VELDUFTENDE

Midnight Violet er en fiolduft helt utenom det vanlige, og selv “fiol-hatere” kan kan gå i knestående av mindre. Fiol i parfyme er som regel superfeminint, søtt og pudret. Mesteren bak Ava Luxe har forvandlet fiolene til noe maskulint og animalsk, og de befinner seg i de dypeste mørke skoger. Ikke melankolsk eller tungt, men en kraftfull dybde med mye følelser og nyanser. En utrolig kreativ duft med mystikk og klasse.

Søte fioler er dekket med mørk mose, krydret treverk og den mest sensuelle røkelse. Galbanum er en type røkelse med en kompleks duft av tre, krydder og grønt. Sammen med rosa pepper og søte fioler gir det en kraftig åpning som river litt i nesen. Ikke ubehagelig, men overraskende og annerledes. Det går over til en tørr grønn krydderduft som føles elegant og maskulin. Iris er godt representert, sammen med spennende krydder og røkelse. Jeg får også følelsen av lær, selv om lær ikke står oppført som note. Civet er en animalsk duftnote som i dag fremstilles syntetisk. Det ligner litt på musk, men har en sterkere røykpreget duft (Shalimar). Basen er varmere med kremet fyldig sandeltre, musk, mose og balsam. Føles mørk, dyp og tørr, men aldri tung. Ender opp ren og elegant, og sitter svært lenge på huden.

Midnight Violet er sofistikert og spennende, og ulikt ALT jeg har prøvd av fioldufter. Den hører egentlig ikke hjemme i gruppen med blomsterdufter. Det er en rå og elegant treduft, med assosiasjoner til noe dypt, animalsk og sensuelt. Står høyt oppe på ønskelisten.

Flere dufter fra Ava Luxe: her og her

Bilder er lånt fra photobucket.com

 Aimez Moi er laget etter inspirasjon fra en gammel Caron klassiker – N’aimez Que Moi, utgitt i 1917. Den gamle versjonen er forsatt i salg, men hovedsaklig i egne Caron butikker. Det gjelder endel andre også, bl.a Farnesiana, Tabac Blond, En Avion, Poivre og Or et Noir. Tabac Blond har jeg prøve på fra før, og små prøver på 0,5 ml av de andre er på vei til meg nå. De er fryktelig vanskelig å få tak i, men selges bl.a på Harrods, escentual.com og i Paris. Jeg har snust litt Caron på Harrods, men blir forvirret av alle luktene rundt meg. Har lenge ønsket meg Tabac Blond, men nå vil jeg prøve de jeg lurer mest på i ro og mak hjemme. Best å være skråsikker, for neste gang på Harrods skal jeg klaske til med en flaske.

Aimez Moi var min første Caron. Noen ganger havner den langt bak i skapet mitt, men jeg blir like lykkelig hver gang jeg gjenoppdager den. Den gjør meg i godt humør og er veldig komfortabel å ha på seg. Passer til de fleste anledninger og årstider, og er egentlig vanskelig å sette i en bås.

Kombinasjonen av varme og kjølige noter gjør Aimez Moi til en fluffy aromatisk duft. Den virker sprudlende og stimulerende, og føles både lys og dyp. Nesten som en grønn blomsterduft tilsatt søt tobakk. Spenstig mint og sitrus er mikset med varmt krydder og pikant anis (lakris). Hjertenotene blomstrer, med kjølig iris som balanserer perfekt med søte fioler. Andre blomster er jeg ikke i stand til å plukke ut. Det hele er pakket inn i en trepreget varm base som sitter lenge på huden. Aimez Moi er utrolig kompleks, men er ikke like mørk og tung som mye annet fra Caron. En vakker duft som er lett å bære, men samtidig er litt røff og mystisk. Veldig uvanlig, og veldig vanskelig å beskrive. For å si det kort og greit: En anis-fiol-tobakk-duft, med lakris som hovedtema. 

Aimez Moi kan til en viss grad sammenlignes med Lolita Lempicka og Guerlain – Apres l’Ondee. Alle tre er orientalske blomsterdufter preget av anis, fiol og tildels iris. Nå har jeg testet de tre sammen:

Lolita Lempicka Edp er også en fiol/lakrisduft, men er mer fruktig, søt og fyldig. Foruten lakris, kan det virke som både karameller, sjokolade og likør er innblandet, og det hele er pakket inn i en tung orientalsk base. En supersexy gourmet duft, og best egnet til aftenbruk. Edt skiller seg vesentlig fra Edp, og kan med fordel prøves av de som synes Lolita Edp er i tyngste laget.

Apres l’Ondee er vakker og såperen, og mer av den litt grønne klassiske typen. Tørr delikat iris er lett gjenkjennelig, og lite sødme. Til å være fra 1906 føles den ganske moderne. Utrolig elegant og kompleks, men samtidig lett og ukomblisert. En fantastisk balanse mellom blomster, anis, krydder og urtelignende noter. Etter en stund på huden anes noe søtt fra fioler og vanilje. Edt sitter dessverre litt dårlig, og sterkere konsentrasjon er sikkert nesten umulig å finne.

Kan vel si det slik, at Lolita Lempicka er en hot bombe, Aimez Moi er mye lettere, og mer sprudlende, mens Apres l’Ondee er lettest, og mest vakker og klassisk.

Bilde 1: mes-parfums.com, Bilde 2: luxuryperfume.com