VELDUFTENDE

Denne våren har jeg virkelig fått øynene opp for grønne dufter. For å passe til kjemien min, må de være litt myke og varme. Diptyque – Philosykos har den egenskapen, og er en stor favoritt. Nå har jeg flere egnede kandidater, som f.eks Chanel – Cristalle Edp, Annick Gautal - Ninfeo Mio og Parfumerie Generale – Jardins de Kerylos . Papyrus de Ciane er den som har gått av med seieren, og står øverst på vurderingslista akkurat nå.

Papyrus de Ciane har fått navnet sitt fra Sicilia. Der vokser store lunder av papyrus ved bredden av elven Ciane. En myk, grønn og woody duft, som virker naturlig og levende. Papyrus de Ciane er Pierre Guillaume’s moderne tolkning av den berømte klassiske basen “Mousse de Saxe”. En mørk base som er typisk i de gamle klassikerne fra Caron, men også endel fra Guerlain, Chanel og YSL. Basen består av lær, geranium, jod, lakris, myrra, sedertre, vanillin (hovedkomponenten i naturlig vanilje) og mose.

Starten er nostalgisk og fresh, med sitrus, hvite blomster og veldig merkbar galbanum. Minner om en god gammeldags Eau de Cologne – Noe sånt som 4711 kanskje. Ikke for at den er så ille, men spesielt interessant er den heller ikke. Fortvil ikke, for fortsettelsen er vakker og kompleks. En harmoni av varme og kalde noter, akkurat som papyrus som vokser ved mosegrodd vann. Ikke bare grønn, men mørk blågrønn. Ingen skarpe kanter, og ingen noter som føles tunge. Den ellers mørke og tunge basen, “Mousse de Saxe”, er omgjort til myk og aromatisk komfort. Fortsatt elegant og klassisk, men kremet og behagelig. Selv om den ikke er lysgrønn og superfrisk, føles den likevel forfriskende og oppløftende. Tørker inn til en kremet og lett pudret woody duft, hvor smoky vetiver gjør seg bemerket, sammen med musk og en anelse røkelse. 

Papyrus de Ciane føles lett å bære. Virker sammensatt og kompleks, men likevel så delikat og myk. Aromatisk og fresh,  og jeg tror den kan være godt egnet på sommeren også.

Bilde 1: gardensoyvey.com  Bilde 2: luckyscent.com

Jeg begynner endelig å våkne litt fra vinterdvalen, og tar meg selv i å gripe etter blomsterdufter om dagen. Siste uka har jeg beveget meg mye inn i de dype skoger, og det er et sikkert tegn på at vinteren er på hell. Den dovne kroppen har våknet til liv, og ønsker heldigvis å mosjonere igjen.

Når det først skal være blomsterduft, er jasmin noe av det jeg setter mest pris på. Jasmin kan være både tung og skrekkelig intens (har en indisk parfymeolje .. ) Kan også være veldig vakkert, noe Drama Nuui er et godt eksempel på. Jeg falt stygt og planla et kjøp etterhvert. Nå har jeg med lettelse kommet fram til at jeg ikke trenger den Jeg har Serge Lutens – A La Nuit, og klarer meg lenge med den. A La Nuit er naturtro, kremet og hvit, og gir en god følelse av sommer. Har en nydelig og mild kvalitet, og uten hodepine-tendenser. Drama Nuui er vakker og tander, men har en mer krydret og woody karakter.

Drama Nuui er kanskje ikke blant de aller mest interessante fra Parfumerie Generale, men desto mer brukervennlig. Jeg har nemlig tatt meg selv i akkurat det “problemet”. Jeg faller for mye vanskelig og interessant, men hvor aktuelle er de egentlig å ha på seg som parfyme? Noen ganger holder det med opplevelsen av å teste.

