen av dem takler jeg kun på dager hvor dagsformen er helt på topp.  

Jeg har ikke testet Vol de Nuit i ren parfyme. Mange har blitt fullstendig forelsket i parfymen, uten å være fornøyd med edt utgaven. Edt er lekker nok, men har ikke den helt store holdbarheten på huden.

Vol de Nuit Edt starter litt bisk og gresslignende med galbanum og bitre noter av appelsin. Galbanum er en type eksotisk harpiks, som dufter mystisk av grønt, krydder og tre. Har etterhvert skjønt at galbanum er noe jeg liker! Fortsetter med en utsøkt og velbalansert blomstring. Kjølig iris og krydrede nelliker er lettest å gjenkjenne, men også liljer, jasmin og en anelse søte fioler. Blomstene er ikke friske, men har noe røkelsesaktig og animalsk over seg. Den varme orientalske basen er i velkjent Guerlain stil. Søtlig vanilje og amber, med pudret undertone. Sitter greit lenge på huden min.

Vol de Nuit minner meg på et vis om Lancome – Magic Noire. Bare mye mer sofistikert og eksklusiv. En ganske så nostalgisk duft som ikke passer for alle. Hvis kjemien stemmer, føles den ikke gammeldags. Jeg har allerede sagt at Vol de Nuit virker inn på meg. Hver gang jeg tar den på meg, føler jeg meg tvunget til å bruke kun sorte klær, og sort skinnjakke (i motorsykkelstil).  Den nostalgiske vakre duften gjør meg altså ikke damete, men barsk (tror jeg). På meg klaffer kjemien, og jeg får alltid positive kommentarer når jeg har den på meg. Må ikke kjøpes uten å teste først, og kan også være egnet for menn.     

 Bilde 2: mediatheques.argenteuil.fr , Bilde 3: luxe.psychologies.com

White Iris ute i snøen

Jeg kom over et lite nisjemerke, og ble spesielt interessert i deres White Iris. Har lenge vært fasinert av irisdufter, og det rene delikate preget de har. Det har vært mest vanlig å bruke den blå Iris Pallida blomsten i parfyme, samt røttene. Derfor ble jeg svært nysgjerrig, og var faktisk gledelig overrasket over innholdet i den søte lille flasken.

Arte del Profumo er et lite selskap i New York, drevet av Elizabeth Morrison.

Arte del Profumo – White Iris ligner ingen annen irisduft jeg har prøvd, og den ble en svært feminin og delikat duftopplevelse. Den er på en måte lysere og klarere i forhold til mange andre irisdufter. Dufter med iris har ofte mer preg av tre og røtter, eller er fyldigere og eventuelt søtere.

White Iris starter som et kjølig pust. Ganske tørr og lite søt, og forandrer seg ikke spesielt mye underveis. Røkelse gir et spennende preg, men er ikke dominerende. Etter en stund på huden, blir duften litt varmere og lett pudret. Musk er merkbar og tildels sensuell. En svært ren og delikat duft, og er en befrielse etter en lang vinter med krydrede orientalske dufter.

Jeg har hatt flasken en stund, men synes den passer best på våren eller sommeren. Vil helt klart bruke denne, spesielt på jobb. Duftserien Arte del Profumo finnes i kjekke små flasker på 15 ml, og parfymeolje i søte små roll on flasker. Det finnes også en duftserie til som heter Theme fragrances.  Begge seriene kan kjøpes for en billig penge (og svært lav fraktpris) fra themefragrance , eller etsy.com 

Fikk litt vårstemning i dag, så jeg dro fram denne vårlige duften fra Prada. Av de kommersielle merkene som finnes på markedet, synes jeg virkelig  Prada er helt i toppsjiktet. Parfymene deres er klassiske og elegante, og skiller seg milevis fra de sukkersøte trend-duftene. Det er dufter med både kvalitet og karakter. Da Infusion d’Iris kom på markedet, fikk jeg fullstendig hakeslepp. Jeg elsker irisdufter, men forventet ikke at denne kunne måle seg med mine favoritter.

Daniela Roche-Andrier har laget duften. Ganske ukjent for meg, men hun står bak bl.a Gucci Eau de Parfum, Lancome Attraction og Guerlain Angélique Noire + endel herredufter. Prada ønsket å lage en moderne tolkning av den blå Iris Pallida-blomsten, og det har de virkelig klart.

Infusion d’Iris kan godt regnes for å være feminin, men ikke umulig at den like gjerne kan brukes av menn. De 2 andre duftene fra Prada er sofistikerte og “pyntet”, mens denne er en delikat og behagelig allround.

Duften starter lys og fager, med tørr sitrus både i blomster og frukter. Ganske såpete på et behagelig vis. Myknes deretter ned av irisrot, jord og vetiver. En varm base av røykfylt skog, tresorter og røkelse. Jeg oppdaget noe litt morsomt ved en av notene. Mastic er kvae fra mastic-trær på den greske øya Chios. Mastic-trær finnes mange steder, men kun på Chios produserer trærne denne kvaen. Chios er en av mine favorittøyer i Hellas, og jeg kjenner godt til bruken av mastic. Det brukes i medisiner mot magesår, hudpleie, tannkrem, likør, tyggegummi (og stort sett det meste) Det har en litt antiseptisk duft, som jeg faktisk kan ane i Infusion d’Iris.

Infusion d’Iris har en personlighet av vellukt og allsidighet. Det er sikkert ikke verdens mest kompliserte parfyme, men er en herlig befrielse fra mye annet. Den er delikat og ren, og kan brukes til det meste (og av de fleste). En klassisk rolig eleganse.