Ørken i solnedgang er et fasinerende syn, og fryder den eventyrlystne delen av meg. Grønt og frodig landskap tiltaler meg kanskje mest, men et nakent ørkenlandskap er fullt av mysterier. En tørr vind av ukjente dufter, og et varierende landskap som skjuler mange hemmeligheter. 

Tauer Perfumes og parfymør Andy Tauer: “Tauer perfumes is a dream come true. My vision was, and still is, to create perfumes that are beyond the ordinary. I want to create perfumes the way our ancestors did: With love for scents, selecting the best fragrances there are, with creativity and guided by pure joy. Ultimately, I create perfumes for the joy of scents. Behind every perfume is a picture that leads and guides me. Behind every fragrant picture is the wish to form a unique pleasure”

Siste bestilling av prøver ankom selveste julaften, deriblant L’Air du desert marocain. Skiller seg ut i mengden, og er dessuten årets vinner av The 9th Annual Basenotes Awards, i gruppen beste niche for herrer.

Unisex, men uten tvil ganske maskulin og barsk. Kan settes i samme kategori som flere fra Serge Lutens, bl.a Chergui og Ambre Sultan. En tørr og krydret oriental, som assossierer med tørt landskap, støv og varme. En utsøkt kunst på flaske, som virker naturlig og ekte på huden. Rå og magisk, men likevel komfortabel og lett å bære.

L’Air du desert marocain sender meg rett til eventyret “Tusen og en natt”. Ambre Sultan gjør det samme, men virker som en søt tykk sirup i forhold. L’Air du desert marocain er tørr, minimalistisk og værbitt, mens Ambre Sultan er fyldig og rund. Begge har noe bittert over seg, spesielt i starten, og blir mer like etter en god stund på huden.

Starten er veldig tørr og minimalistisk. Bitter sitrus, røyk og krydder, med noe urtelignende og aromatisk over seg. En liten kortvarig blomstring av rose, jasmin og (jeg kan nesten banne på) sensuell ylang ylang. Blir fyldigere og mer kompleks, og mørk amber kommer tydligere frem. En undertone av lær, og smoky vanilje lager et snev av sødme. Tørker inn til en mørk mystisk amber, med eksotiske tresorter og et snev av røkelse og lær. Blir aldri like fyldig som Ambre Sultan, men like kompleks på en tørrere måte, og kanskje enda mer mystisk. Sitter bra lenge på huden, men gir ikke et voldsomt inntrykk.

Blir bedre for hver test, og jeg skriker etter mer. Alle norske menn burde luktet som dette  Kan selvfølgelig brukes av damer også – De som kan bruke Ambre Sultan, kan trolig bruke L’Air du desert marocain (sånne som meg) Ønskelisten min er sprengt!

Bilde 1: flickr.com, Bilde 2: luckyscent.com

Da er jeg i gang med Montale igjen, litt overraskende kan man si. Amandes Orientales kom i siste sending med prøver, og jeg trodde nemlig den var fra Parfumerie Generale. Oppklaringen kom da jeg skulle finne et bilde ..  Jeg har prøvd mye lekkert i det siste, og det er visst ingen ende på fristelsene heller.

Flere dufter fra Montale har positiv omtale, uten å falle i min smak. Amandes Orientales har svært sprikende omtale (fra ÆSJ til himmelrike), men jeg er fullstendig forelsket. Den negative omtalen virker helt uforståelig for meg, og jeg oppfatter duften helt forskjellig fra den beskrivelsen. Amandes Orientales har en litt spesiell kroppsnær duft, og akkurat det kan nok arte seg svært forskjellig fra person til person.

Det er lite dokumenterte noter, men førsteinntrykket mitt var store doser lær, og L’artisan Dzing/ var det første som slo meg. Iallefall er det noe som får meg til å tenke på lær. En orientalsk gourmet av vanilje og mandel, men ingen sirupsøt dessert .

Amandes Orientales er svært orginal, og minner ikke om andre vanilje/mandel dufter jeg har prøvd. Åpner med brente mandler som er mørke og lite søte. Kjenner ikke et fnugg av marsipan eller mandelkaker som enkelte beskriver. Ganske snart smyger det frem en supersexy lærduft som minner om varm naken hud. Jeg oppfatter som regel vanilje som ganske feminint og søtt. Her er det en fyldig og varm vanilje, med mye røyk og lite søtt. Ender opp varm og lun (og ganske tørr), og holder seg tett inntil huden. Sitter lenge, men må ganske nær for å kjenne den. En riktig koseduft med andre ord, og helt klart en mandel/vaniljeduft som også passer på menn. Det er oppgitt lite noter, men kan virke som det finnes noe sånt som amber, sandeltre og tonkabønner. 

