VELDUFTENDE

Siden vi først er inne på Guerlain, stupte jeg inn i parfymeskapet mitt. Har endel små morsomme flasker og decants når jeg tenker meg om. Jeg hadde en favorittselger på Ebay som solgte decants fra egne flasker, noe som ikke lenger er lov å selge på Ebay dessverre.

Hvis jeg starter fra venstre, er de med sort kork herreduftene Vetiver og Habit Rouge. Har en på hvert håndledd nå, og dette er saker jeg må komme nærmere tilbake til. Begge er like godt egnet for damer, og virkelig verdt en test. Deretter søte decants på 7,5 ml av Shalimar, Parure, Liu, Jicky, Jardins de Bagatelle, Nahema og Après L’ondée. Alle disse er kjøpt fra Ebay-damen.

Jeg er ganske stolt av den hjerteformede flasken med Chamade Parfum. Den er vintage, og dufter fantastisk. Les Météorites Edt er en nydelig fiolduft i vakker flaske. Ren, pudret og såpete i en superfeminin utgave. Purple Fantasy Edt er en eksotisk krydret blomsterduft, ganske fruktig, og har en nydelig base av sandalwood.

Un Air de Samsara Edt er en nydelig oriental jeg liker å bruke på sommeren. Ellers den eneste Samsara-utgaven jeg har taklet å bruke. Philtre d’Amour Edt ble solgt som limited edition i 2000, og finnes nå i Guerlains kolleksjon Les parisiennes. En ekstremt fin sitrusduft som passer for begge kjønn. Precious Heart Edt er en tax-free duft jeg kjøpte for mange år siden. Jammen har jeg ikke fruity Florals i skapet også. Lukter veldig godt, selv om den ikke er en stor utfordring. 

Men, jeg har jo flere Guerlain i skapet ..

Shalimar har jeg i utgaven Edt og Shalimar Light. Var min signaturduft i mange år, men bruker mest Shalimar Light nå. Shalimar må vel være en av de største juvelene blant orientalske parfymer. Mahora Edp er TUBEROSE med store bokstaver. Heftige saker, men også en feiende flott oriental. Mitsouko Edt er en av mine elsk/hat dufter, men kommer aldri til å gi opp!

Vol de Nuit Edt i en nydelig vintage flaskebeholder fra Ebay. Har fått for meg at den kun skal brukes på høsten, og da er det bare sånn. Champs-Elysées har jeg i både Edt og Edp. En feminin mimosa som fulgte meg i mange år. Ikke verdens mest kompliserte, men gjennomført nydelig likevel. L’Heure Bleue Edp er en jeg virkelig setter pris på i perioder. Edp er veldig kompleks og interessant i forhold til Edt, men er vel en smaksak også.  Aqua Allegoria Herba-Fresca er friskt gress m/mint på flaske. Er vel ikke akkurat noe jeg bruker så ofte, men forfriskende nok i varmen.

Det var mine Guerlain bekjennelser fra parfymeskapet

Jeg er jo svak for Ava Luxe, og tar en enkel liten omtale. Flaskene er små og primitive, men innholdet er konsentrert krutt i høy kvalitet. Dessuten kjekke å dra med seg i veska, noe langt fra alle flaskene mine er. De har sjeldent bra ”sillage” til oljer å være, og sitter hele dagen. Madame X går for å være den store stjernen, og er endelig på vei til meg.

Etter at Serena trappet ned, er utvalget kraftig redusert, og Edp er helt ute av bildet. Midnight Violet er borte vekk, noe jeg har vondt for å akseptere. Hvis noen har en de vil bli kvitt, betaler jeg godt!

Det finnes prøver på Theperfumedcourt, men jeg har valgt blind buy. De koster ikke all verden, og prøvene er ganske dyre. Har lest omtale på forhånd ( fant ingen omtale av Bakir riktignok ), og det har klaffet veldig bra for min del.

Bakir: En mørk og woody oriental, i retning chypre.  

Notes:  florals and green notes; middle notes of heliotrope, bourbon geranium, cedar of Lebanon, Egyptian jasmine, neroli, nutmeg, black rose; base notes of woods, mosses, frankincense, sandalwood, vetiver, oakmoss, patchouli, amber and vanilla. 

Jeg dro fram et av de mange skjerfene mine en dag. En blanding av diverse parfymer kan være et problem noen ganger .. Akkurat denne gangen luktet det fantastisk rent og godt, og det viste seg å være Bakir. Fikk også skryt av en kollega: “DEN var god på deg” ( er nok ikke alltid de synes det .. )

Jeg har blitt litt fiksert på chypre, og takler dem bedre også.
Bakir er en elegant og nostalgisk duft som minner om gamle klassikere. En mørk og kompleks oriental, som har tydelig preg av eikemose. Føles mørk grønn og klassisk, og utvikler seg såperent og maskulint på huden. Storslagen blomstring som tørker inn til en tørr woody oriental, med sandeltre, vetiver og eikemose. Eleganse som passer til begge kjønn.

