VELDUFTENDE

Selv om oud har blitt en trend , ble jeg nok litt overrasket da Caron kom med sin versjon. Caron er et gammelt parfymehus med franske tradisjoner, og jeg ventet meg ikke en tilnærming til Østens mystikk. Alt i alt er parfymekunsten noe som er hentet fra Østen, der det har foregått helt tilbake fra faraoens tid. Flere av Caron sine lagdelte orientalske dufter, kunne like gjerne vært en typisk arabisk Attar. Hadde likevel ikke ventet at de slang seg på oud-bølgen.

Er glad de gjorde, siden Secret Oud er en lekker orientalsk komposisjon. Den hører til “Paris Exclusives”, med dertil pris, men er verdt hver en krone. “Paris Exclusives” ja, men var å finne både på Les Scenteurs og Harrods. Både sniffing på flasken og papir var beskt og nesten frastøtende. Merkelig nok tok jeg en dusj på huden også, og det ble ikke kjærlighet ved første sniff her heller. En god stund etter jeg forlot butikken, åpenbarte skjønnheten seg.

Vi er vel generelt fasinerte av Østens mystikk. Tusen og en natt, Arabian nights og ørken i solnedgang, er iallefall noe som gir meg gåsehud. Secret Oud er raffinert, elegant og moderne, og møter Østens mysterier på sitt eget franske vis.

Har lurt litt på hvorfor Secret Oud virker så besk i starten. Det er en veldig raffinert form for oud. Som om den er lagret over lang tid, og utviklet seg til noe fint og fornemt. Virker som safran er med på å skape et bittert og medisinsk preg, og jeg liker det stadig bedre. Føles fresh, delikat og superelegant.

Utviklingen på huden er nydelig, hvor sødmen kommer snikende, og de skarpe kantene avrundes av vanilje og vakre blomster. Det er orientalsk på en veldig sofistikert måte, men gradvis utvikles mystikken. De som virkelig er fan av ren arabisk oud oil, vil sikkert riste oppgitt på hodet. Men for oss pingler, er Secret Oud er en luksuriøs lytelse som gir oss mer enn nok av mysterier. Samtidig merker jeg nærheten til den berømte Caron-basen  (Mousse de Saxe). Secret Oud er et særdeles vellykket møte mellom øst og vest.

Secret Oud fortsetter å tone seg ned på huden. Blir sensuell og myk, men aldri for tung. Oud og safran fresher opp den orientalske basen av amber, patchouli, sandalwood og et hint av lær. Kan virke som en modernisert og søtlig tvist av Tabac Blond + oud. Har akkurat passe sillage, og sitter på huden helt til neste dag. Merkes da best i en ren og elegant form for patchouli.  

Bilde 1: fineartamerica.com

Ble litt skjelven da jeg oppdaget en ny versjon av Parfum Sacre. Det skal være en dypere og mer krydret utgave av Parfum Sacre (1990). Nå liker jeg godt Sacre som den er, men ble veldig fristet til å teste den nye utgaven så klart

Parfum Sacre Intense Edp er en spicy floral-oriental, og har noter av  pepper, cinnamon, coriander, clove, rose, jasmine, mimosa, myrrh, musk. 

Flakongen på 30 ml er purpurfarget og vakker. Bare den er nok til å friste meg  

Bilde 1: mashafragrance.com , Bilde 2: fragrantica.com

Nå skal jeg virkelig gå løs på prøvesamlingen min, og IKKE bestille flere prøver på lenge. En Avion er en av de store klassikerne fra Caron, og en av de mest populære. Av typen “masterpiece” som hører til exclusive line, og skuffelsen var stor da den ikke klaffet helt på meg. Nå har jeg dratt den fram igjen, og til min store overraskelse, er den nesten som støpt til meg nå. En Avion har en undertone av chypre, noe jeg har øvd meg på å takle bedre.

Charles Lindbergh var den første som fløy over Atlanteren alene, uten stopp. Han lagde historie da han deltok i et løp som gikk ut på å erobre himmelen. Caron dedikerte “En Avion” til kvinnene som deltok i løpet. Ernest Daltroff var parfymøren bak både denne, og de fleste gamle klassikere fra Caron. Han har virkelig satt spor etter seg. 