Amandes Orientales er ført opp på listen over favoritter fra Montale. 

Flaskebilde: luckyscent.com   Bilde 2: sarah-jones-larson.blogspot.com

Eksklusivt og deilig fra Roja Dove, som regnes for å være verdens eneste professor innen parfyme. Om vi ikke er typiske luksusdyr, er det utrolig hvordan en luksuriøs parfyme kan gi oss den følelsen for en stund. Bare et besøk ved Roja Dove Haute Parfumerie på Harrods er en opplevelse. Det bortgjemte parfymerommet har en helt spesiell atmosfære og utforming. De som ikke har forstått hvor viktig og personlig duft egentlig er, vil nok få en aha opplevelse. Foruten Roja Dove sine egne tre dufter – Enslaved, Unspoken og Scandal, finnes et utvalg håndplukkede merker og dufter.  

Jeg har såvidt prøvd Unspoken og Scandal også. Hadde jeg ikke vært så sensibel på chypre dufter, hadde jeg nok gått for Unspoken. Flasken med Scandal tok de fra meg, og opplyste bestemt at den IKKE passet for meg! Det lille jeg rakk å snuse på flasken var nok til å gjenkjenne tunge hvite blomster. På duftfronten er jeg mest orientalsk, og Enslaved satt som støpt på huden min. Alle tre er laget uten tanke på kostnader, og inneholder det aller beste av naturlige ingredienser. Komplekse og overdådige som ren luksus på flaske. Spreke navn har de også.

Dove har tidligere jobbet for Guerlain, og hans kjærlighet for gamle klassikere har preget hans arbeid. Duftene hans er kunst og kvalitet på høyeste plan, noe som ofte mangler i dagens dufter.

Jeg hadde på meg Enslaved på en skogtur i går, mest for å sniffe og analysere. Ganske så malplasset i skogen, men følte meg nesten elegant der jeg peste meg opp til en bratt topp. 

Enslaved er en vaniljebasert oriental. Svært kompleks og sofistikert, og har en meget god holdbarhet på huden. Kanskje litt old fashioned i karakter, og passer nok best for voksne damer. Ingen regel da, men må iallefall ha sansen for gamle klassikere. Full av mystikk og sensualitet, og virker så komplisert at den er vanskelig å beskrive.

Starten er litt bitter og kraftig - Med bergamott, sitron, appelsin og enkelte blomsternoter. Deretter en kraftig blomstring av jasmin og karakteristisk nellik, som mykes ned av den supersensuelle kjærlighetsblomsten ylang ylang. Den vaniljelignende basen er varm og myk, og har et mystisk røykpreg. Et hint av mose gjør at det orientalske nærmer seg retning chypre. Vetiver og sedertre virker behagelig og beroligende, og den ender opp litt søt og pudret på linje med Guerlain  L’Heure Bleue (Edp eller Parfum). Blir bare bedre og mykere jo lenger den sitter på huden.

Enslaved er sensibel og komplisert, og kan sikkert arte seg svært forskjellig fra person til person. Unisex, men føles feminin på min hud. Jeg bruker den til spesielle anledninger, og kanskje når jeg føler for å være litt elegant. Luksuriøst og lekkert, og en Eau de Parfum på 100 ml koster ca 1200-1300 kroner. Ren parfyme er DYRT og unødvendig, siden Edp sitter til neste dag. Prøve kan kjøpes på Theperfumedcourt     

Bilde 2 og 3:   flickr.com   

Mmmm .. En søt orientalsk drøm fra Montale. Basert på sukkertøyet ”Turkish Delight“, eller loukhoum som det også heter. Det finnes en god del parfymer som er laget etter inspirasjon fra de tyrkiske sukkerbombene, bl.a Keiko Mecheri Loukhoum og Serge Lutens Rahät Loukhoum. Keiko Mecheri startet bra på meg, men endte opp stikkende og ubehagelig. Rahät Loukhoum er deilig (og mer pudret), men har litt dårlig holdbarhet på huden (iallefall på meg). Sweet Oriental Dream er den perfekte, når det først skal være søtt og klissete.

Montale er fantastisk kvalitet som sitter på huden helt til neste dag, se Black Aoud. Jeg fikk noen prøver fra en “parfymevenninne” i Nederland. Hun sa jeg bare MÅTTE prøve Montale, og ba meg sende noen tomme rør hun kunne fylle med sine favoritter fra Montale. Det var ikke kjærlighet ved første sniff, men jeg er desto mer forelsket etter mange tester.