Moksha: En harmonisk woody/Sandalwood.

Notes: Indian Sandalwood, Himalayan Cedar, Agarwood
Silver Pine, Gaiac wood, Cypress, Cashmere Musk
Mandarin tangelo.

Mens Bakir er skarp og elegant, er Moksha myk og harmonisk. Kan gjerne settes i samme kategori som Diptyque – Tam Dao, M. Micallef – Gaiac og Parfumerie Generale – Bois Blond . En annen kollega falt pladask, og foretrakk Moksha fremfor de tre andre jeg nevnte.

Det er woody hele veien, og ikke et fnugg av blomster. Varm og myk treduft, hvor det dreier seg aller mest om superkremet sandalwood. Det eneste som stikker seg litt ut blant alle trærne, er bitter mandarin. Mystisk og smoky duft som bærer meg rett av sted til en hindu tempel. Fredelig og velbalansert, og føles veldig ekte og ren. Noe søt, men passer begge kjønn.

Felles for begge er at en liten dråpe sitter hele dagen. En flaske på 5 ml vil vare veldig lenge. Jeg venter spent på Madame X og Cafe Noir.  

Bilde 2: countdownoscar.blogspot.com Bilde 3: buyselloldbooks.com

Ekstremt opptatt av vakre flasker er jeg vel ikke, men har irritert meg over den kjedelige refillflasken med Vol de Nuit. Er veldig fornøyd med Ebay kjøpet mitt, og nostalgisk duft i antikk flaskebeholder passer fint.

Vol de Nuit ble laget av Jacques Guerlain, etter inspirasjon fra romanen med samme navn. En historie om kjærlighet og romantikk i de første årene med luftfart. Sammensetningen i parfymen er basert på en balanse mellom woodsy og kalde noter – Dybden på den mørke himmelen og følelsen av det stigende.

Høsten er den eneste årstiden jeg bruker Vol de Nuit. Den er komplisert, og virker inn på meg. På et eller annet vis er den ment for høsten, og virker umulig å bruke til andre tider av året. Jeg er et typisk sommermenneske, men strever litt med de typiske sommerduftene. Nå bruker jeg mye av det samme året rundt, men fortsatt er det endel som kun brukes til visse årstider. Det er alltid like morsomt å gjenforenes med sesongduftene.

Det er noe eget med Guerlain sine gamle klassikere – Mitsouko, Jicky, Shalimar og L’Heure Bleue. De er sofistikerte og tidløse, samtidig tar de meg med til en annen tid. De gjør noe med meg, og virker inn på stemningsleiet. Noen av dem takler jeg kun på dager hvor dagsformen er helt på topp.  

Jeg har ikke testet Vol de Nuit i ren parfyme. Mange har blitt fullstendig forelsket i parfymen, uten å være fornøyd med edt utgaven. Edt er lekker nok, men har ikke den helt store holdbarheten på huden.

Vol de Nuit Edt starter litt bisk og gresslignende med galbanum og bitre noter av appelsin. Galbanum er en type eksotisk harpiks, som dufter mystisk av grønt, krydder og tre. Har etterhvert skjønt at galbanum er noe jeg liker! Fortsetter med en utsøkt og velbalansert blomstring. Kjølig iris og krydrede nelliker er lettest å gjenkjenne, men også liljer, jasmin og en anelse søte fioler. Blomstene er ikke friske, men har noe røkelsesaktig og animalsk over seg. Den varme orientalske basen er i velkjent Guerlain stil. Søtlig vanilje og amber, med pudret undertone. Sitter greit lenge på huden min.

Vol de Nuit minner meg på et vis om Lancome – Magic Noire. Bare mye mer sofistikert og eksklusiv. En ganske så nostalgisk duft som ikke passer for alle. Hvis kjemien stemmer, føles den ikke gammeldags. Jeg har allerede sagt at Vol de Nuit virker inn på meg. Hver gang jeg tar den på meg, føler jeg meg tvunget til å bruke kun sorte klær, og sort skinnjakke (i motorsykkelstil).  Den nostalgiske vakre duften gjør meg altså ikke damete, men barsk (tror jeg). På meg klaffer kjemien, og jeg får alltid positive kommentarer når jeg har den på meg. Må ikke kjøpes uten å teste først, og kan også være egnet for menn.     

 Bilde 2: mediatheques.argenteuil.fr , Bilde 3: luxe.psychologies.com

Madame Rochas er en stor duft som rett og slett er underpriset og undervurdert. Jeg er fryktelig svak for gamle klassikere, selv om jeg ikke bruker alle like mye. De har en klasse og personlighet som er vanskelig å finne maken til i nye moderne dufter. 