Orientalsk blomsterduft sier noen, mens andre vil si chypre/lær duft. Begge betegnelsene er like riktige, og krydret blomsterduft er også dekkende. En Avion har en typisk kompleks og mørk Caron base. Varmt krydret, pudret og svært behagelig. Det er helt nødvendig å like nellik, både blomsten og kryddernellik. Mengden av nellik er likevel bare barnematen i forhold til Caron – Poivre.

Starter krydret og bittersøt av nellik, krydder og honninglignende noter av appelsin/neroli. En fyldig og behagelig blomstring av jasmin, rose og fiol. Tildels pudret og har en karakter det står respekt av. Virker noe nostalgisk, men like aktuell i dag.  Basen er tørr,  i retning orientalsk, med en undertone av pudret chypre. Behagelige tresorter, søt tobakk og mykt lær, som gir animalske tendenser i all den deilige mykheten. Markerer seg, uten å være brutal. En Avion har erobret både himmelen og meg.

Får meg til å tenke på andre store klassikere som  Mitsouko,  L’Heure Bleue og Vol de Nuit . Mitsouko er mer chypre, L’Heure Bleue er mindre krydret og Vol de Nuit er mer grønn og skarp. En Avion har en balanse det er lett å bære, selv om den er mørk og kompleks. Tabac Blond har skarpere lær og røyk, og har et mer sofistikert preg. Nå som jeg har Tabac Blond og snart Farnesiana  i hus, står En Avion øverst på ønskelista fra Caron. Umulig å velge en favoritt av de tre – Utsøkt flotte på hver sin måte.

Bilde 1: livejournal.com  Bilde 2: aromax-on-line

Jeg tester mye rart, men faller alltid tilbake til gamle klassikere. Caron er et av de beste “husene” i så måte. Jeg planlegger litt i forhold til neste London tur, siden Harrods fører hele kolleksjonen fra Caron. En del av duftene er svært vanskelig å få tak i, men nå har jeg fått en vending med prøver av de mest sjeldne, for få være litt forberedt. Jeg prøvde Farnesiana på Harrods for et år siden, men hadde prøvd alt for mye den dagen.

Farnesiana er en deilig mimosa gourmet for dager man kan trenge litt ekstra omtanke. Når livet går litt på skakke, tar Farnesiana deg med til en myk og gylden verden. Beskytter og trøster, og legger seg rundt deg som en varm behagelig kappe.

Når jeg sier gourmet, mener jeg ikke de alt for mange sirupsøte kake/sjokolade/vanilje duftene som drukner i amber og patchouli. Farnesiana er vakker, voksen og intelligent, og får de fleste andre gourmet dufter til å virke håpløst kjedelige og naive.

Navnet har den fått fra det latinske navnet for cassie (Acacia Farnesiana), som etter det jeg har forstått er beslektet med Mimosa, og har en dypere duft. Jeg har alltid likt mimosa i parfyme, men mimosa trær har jeg aldri opplevd. Mimosa pour Moi fra L’Artisan og Champs Elysées fra Guerlain er også fine mimosa dufter, men er enkle og lette blomsterdufter i forhold til Farnesiana. De er også fyllt med munterhet og solskinn, mens Farnesiana er mørkere og nesten litt melankolsk, og ikke minst en gourmand dronning.

Farnesiana forandrer seg veldig mye fra begynnelse til slutt. Starten forundret meg veldig de første gangene. Det myke, lette og litt grønne fra cassie og mimosa, og mandellignende søt og pudret heliotrope som blander seg veldig raskt. Veldig behagelig, men også veldig uvanlig. Det er ikke så lett å plukke ut blomsternoter, siden blandingen er så sammensatt og fyldig. Jasmin kan jeg nok merke, i en herlig mimosa/mandel gourmet. Basen er lett krydret og varm med bl.a harpiks, sandeltre og musk. Det gjør Farnesiana veldig kompleks og spesiell i forhold til mange andre gourmet dufter. Den har også en orientalsk dybde. Det står sikkert flere reformuleringer bak, og det kjennes ikke ut som en gammel tante duft fra 1947.

