VELDUFTENDE

Lettere skremt beveger jeg meg ut på mine vanskeligste områder, nemlig rose og chypre. Har forresten blitt ganske tøff når det gjelder roser (ble vel litt herdet av Montale episodene i fjor). Un Rose Chypree kan jeg ikke forbigå i stillhet. Av pinglete årsaker, vil jeg kalle den grusomt nydelig. Den søte lille flasken på 15 ml er forresten midt i blinken for parfyme entusiaster. Perfekt størrelse, og èn liten dråpe gir imponerende holdbarhet på huden. 

Når parfyme kun lukter deilig og behagelig, kan det bli litt for kjedelig. Det skal ikke være for enkelt, og det skal vekke nysgjerrighet. Jeg forfulgte en fyr på Elkjøp en gang, nettopp fordi parfymen hans var svært spesiell og interessant.

Une Rose Chypree er nettopp av det slaget. Elegant og spesiell, vekker nysgjerrighet, og kanskje til og med forundring. Den som bærer duften vil få et ekstra blikk fra meg, og vekke min interesse.

En utsøkt krydret rose, som bader i en base av chypre og orientalske ingredienser. Ikke for mye chypre, og rosen er ikke for dominerende. Balansen er perfekt og gir sanseinntrykk på lik linje med annen vakker kunst. 

Litt skarp i starten, med dominerende og bitter klementin. Ble litt skeptisk og undrende helt til jeg oppdaget en dyp krydret rose. Pikant laurbær som avrundes av kanel, og rosen som blir stadig mørkere. Det fyldige orientalske melder seg. En harmonisk blanding av harpiks, honninglignende vanilje og litt dirty patchouli. Varme røtter og eikemose skaper dybde og eleganse. Den pudrede chypre basen gir et nostalgisk preg, uten å gi “bestemor” tendenser. Virker tvert i mot moderne og kunstnerisk. Er svært konsentrert, og få dråper har fantastisk holdbarhet på huden. 

Un Rose Chypree er en stor duft som gjør seg bemerket, uten å være overveldende voldsom. Behagelig velbalansert, og gir meg en følelse av å være elegant og spesiell. Jeg trengte flere tester for å fordøye inntrykkene, men endte opp skjelven i knærne og mektig imponert. Er stygt redd jeg må avlegge et besøk på theperfumeshoppe når prøven er tom ..  Venter i spenning på den neste fra Tauer Perfumes.  

Bilde 1: amanionline.com  Bilde 2: tauerperfumes.com

Encre Noire ble lansert som en duft for menn, men brukes også av mange damer (inkludert meg). Den er maskulin og “woody”, men har en myk og behagelig karakter som også egner seg for oss hunkjønn. Vetiver er noe som vanligvis forbindes med herredufter. Det har nok alltid vært damer som har brukt vetiver, men virker som det har tatt litt av de siste årene (inkludert meg).

Det er to forskjellige typer vetiver i Encre Noire. Bourbon vetiver er varm og fyldig med et hint av lær. Haitian vetiver er av det mer mystiske slaget, med duft av røyk og jord.

Encre Noire er en varm aromatisk treduft, som er grønn på en veldig behagelig måte. Mørk og krydret, men likevel ganske transparent og lett. Den er ikke ren som Vetiver fra Guerlain, men fyldig og mudret på et vis. Våte røtter i mudder og leire, og frodig gress som vokser omkring. Det er faktisk røttene fra vetivergresset som brukes i parfyme, så det er vel cypress som står for det mest grønne i Encre Noire. Det dreier seg veldig mye om vetiver, og den forandrer seg ikke nevneverdig underveis. Gir også en følelse av søt tobakk og et snev av lakris. Starter ganske lys og mild, og ender opp noe krydret og mørkere. Vetiver går mer over til treduft etterhvert, og sitter lenge på huden uten å virke tung.

Den sorte flasken er både lekker og praktisk. Sort står for eleganse og mystikk, og den mørke fargen beskytter parfymen fra lys.

Encre Noire har mye til felles med Chanel Sycomore, som også er vetiver fra ende til annen. Sycomore virker litt mer ren og tydelig, og har noe mer preg av røkelse og krydder. Har også den typiske undertonen fra Chanel duftene. Encre Noire (50 og 100 ml) virker litt mildere og diffus i forhold, men er et godt alternativ til Sycomore (som kun selges i flasker på 200 ml). Mye billigere også! Jeg foretrekker Sycomore, men synes Encre Noire er et veldig godt alternativ.

Terre d’Hermes har stått på listen over herredufter jeg ønsker å teste. Den har vunnet priser, og har fått utrolig mye god omtale på forum og blogger. Dessuten er den laget av en av mine aller største favoritt parfymører – Jean-Claude Ellena . Han har laget fantastisk mye bra, både unisex, dame og herredufter. 

Ikke alle, men mange norske menn har en lei tendens til å bruke det “alle andre” bruker. Le Male fra Jean Paul Gaultier har vært en gjenganger, og jeg håper virkelig den bølgen snart er over. Foruten å gi meg kvelningsfornemmelser, vekker ikke duften et snev av nysgjerrighet. Og hva er det som gjør en parfyme strålende og interessant? Jo – Orginalitet og kvalitet! Det er noe som blir lagt merke til, og vekker nysgjerrighet.

Terre d’Hermes ble lansert som en vegetabilsk og mineralsk parfyme, uten animalske noter eller musk. Egentlig en ganske ren og enkel duft, men sofistikert og maskulin. Det hender jeg bruker herreparfymer, men denne overlater jeg til menn. Skulle jeg derimot kjenne duften av denne på gata, vil sansene mine våkne, og jeg vil snu meg i ren nysgjerrighet. Møter jeg menn som går i en sky av overdådig syntetisk “godlukt”, har jeg mest lyst til å rømme. Jeg ser ikke mannen – Jeg kjenner bare lukten!

Terre d’Hermes er MANN med klasse over seg, og det på en naturlig og ekte måte. Den setter mannen i søkelyset, uten å ta over styringen. Selv om den er ganske enkel og diskret, har den karakter og en viss mystikk over seg. Terre d’Hermes starter fresh og urtelignende, med grapefrukt og pepper som river i nesen. Den utvikler seg fantastisk på huden, med behagelige trenoter og vetivergress. En duft av natur, uten å være for grønn og kjedelig. I bunnen kan det anes både røyk og røkelse, som gir mystikk og varme. Etter min mening ekstremt maskulin og elegant. Ren og tørr, men langt fra kjedelig.

Bilde fra www.scentsationsoftroon.co.uk    Duftnoter fra imaginationperfumery.com