Montale bruker mye rose i duftene sine, og denne gangen har rosene druknet i en sirup av honning, mandel og vanilje. Jeg ble så overveldet av alle godsakene, og måtte teste flere ganger for å plukke ut rosen. Ved første test kan inntrykket fort bli en overdosering av søtsaker.

Sweet Oriental Dream starter overveldende søtt, og rosen er mest merkbar i starten. Fortsettelsen er behagelig og får meg nesten til å sikle. Jeg sniffer og sniffer på armen, og befinner meg nesten i et paradis av sukkertøy. Varme noter av nøtter (spesielt mandel), søt vanilje, honning og en undertone av delikate rosa roser. I neste fase er duften mindre søt, og går mer over til en orientalsk amberduft som sitter til neste dag. Et eldorado for de som elsker søte gourmet dufter av høy kvalitet. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for søte parfymer, men Sweet Oriental Dream blir ikke “sykelig” søt. Behagelig og myk, og ikke spesielt tung eller voldsom. En unisex som heller over til det feminine, og jeg vil nok bli forundret om jeg møter en mann som dufter som en marsipangris.

Spørsmålet er egentlig om dette er en duft jeg vil bruke som parfyme. Det er utvilsomt noe av det beste jeg har prøvd av gourmet dufter, men det er jo ingen typisk parfymeduft. Jeg ser for meg kommentarer som “Du lukter så godt at jeg får lyst til å spise deg” osv

Men uansett, gourmet-duft-elskere bør teste Sweet Oriental Dream. Prøver kan kjøpes bl.a på theperfumeshoppe, Theperfumedcourt og Luckyscent

Flaskebilde: Parfumkafe.it

Jeg har en liten flaske med Jicky Edt, men har aldri prøvd Edp eller ren parfyme. Edt kan fåes for en helt grei pris, mens den lekre parfymeflasken (som vist øverst), koster dyrt! Kunne tenkt meg og sammenlignet de forskjellige konsentrasjonene, siden Edt sitter forholdsvis dårlig.

Jicky starter med veldig tydelig lavendel og sitrus, og på dette tidspunktet er duften veldig kjølig og frisk. Den kan til og med minne sterkt om møbelpolish, men vær tålmodig! Akkurat starten kan jeg være foruten, men fortsettelsen er bare vidunderlig. Den går mer over til blomster, uten at blomstene dominerer på noe vis. Og her er duften allerede mykere og varmere, og lavendel roer seg ned til å være behagelig. Jicky ender opp søtlig, myk og varm. Den går i ett med huden, og alle noter er i perfekt balanse. Lavendel er merkbar hele tiden, men tones ned at søtlig vanilje. 

Når jeg har Jicky på armen, er det vanskelig å la være å sniffe. Det er lett å tenke Shalimar, men mye enklere og mer behagelig. Shalimar er flott, men er ganske heftige saker. Jicky er en type duft som aldri blir feil å ta på seg, og passer like bra på menn som kvinner.

Jicky finnes i storbyer (mulig Oslo også?), og på nett selvfølgelig. Jeg ønsker meg en større flaske, men vil gjerne prøve de forskjellige konsentrasjonene først. 

Bilde fra  businessweek.com, duftnoter fra guerlain.com

Love fra Ralph Lauren kom høsten 2008, men jeg har ikke sett den her enda. Det skal være en intens floral oriental (også kalt floriental)

Kjempesøt flaske som finnes både i en eksklusiv spesialutgave dekorert med 24 karat gull, og en mer “vanlig” flaske.

Love har noter av bl.a rose, magnolia, amber, iris rot, sandeltre, patchouli, musk og vanilje.

Kilde: luxgallery.it

Photo © Alain Beulé/Salons du Palais Royal Shiseido

Forventningene mine til nye Serge Lutens er alltid store, så jeg har en tendens til å bli skuffet ved første test. Det supre ved å bestille prøver, er at de kan prøves hjemme i fred og ro, og ikke minst prøves flere ganger. Også denne gangen ble jeg fornøyd etter flere tester. Ofte åpner Serge Lutens eksplosivt, og kan gi et feil inntrykk.

Serge Noir er foreløpig den nyeste fra Serge Lutens, inntil den nye Nuit de Cellophane blir å få tak i. Den er laget av Christopher Sheldrake, i velkjent stil. Ved første test, tenkte jeg – Ok, den var helt grei, men ikke spesiell. Minnet sterkt om julegløgg, pepret kanel og brent sukker. Tålmodighet er en dyd, og veldig viktig når det gjelder parfyme.