Jeg kunne kanskje tenkt meg litt mer holdbarhet på huden, men er vel også bortskjemt etter all testing av Montale. Farnesiana finnes i ren parfyme, men tør ikke tenke på hva den koster. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å kjøpe Tabac Blond, men nå har Farnesiana blitt en truende konkurrent. Endel sjeldne Caron er å få tak i på  escentual.com.uk, og ellers i storbyer som Paris og London. Prøver av alle finnes på Theperfumedcourt  

Flaskebilde: ambregris.blogspot.com

 Aimez Moi er laget etter inspirasjon fra en gammel Caron klassiker – N’aimez Que Moi, utgitt i 1917. Den gamle versjonen er forsatt i salg, men hovedsaklig i egne Caron butikker. Det gjelder endel andre også, bl.a Farnesiana, Tabac Blond, En Avion, Poivre og Or et Noir. Tabac Blond har jeg prøve på fra før, og små prøver på 0,5 ml av de andre er på vei til meg nå. De er fryktelig vanskelig å få tak i, men selges bl.a på Harrods, escentual.com og i Paris. Jeg har snust litt Caron på Harrods, men blir forvirret av alle luktene rundt meg. Har lenge ønsket meg Tabac Blond, men nå vil jeg prøve de jeg lurer mest på i ro og mak hjemme. Best å være skråsikker, for neste gang på Harrods skal jeg klaske til med en flaske.

Aimez Moi var min første Caron. Noen ganger havner den langt bak i skapet mitt, men jeg blir like lykkelig hver gang jeg gjenoppdager den. Den gjør meg i godt humør og er veldig komfortabel å ha på seg. Passer til de fleste anledninger og årstider, og er egentlig vanskelig å sette i en bås.

Kombinasjonen av varme og kjølige noter gjør Aimez Moi til en fluffy aromatisk duft. Den virker sprudlende og stimulerende, og føles både lys og dyp. Nesten som en grønn blomsterduft tilsatt søt tobakk. Spenstig mint og sitrus er mikset med varmt krydder og pikant anis (lakris). Hjertenotene blomstrer, med kjølig iris som balanserer perfekt med søte fioler. Andre blomster er jeg ikke i stand til å plukke ut. Det hele er pakket inn i en trepreget varm base som sitter lenge på huden. Aimez Moi er utrolig kompleks, men er ikke like mørk og tung som mye annet fra Caron. En vakker duft som er lett å bære, men samtidig er litt røff og mystisk. Veldig uvanlig, og veldig vanskelig å beskrive. For å si det kort og greit: En anis-fiol-tobakk-duft, med lakris som hovedtema. 

Aimez Moi kan til en viss grad sammenlignes med Lolita Lempicka og Guerlain – Apres l’Ondee. Alle tre er orientalske blomsterdufter preget av anis, fiol og tildels iris. Nå har jeg testet de tre sammen:

Lolita Lempicka Edp er også en fiol/lakrisduft, men er mer fruktig, søt og fyldig. Foruten lakris, kan det virke som både karameller, sjokolade og likør er innblandet, og det hele er pakket inn i en tung orientalsk base. En supersexy gourmet duft, og best egnet til aftenbruk. Edt skiller seg vesentlig fra Edp, og kan med fordel prøves av de som synes Lolita Edp er i tyngste laget.

Apres l’Ondee er vakker og såperen, og mer av den litt grønne klassiske typen. Tørr delikat iris er lett gjenkjennelig, og lite sødme. Til å være fra 1906 føles den ganske moderne. Utrolig elegant og kompleks, men samtidig lett og ukomblisert. En fantastisk balanse mellom blomster, anis, krydder og urtelignende noter. Etter en stund på huden anes noe søtt fra fioler og vanilje. Edt sitter dessverre litt dårlig, og sterkere konsentrasjon er sikkert nesten umulig å finne.

