VELDUFTENDE

Jeg kan falle for mange forskjellige typer parfyme, og av ulike årsaker. Noen er klassiske, og får meg til å føle meg stilig. Andre kan være varme og behagelige, og jeg er svak for de mystiske og orientalske. De friske og aromatiske gir meg energi, og noen ganger foretrekker jeg de barske og maskuline. Kunne sikkert rasmet opp flere grunner, men denne gangen dreier det seg om en duft som rett og slett forfører meg. Den triller meg rundt lillefingeren og skriker “KJØP MEG”.

Songes fra Annick Goutal er en eksotisk og orientalsk deilighet. En stor overraskelse fra et merke jeg tidligere har tatt avstand til. Har nå funnet flere jeg liker fra Goutal, så jeg har nok prøvd de mest uheldige. 

En natt vandret Camille Goutal i en eksotisk hage på øya Mauritius. Camille opplevde en fortryllende duft av frangipani i skumringen, da naturen overtok natten. Hun fikk et stort ønske om å skape en duft som kunne forevige dette dyrebare øyeblikket. Det gjorde hun også, med god hjelp fra den dyktige parfymøren Isabelle Doyen.

Songes Edp er en søt og fyldig diva av tunge hvite blomster. En hårfin balanse som ikke blir for mye av det gode. Ingen kontorduft vi gjerne kan bruke hver dag, men perfekt til en varm sommerkveld eller romantisk aften. For ikke å snakke om en kald vinterdag/kveld, for å drømme oss bort til en eksotisk hage. Vanligvis er ikke tunge hvite blomster mitt område, men i dette tilfellet er jeg fullstendig forhekset. 

Songes har preg av de søte tropiske blomstene frangipani og tiare, men jeg synes likevel jasmin og ylang ylang dominerer. Den åpner storslagent og eksotisk av tunge hvite blomster. Jasminen er dyp og vakker som en dronning i sentrum. Tilføres noe krydder og en god dose med smoky vanilje. Får et hint av røkelse, før det hele balanseres ned i en woody orientalsk base. Superkremet og fyldig, og det føles som de hvite blomstene er dyppet i vanilje og sandalwood.

Jeg har testet både Edp og Edt, og forskjellen er ikke dramatisk stor. Edp har den deiligste jasminen, og har mer vanilje og sandalwood. Er noe dypere og mørkere, og holder seg tettere inntil huden. Edt har mer preg av de tropiske blomstene frangipani og tiare, og har noe mer sillage. Jeg liker begge, men Edp føles mest dyp og eksklusiv. Har en mer konsentrert og ren duft. Begge sitter bra lenge til Annick Goutal å være. En deilighet på flaske!

Se også Annick Goutal – Ninfeo Mio  

 
Bilde 1: fotocommunity.com , Bilde 2: olibanum.wordpress.com , Bilde 3: luckyscent.com

Er redd jeg må bite i meg alt jeg måtte ha sagt om Annick Goutal .. Vet jeg har brukt store ord som “blomstervann fra vase”,”luftfrisker” og rengjøringsmiddel. Nå har jeg fire nye prøver, og liker alle! Denne våren har jeg vært litt ekstra opptatt av grønne dufter. Ninfeo Mio er årets nye fra Annick Goutal, og det sprudlende grønne fristet meg til å bestille en sprayprøve.

Ninfeo Mio er laget etter inspirasjon fra en hage full av sitrustrær, i nærheten av Roma. Jeg får virkelig følelsen av å være der, eller i en hage i Hellas eller Spania. Veldig naturtro, og et must å teste for de som setter pris på duftene fra middelhavsland. For meg ble det ikke så mye frisk sitrus (kun i starten), og jeg synes heller ikke den er veldig grønn. Utvikler seg til en søt duft av fikentrær i retning gourmand.

Ninfeo Mio starter ganske lys, frisk og unisex, med grønn og bitter sitrus. En behagelig og sjarmerende sitrus, med galbanum som forsterker det grønne. Litt krydder og grønne urter også, som naturligvis hører med i hager fra middelhavslandene. Virker oppløftende og munter, og for meg som ikke har erfaring med hager i Roma, sendes jeg rett til Hellas.

Utvikler seg søtere og mykere (og mer feminin), med fiken i hovedrollen, og hvit kremet kokos. Jeg tror nok enkelte kan få en litt ekkel følelse av urin. Det er også noe jeg har merket i greske hager/sitronlunder, og er vel noe med kombinasjonen av urter, bitter sitrus og grønne vekster. Har nå endel til felles med Diptyque – Philosykos, men Ninfeo Mio er søtere og har en undertone av bitter appelsin. Er tildels gourmand, og Philosykos er grønnere. 

Drydown er mørkere, fyldig og woody, og virker ganske kompleks. Sitrontrær, fikentrær og grønne urter (og en smule urin) i en velbalansert kombinasjon. Philosykos er mer transparent og minimalistisk. Jeg har forstått det som Annick Goutal ofte har dårlig holdbarhet på huden. Ninfeo Mio har bra holdbarhet på huden min, med en passe “sillage”.

Jeg kunne godt ønsket meg en flaske med Ninfeo Mio, men foretrekker fortsatt Philosykos (gjerne begge takk ). Jardins de Kerylos fra Parfumerie Generale er også en favoritt fiken for meg (takk Jorid), men sitter litt dårlig i forhold til Philosykos.

Flere som liker fikendufter, og har en favoritt?

Bilde 1: fondazionecaetani.org ,   Bilde 2: annickgoutal.nl

Annick Goutal lanserer Un Matin d’Orage i februar 2009. En blomsterduft som skal kanalisere atmosfæren av en japansk hage etter en storm. Den dreier seg mest om gardenia, og skal ha en svært ekte og naturlig duft. Isabelle Doyen har laget duften (og mange andre fra Annick Goutal + noen fra LesNEZ).

Duftnotene består av bl.a sitron fra Sicilia, løv fra nestle, ingefær, magnolia, champaca-blomst og sandeltre.

Jeg har ikke prøvd så mange dufter fra Annick Goutal, men det jeg har prøvd har ikke klaffet godt på meg. Har minnet litt om blomstervann (fra vase) eller rengjøringsmidler. Kan være at jeg har vært litt uheldig med hva jeg har prøvd også.