Etter den noe julete åpningen, har den en spennende utvikling på huden. Serge Noir varmer opp huden på et vis, og passer ypperlig på den kalde årstiden. Når gløgg og kanel har roet seg ned, dreier det seg om spennende røkelse og mørke tresorter. Svært behagelig, og en duft som holder seg tett inntil huden. Black Datura er en av duftens blomsternoter. Det er en eksotisk nattblomstrende trompetblomst.

Serge Noir er ikke tung eller voldsom – Bare varm, behagelig og spennende. Passer for de som liker røkelse og eksotiske dufter. På meg satt den ganske lenge på huden, men har sett at mange synes den sitter svært lenge på huden. Serge Noir har endt opp med å bli en mulig kandidat til samlingen min.

Dzing er en av de litt sære duftene fra L’Artisan Parfumeur, og en av de mest omtalte. Jeg tipper den enten elskes eller hates, sjelden noe midt i mellom. Olivia Giacobetti har laget den orginale duften, og står bak mange andre dufter fra L’Artisan også. Inspirasjonen til Dzing har hun tatt fra sirkus, sagmugg, kandiserte sukkertøy og lær fra sal. En høyst merkelig inspirasjonskilde – Hvem vil egentlig gå rundt å lukte hest?

Jeg er en av de som elsker Dzing, men tanken på sirkus har nok ikke slått meg før jeg leste om det. Ingen tvil om at det er en lærduft, en meget spennende og behagelig sådann. Velger å se bort fra sirkus, hester og elefanter  – Har aldri likt å se dyr i slike omgivelser.

På meg sitter Dzing lenge på huden, noe endel andre fra L’artisan ikke gjør. En unisex, men den tipper nok litt over på den maskuline siden. I åpningsfasen er blomsternoter merkbare, sammen med et hint av røyk og lær. Den utvikles fantastisk på huden, med krydder og varme. Basen er søt og røykfull, med tobakk, tonkabønner og kandisert sukker.

Dzing er en fyldig, kompleks og sexy duft. Den har en orientalsk dybde, og dreier seg aller mest om lær. Sikkert svært god på menn, men kanskje enda mer spennende på de rette kvinner. Den står høyt oppe på ønskelisten min.

Eller kanskje jeg skal kalle det årets første sprekk .. Jeg skulle egentlig holde meg til prøver en stund, men så falt jeg altså pladask for denne. Serge Lutens Chergui – En hot orientalsk bombe! Det rare er at jeg har hatt en prøve på denne over et år, uten at jeg var spesielt imponert. Noen ganger kan det være lurt (eller kanskje ikke ..) å prøve parfymer flere ganger. Nå går jeg iallefall rundt og dufter svært så spennende – Godt humør har jeg også, siden jeg har fått pakke i posten. Jeg har skrevet mer om Chergui  her  

Nok en fantastisk duft laget av Christopher Sheldrake. Han må være mesteren over alle når det gjelder orientalske parfymer. Chergui er som en arabisk natt i flytende form, og det er faktisk en opplevelse å bli kjent med en så levende og komplisert duft. Jeg har brukt opp nesten hele den lille prøven, og har tenkt, lurt og sniffet. For meg har det vært nødvendig å prøve den flere ganger – Det var ikke kjærlighet ved første sniff, og det er ikke en duft for nybegynnere tror jeg. 

Chergui har fått navnet sitt fra en marokkansk ørkenvind. Når vinden står på som verst, kan livet stå stille. Når jeg sniffer på Chergui, føler jeg nesten som livet står stille også. Jeg blir nærmest hypnotisert, som om det var et narkotisk stoff.

På meg starter Chergui som en litt søt mørk tea-duft. Når duften får satt seg, får den mer av krydret musk og kandiserte noter av tobakk og sandeltre. Tørre noter fra iris og røykpreget lær blander seg elegant, og sørger for at duften aldri blir for søt eller tung. Amber takler jeg kun i små doser, og den er knapt merkbar her. Eller mulig den har en form for amber jeg kan takle.

På et vis minner den meg om en dypere fyldigere versjon av BVL Black. Men den er råere, mer elegant og kompleks. Jeg tror kanskje jeg har funnet min ultimate orientalske duft. Fullstendig forhekset er jeg visst nå, men må komme med en advarsel: Chergui må prøves grundig! Det kan bli full klaff med rett kjemi, men den passer ikke alle.

Prøver er å få kjøpt på Theperfumedcourt , og ellers finnes den i storbyer i Europa og noen få nettbutikker.