Kan vel si det slik, at Lolita Lempicka er en hot bombe, Aimez Moi er mye lettere, og mer sprudlende, mens Apres l’Ondee er lettest, og mest vakker og klassisk.

Bilde 1: mes-parfums.com, Bilde 2: luxuryperfume.com

Trodde ikke jeg hadde noe særlig “tutti fruity” i skapet, men finner stadig noe. Basilikum gir et pikant preg, og skiller Miss Rocaille fra å være en vanlig fruity floral. Den er litt grønn og fresh, og etter en stund på huden minner den tildels om nye Chanel Cristalle Eau Verte (og sitter minst 10 ganger bedre). Miss Rocaille finnes billig på nett, og er et bra alternativ til den kostbare Chanel duften.

Caron er et gammelt merke som ikke er spesielt kjent i Norge, men har faktisk vært i salg her tidligere. De har noen fantastiske gamle klassikere, som fortsatt er svært populære. I samlingen min finnes også Sacre , Nuit de Noel , Aimez Moi og Violette Precieuse. På ønskelisten står spesielt Tabac Blond og En Avion, som kun selges i Caron boutiques.

Miss Rocaille kom som en flanker etter Fleur de Rocaille, som er en voksen elegant blomsterduft. Nærmest en komplett blomsterbukett, og litt for damete for min smak. Miss Rocaille er en yngre og friskere duft, og passer vel egentlig for alle aldre. Disse to har ikke noe særlig til felles.

Miss Rocaille er en av de duftene jeg kun bruker på sommeren, som virker veldig forfriskende i varmen. Starter veldig fresh med basilikum og sitrus, og føles som en unisex. Blir mer feminin (og litt søtere) når duften får satt seg, med lette hvite blomster og behagelig mandarin. White musk og noe nøttelignende i basen gir fylde og varme. Det fine er at sitrus og basilikum henger ved hele tiden, og bevarer den friske delikate følelsen. Føles veldig feminin på meg, men har opplevd den som maskulin på noen. I motsetning til mange andre friske sommerdufter, sitter Miss Rocaille lenge på huden.

Ernest Daltroff kreerte Nuit de Noël i 1922 til sin elskede, Félicie Vanpouille, siden hun var så glad i julaften, og duftene som hører med. Ofte følger en romantisk historie med til de gamle klassikerne, noe som er både koselig og fasinerende. Jeg er også glad i julen, og duftene som hører med. Vanligvis er jeg ikke opptatt av tradisjoner, men julen er et etterlengtet lyspunkt i den mørke årstiden. Jeg elsker stearinlys, stjerner i vinduet, og visse former for julepynt. Julens dufter av røkelse, julemat og nyvasket hus gir meg en deilig følelse. Familien er samlet, og alt er bare fredelig og fint. Nuit de Noël har alt dette samlet i en liten flaske, så den måtte få en plass i samlingen min.

Nuit de Noël bruker jeg kun ved spesielle anledninger. Den har nok litt (eller litt mye) preg av bestemor over seg, men er så fantastisk vakker og nostalgisk. Jeg bruker den på lille julaften, julaften og eventuelt ved andre juleselskaper. Det er en varm orientalsk blomsterduft med trepreg. En orientalsk blomsterduft = floriental.

Jeg har Eau de Toilette-versjonen, men ren parfyme skal visst være veldig mye bedre. Bare den mystiske flasken i sort og gull, er jo noe helt annet enn de kjedelige standardflaskene fra Caron.

Nuit de Noël er vanskelig å beskrive, men den lever virkelig opp til forventningene som ligger i luften på selveste julenatten.