Drama Nuui har noe trygt, varmt og moderlig over seg, og er en blomsterduft som egner seg godt på den kaldeste årstiden også. Jeg ser ikke noe drama her, men en bløt krydret jasmin som de fleste kan like.

Jasminen er søt i starten, sammen med bittergrønn petit grain og anisduft fra absinthe. Nydelig aromatisk kombinasjon som øyeblikkelig traff meg rett i hjertet. Deretter en myk og noe smoky jasmin som utvikler seg varmt og sensuelt på huden. Kan virke en anelse animalsk, og mulig dette kan være dramaet jeg har vondt for å kjenne. Blir stadig mørkere og mer krydret, men jasminen følger med hele veien. Ender opp ganske mørk og woody, med gaiac tre, sandeltre og musk. Det finnes en kontrast her mellom det mørke mystiske, og den sarte myke jasminen. Resultatet er delikat og vennlig, av typen superfeminin og sensuell. 

Mener jeg har lest et sted at Drama Nuui er en unisex, men kan ikke helt forstå det. Den er mer transparent og delikat i forhold til de fleste fra PG. Uansett en nydelig jasminduft, og lett fordøyelig til jasmin å være. Kan godt innrømme at jeg ønsker meg, men skal la være

Bilde 1: blog.nectaressences.com Bilde 2: luckyscent.com

Parfumerie Generale er et merke jeg fint kunne plukket ut minst 10 favoritter. Som regel finner jeg en eller to fra hvert merke, eller kanskje ingen. Jeg har rett og slett vondt for å beherske meg, og drømmer om hele samlingen.

Aomassai ble som vanlig en stor (og merkelig) duftopplevelse, og måtte prøves flere ganger for å forstå. Det går en rød tråd i PG’s dufter, og de fleste åpner som en søt kompleks gourmand, men ender opp tørre og varme. De kan ikke sammenlignes med de søte klissete dessert parfymene.

Aomassai er laget etter inspirasjon fra Sør-Afrika og afrikansk kunst. Et land med store motsetninger og varierende vakker natur, hvor skogområder og barske klippelandskap supplerer hverandre. Nybrent kaffe, afrikanske skoger og brente nøtter, sammen med karameller, lakris, bitre appelsiner og tørket gress. Pierre Guillaume må jo være et geni som har laget noe så interessant, og resultatet er en kompleks orientalsk parfyme som er aldeles utsøkt på huden.

Aomassai starter som en søt kaffe gourmand. Jeg får virkelig følelsen av å sitte på en kaffebar, med nybrente kaffebønner, ristede nøtter, bitre appelsiner og søte essenser av karamell. Interessant og deilig, men er dette parfyme da? Ikke med en gang kanskje, men det kommer. Det søte forsvinner veldig fort, og erstattes med eksotiske tresorter og krydder. Forvandles til en mystisk og distingvert treduft, uten at jeg aner hvordan afrikansk wenge wood skal lukte (finnes bl.a i Donna Karan – Black Cashmere). Litt røyk og røkelse, og vetiver som er dyp og mørk. Tørket gress gir et hint av søtlig myk tobakk. Den orientalske basen er tørr og utsøkt, med et maskulint preg som også passer utmerket på en dame. Aomassai er mørk og kompleks, men likevel myk og behagelig. Den tørker inn til noe ubeskrivelig vakkert.  

Utrolig nok enda en PG jeg ønsker meg, og nok en fantastisk duftopplevelse som er kunst på høyeste plan. Er det flere enn meg som trekker en tråd mellom Serge Lutens og PG?

Bilde 1: telegraph.co.uk , Bilde 2: biojobblog.com , Bilde 3: parfumerie-generale.com

Jeg må bare fortsette med Parfumerie Generale. Hodet mitt er nå fordreid av den sorteste Iris og det mest utsøkte lær. Cuir d’Iris kan være en skuffelse for de som elsker duften av iris. Dreier seg mest om lær, og har ingen typisk irisduft. Cuir d’Iris er en svært fasinerende kombinasjon, og er både vakker og litt ekstrem. 

