VELDUFTENDE

Her kommer en av de råeste parfymene jeg har opplevd. Fikk en prøve for noen uker siden, og oppdaget nå at jeg faktisk hadde en fra før ..  Jeg har nok snust litt, og lagt den vekk i full forskrekkelse! Montale må testes litt grundig over tid, siden de er ganske kraftige og spesielle i forhold til mye annet. Det kan bli mange elsk/hat opplevelser underveis. Både “hagenpahytta” og jeg tester ut Montale om dagen, med litt skrekkblandet fryd tror jeg.

Montale ble til i 2001 da Pierre Montale begynte å lage parfyme for arabiske konger, dronninger, sultaner og prinsesser i Saudi Arabia. I 2003 åpnet han sitt første “showroom” i Paris, og offentliggjorde sine fantastiske kreasjoner for Vesten. Han kombinerer østlige essenser med edle tresorter, frankiencense, balsam, amber, cedar, blomster (spesielt rose), søte noter som Turkish Delight og krydder fra hele verden. De edle duftene er svært konsentrerte, og sitter lenge lenge på huden. Parfymene er laget etter inspirasjon og kjærlighet til duftene fra Østen og Arabia gjennom tidene.

Aoud (Agarwood) er en harpiks som kommer fra Aquilaria treet. Det er en eksklusiv ingrediens som går igjen i Montale’s dufter.  Når Aquilaria treet angripes av sopp, produserer det en spesiell og aromatisk harpiks. Den sjeldne harpiksen har lenge vært brukt i røkelse og parfyme i Midtøsten, og er den dyreste ingrediensen som brukes i parfymeindustrien. Det er vanskelig å beskrive duften av Agarwood, siden det ikke ligner på noe annet. Skarpt, tørt og litt medisinsk, og det fungerer særdeles gunstig i kombinasjon med rose. Det kreves litt tilvenning for å sette pris på det.

Når det dreier seg om parfyme, er jeg egentlig en rose-hater! De blir som regel feil på meg, spesielt de duggfriske og rene som gir følelsen av nykuttede roser. Jeg må ha rosedufter som enten er litt søte og myke, krydret, mørke, og helst ganske “dirty” eller mandig.

Black Aoud er et farlig beist med en dramatisk råhet. Parfyme med “Black” i navnet er ofte forbundet med noe forbudt eller mystisk. Akkurat i Black Aoud er ikke Agarwood det mest fremtredende. Rød mørk rose er i sentrum, i en fasinerende kombinasjon med lær, tre og Agarwood. Starten kan være sjokkerende besk, medisinsk og skarp. Jeg fikk bakoversveis første gangene, men nå nyter jeg den kraftfulle åpningen. Jeg tror Agarwood merkes best i starten, sammen med tungt lær. Heftige saker, men vær tålmodig, og etter 10 minutter er det nede på et behagelig nivå. Roser tar over styringen, og da mener jeg ikke de duggfriske som kommer rett fra hagen. Denne rosen er varm og av de dypeste røde. Vill og vakker, uten å ta helt overhånd. Perfekt blandet med animalsk lær og patchouli, og er ikke spesielt tung når det kommer til stykket. Lett krydret, men ingen krydder dominerer. Black Aoud blir mykere og rundere, og utvikler en lett sødme. Supersensuell, narkotisk og personlig, og har en utsøkt kvalitet og holdbarhet på huden. Jeg nyter den selv i sol og varme, og den sitter på huden helt til neste dag. 

Det tok litt tid, men nå er jeg avhengig. Jeg må ha den, men skal nøye meg med de to prøvene en stund. Det er ikke store mengden som skal til, så de varer nok en stund. Jeg kunne også tenkt meg L’artisan – Voleur de Roses , som også er en litt barsk mandig rose.   

Flaskebilde: Parfumkafe.it