Duften er som en myk og tørr treduft, med et hjerte av blomster. Den starter med klassisk rose, jasmin og ylang ylang, på en måte som kan minne om tørkede blomster. Duften tar en overraskende vending med våt mose og krydder, i retning chypre. Hele veien er den myk og vennlig, akkurat som snø som faller fra himmelen.  Nuit de Noël vil jeg gjerne beholde som tradisjon  

Da USA ankom verdens politiske arena i 1918, kom amerikanske kvinner til Frankrike for å  finne sine ektemenn. De viste stolt fram at sigaretter ikke lenger var et privilegie menn var alene om å nyte, og forskjellen mellom et røykerom og boudoir ble visket ut. Perlebesatte sigarettholdere av ibenholt ble toppen av Parisisk eleganse. Parfymøren Ernest Daltroff var grunnleggeren av Caron, og nesen bak Tabac Blond. For å markere slutten på feministisk liberalisme, våget Caron i 1919 å dedikere den provokative Tabac Blond til disse androgyne skjønnhetene.

Tabac Blond skulle imitere duften av utørket tobakk, men heldigvis er man ikke avhengig av å røyke for å tilbe denne fantastiske duften. Den har også blitt reformulert i løpet av årene, og er nok ikke fullt så tøff som den var. Hvis den sammenlignes med Shalimar, er Tabac Blond “lettere å bære”.

Jeg har en ørliten prøve som dessverre snart er tom. Sto på Harrods i sommer med en Tabac Blond i hånden – Hvorfor i all verden kjøpte jeg den ikke?? Akkurat nå står den øverst på ønskelisten min. 

Enkelte steder står Tabac Blond oppført som “chypre leather”, og blir sammenlignet med Bandit fra Robert Piguet og Habanita fra Molinard. Det stemmer ikke helt for meg, og jeg fant til slutt en omtale skrevet av Ayala Moriel. Hun beskrev den som en orientalsk duft, som hun til en viss grad sammenlignet med Shalimar. Da ble jeg endelig fornøyd, men noe fasit finnes naturligvis ikke.

Selv om Tabac Blond ble utgitt i 1919, er det på ingen måte en bestemor duft. Den er tvers i gjennom barsk og sofistikert, og det på en behagelig måte. Shalimar kan bli litt mye for meg, men Tabac Blond er akkurat passe. Duften åpner med fantastiske noter av lær og røyk, og er lite søt i starten. Ellers er alle notene så perfekt balansert, at ingen blir spesielt framtredende. Etter en stund på huden, mykes den opp av vanilje og ylang ylang. Det er også da jeg begynner å sammenligne med Shalimar. Den sitter lenge på huden, og kan være både feminin og litt maskulin. Tror nok enkelte menn også kan bruke denne.

Hvis jeg skal stivpynte meg, og være riktig elegant, kan Tabac Blond være tingen. Det finnes imidlertid en annen side ved den. Hvis jeg tar på meg noe fra den sorte garderoben min (og gjerne med den røffe sorte skinnjakken) – Da er Tabac Blond rett og slett råbarsk! Joggedress passer heller dårlig .. For dere som liker gamle klassikere, og enda ikke har prøvd denne: Se å få prøvd den! Hvis kjemien klaffer, kan dette bli den helt store.

En av mine favoritter fra Caron, og en av de jeg setter mest pris på i samlingen min. Jeg leste mye omtale av duften, og følte meg så sikker at jeg kjøpte den uprøvd. Aldri har det klaffet så bra - Sacre var akkurat som jeg forestilte meg!

Sacre er en varm og smidig duft som har alle notene i en perfekt balanse. Etter en noe kraftig åpning, legger den seg inntil huden som den mykeste cashmere. Den minner ikke om noe annet jeg har prøvd, og er ekstremt feminin og sensuell.

En hellig orientalsk blanding av myke essenser fra blomster, myrra og krydder. Sacre inneholder mye krydder, men er likevel ikke spesielt krydret. Den er derimot svært varm og behagelig, og egner seg aller best i kaldt vær. Sacre er full av overraskelser, og blander seg veldig godt med hudens egen duft. Den sitter veldig bra, uten å være voldsom på noe vis.

Dette er duften som har gitt meg aller flest positive kommentarer. Jeg har danset med menn som har sagt de aldri har kjent en så fantastisk parfyme før. Ikke at jeg sluker alt jeg hører, men tror faktisk de mente det. Har aldri hørt så mye positivt om andre dufter jeg har hatt på meg.

En av mine store favoritter!