Selv om hagen min er mest til bry for meg, er jeg faktisk litt opptatt av iris (både som blomster og parfyme). Tror jeg har syv forskjellige slag, og den ene er utrolig nok sjelden. For endel år siden kom en mann innom meg og ba på sine knær. Han sa iris’n min var veldig spesiell, og lurte på en rot. Jeg ble meget forundret, siden jeg trodde det var gladioler .. Mine hagekunnskaper har kommet seg litt etter det, og jeg duller faktisk litt med mine blomstrende skjønnheter.

Sort iris har jeg dessverre ikke, men du verden hvor fasinerende de er. Black Iris er Jordan’s nasjonalblomst, og er utrydningstruet. De har utviklet seg i en forblåst tøff natur, og de ville artene klarer ikke å tilpasse seg i en hage. Naturen har vært streng med bruken av sort i blomster. Det er underlig å se sorte blomster, men når det først inntreffer, er resultatet av største eleganse.

Cuir d’Iris har fått god kritikk, men jeg tror nok den egner seg mest for spesielt interesserte. Det er ikke en blomsterduft, men en tørr lærduft. Assossiasjoner om sort lær og sorte blomster passer utmerket, for det er en ganske rå og sensuell duft. Noe av det mest interessante jeg har testet på lenge, men ikke nødvendigvis noe jeg vil ha. Litt for rå og maskulin kanskje, og mer egnet for menn synes jeg. 

Mange av duftene fra PG har en fyldig søt base, mens Cuir d’Iris er lite søt og svært tørr. Starter med den mørkeste iris og det mest kraftfulle lær. Pudret iris balanserer og toner ned læret, som har en mørk og naturtro karakter. Det er eksklusivt skinn, og det er maskulint. Smelter sammen med huden og blir mykt, akkurat som skinn som har vært i bruk en stund. Krydret treverk og et hint at røkelse, men hele tiden er det lær som dominerer. Tørker inn til en orientalsk amber/vanilje base, med varm kakao og mørk vetiver. Sitter lenge på huden og er svært sensuell.

Om Cuir d’Iris føles maskulin eller feminin, avhenger av kjemien i huden tror jeg. Den virker forskjellig på meg hver gang jeg tester. Jeg veksler på mellom å være villt begeistret og betenkt. Kreativ og spennende, men heller ikke vanskelig å bære.

Bilde 1: sofeeshaschoice.blogspot.com

Har fått noen aldeles utsøkte prøver fra Parfumerie Generale igjen, og vil virkelig få problemer hvis jeg skal velge kun en av dem. Bois Blond er en såkalt limited edition, og lurer på om jeg bør skaffe en flaske før den forsvinner. Serge Lutens har lenge vært mitt favoritt merke, men nå er Parfumerie Generale oppe på en delt førsteplass tror jeg. Begge merkene har særegne fyldige dufter, og de klaffer godt med kjemien i huden min.

Bois Blond (blond skog) dreier seg mye om renheten fra skog og tre, men har også en mystisk og eksotisk karakter. Trolsk som en skog i grå tåke. Ikke veldig mørk, men synes heller ikke den er spesielt “blond”. Flere av mine favoritt noter finnes her, og galbanum treffer meg som vanlig rett i hjertet. Den spennende harpiksen gir en ekstra piff av lær, røyk, krydder og eksotisk tre.  Bois Blond har en spennende utvikling på huden, og forandrer seg mye underveis. 

Bois Blond åpner ganske lys og grønn, og det grønne har en kjerne av vått kaldt høy. Får raskt følge av dyp læraktig galbanum, med et hint av røkelse.  Søtes opp av tobakk og har en nydelig pepret sedertre. Høyet tørker og varmes opp av amber og ren musk. Ender opp tørr, dyp og mørk, og er ikke blond etter min mening. Det dreier seg om skog, tre, fyldig lær, høy, med et hint av røkelse. Sofistikert i orientalsk retning, med et rent og delikat preg 

Utsøkt lekker, og er et must å teste for de som liker woody dufter. En unisex som passer til ulike anledninger, og sitter bra lenge på huden. Virker som det beste kjøpet på nett er hos theperfumeshoppe

Bilde 1:   selectism.com                                         Bilde 2: parfumerie-generale.com

Jeg kunne ikke dy meg .. Den vakre skapningen på bildet over er altså Pierre Guillaume, mannen bak Parfumerie Generale. Han står bak utformingen av alle duftene, og det er nesten grunn nok for å anskaffe flere flasker ..

Vel vel, over til saken! Felanilla er en myk og pudret oriental, med animalske tendenser. Det jeg hittil har testet fra Parfumerie Generale, har startet med å forundre meg, og endt opp med å erobre meg. Den fyldige og luksuriøse essensen har virkelig klart å trollbinde meg, og jeg skriker etter mer. 

I går satt jeg med Felanilla og Cadjmere på hver sin arm, og de er fantastiske på ulike sett. Mens Felanilla er den sensuelle dype “koseduften”, er Cadjmere en raffinert og pikant treduft. For meg var det lettest å falle for Felanilla, mens Cadjmere har vokst seg kanskje enda høyere ved flere tester.

Felanilla åpner med søt og tydelig safran, sammen med kjølig myk iris. Underlig og litt besk i starten, og fikk meg til å tenke på et uferdig bakverk. ”Hay absolute” er en ekstrakt som blir til ved destillasjon av tørket høy. Det er gjerne en blanding av forskjellige gress-sorter, og duften er søt og tobakkslignende. Ganske orginalt, men svært behagelig og aromatisk. Varm essens av tørket høy og dype noter av banantre utvikler seg mørkt og woody, men er likevel pudret og myk. Felanilla ender opp brennhet og sensuell i en vanilje oriental. I bakgrunnen lurer en animalsk råhet, som setter en spiss på det komplekse og komfortable.

Jeg snuser som besatt, og vil ha mer  

Bilde 1: lessenteurs   Bilde 2: luckyscent.com

Jeg klarer ikke å holde meg unna rosene, og nå har jeg kanskje funnet en som kan passe for rosepingler som meg. Det finnes så mange flotte rosedufter, men de fleste blir grusomme på meg. Det kan nesten virke som Brulure de Rose passer for de som ikke er så glad i rosedufter.

Brulure de Rose er en ganske søt gourmand rose, uten å være for klissen og sukkersøt. Det kjennes riktignok ut som rosene er dyppet i honning og pudder, men de ligger i en varm orientalsk base som gir en sensuell dybde.  

Aromatisk og en smule grønn i starten, nesten som en umoden rose. Deretter blomstrer rosen for fullt, myk og ekte, uten det stikkende og tunge jeg forbinder med mange rosedufter. Rosen tørker inn med varm amber, tre og vanilje. Har et ganske så besnærende hint av røyk og krydder. Ender opp pudret og varm – tildels mørk og særdeles sensuell. Kan nok minne litt om en varm og søtlig roselikør. 

Jeg sitter med nesa klistret i armen! Klarer ikke å la være å sniffe, og har vel aldri opplevd en mer behagelig rose tror jeg. Rose er ofte dominerende og kraftig, og slår ut andre duftnoter. Rosen i Brulure de Rose er tydelig men dempet, og tillater de andre notene å vise seg også. 

“Eksperiment rose”  begynner å bli ganske innviklet nå. Montale  Black Aoud og Aoud Rose Petals er gode kandidater. Har vel lurt litt på L’artisan – Voleur de Roses også. Brulure de Rose er den desidert mest feminine, og er lagt til på ønskelisten.  

Flaskebilde: parfumerie-generale.com/uk