Blomsterdufter med aldehyder er gjerne litt nostalgiske og pudret. Chanel No. 5 var den første, men Caleche fra Hermes, Arpege fra Lanvin, Infini og Nocturnes fra Caron er også gode eksempler. Samtlige er kreasjoner som utstråler eleganse og orginalitet. Aldehyde er et kjemisk stoff som tilsettes for å skape gnist og vibrasjoner i blomsterdufter. Blir nesten som å tilsette litt boblende Champagne.

For mange kan Madame Rochas gi gode assossiasjoner om bestemødre eller tanter, men jeg har kun opplevd duften i seinere år. To bekjente (yngre damer) har båret Madame Rochas med stil, og kledd den umåtelig bra. Fullt så vellykket er den selvfølgelig ikke på meg. Det er en aldehyde blomsterduft, men kan nesten oppfattes som en chypre. 

På meg har Madame Rochas en eksplosiv åpning, som nesten kan bli for mye for meg. Jeg har sett enkelte beskrive den som lett såpete, mens ekstremt såpete er mer riktig på meg. Pudret og skarp av sitrus og aldehyder i begynnelsen, men roer seg pent ned når duften begynner å blomstre. Elegante blomster som bader i luksuriøs såpe, som virkelig gir en sofistikert følelse. Blomstringen varer lenge, og blir gradvis varmere og tørrere. Ren musk og tørr iris utpeker seg i basen, og sandeltre gir varme. Har god holdbarhet på huden, og er svært klassisk og elegant. 

Jeg ser på Madame Rochas som litt myndig og elegant, med bein i nesa. En anelse “dirty” lurer i bakgrunnen riktignok. Har kjent den sprudlende og forholdsvis lys på andre, men virker litt mørkere og mer mudret på meg.

Et must for de som liker klassiske parfymer, og unngår 10-på-topp-lista. Går aldri av mote.    

Flaskebilde 2: imagesdeparfums.fr

Hadde ikke tenkt å komme hjem fra London med Fille en Aiguilles altså. Planen var å teste den, og har heller ikke vært spesielt fornøyd med de siste utgivelsene fra Serge Lutens. Snuste litt skeptisk på flasken, og skjønte fort at jeg måtte finne litt ledig hud – Dette var saker! Christopher Sheldrake er et geni på orientalske dufter. Fille en Aiguilles er ikke det mest kompliserte han har laget, men det er heller ikke nødvendig bestandig.

Det jeg liker med mange dufter fra Serge Lutens, er det mørke og mystiske. De er fyldige og dype uten å være tunge eller voldsomme (som regel). Dessuten skal de ha sitt for orginalitet og flotte råvarer, selv om mange andre merker har kommet etter.

Furunål er noe jeg har hatt i grønnsåpe og olje til luftfrisker, men det har aldri virket fristende som parfyme. Har en kraftig og ren duft, og jeg tipper det ikke er den enkleste duftnoten å tilsette i en parfyme. Heller ikke et juletre er egnet som parfyme, selv om det lukter godt. Når jeg har Fille en Aiguilles på huden, kan jeg faktisk assosiere med juletre, uten at det er noe negativt. Det er likevel parfyme, og den er heller ikke vanskelig å ha på seg.

Furunål merkes best i starten, sammen med noe som minner om brent sukker. En ganske artig kombinasjon som gjør at furunål ikke blir skarp. Virker grønn og aromatisk, men mørk mørk grønn. Varmes opp av tørkede frukter og krydder, lett søtlig og veldig lun. Tørker inn i en spennende orientalsk base av tresorter og røkelse. 

Fille en Aiguilles er en lun oriental, noe i retning av en gourmet. Fyldig og varm, men likevel litt transparent og ren. Innholdet på flasken er mørk brunt, og ser virkelig “heavy” ut. Jeg tenkte først en typisk komfort duft til kalde dager, men den virker nærmest forfriskende på varme dager også. Sitter greit lenge på huden, men ikke veldig mange timer.

Jovan Sex Appeal for Women har vel ikke akkurat noen bruksverdi for meg. Det blir heller en type sentimental verdi, hvor jeg snuser og mimrer litt. Fra jeg var liten og var med mamma i butikken, har jeg snust og sniffet på alt jeg har kommet over. Husker godt flasken med det spektakulære navnet som fikk meg til å fnise. Jeg kjøpte den aldri den gangen, men det gjorde jeg for noen få år siden. Rett og slett en mimreflaske jeg skal ha i skapet. Den hadde sin topp i discotiden på 70 tallet, med hot pants og lange lakkstøvletter.

Infused with a blend of exotic blooms, sensuous spices and natural arousers. Spray on lavishly and watch him fall under your spell.

Både flasken og innholdet er forandret. Jeg kan huske en liten glassflaske med konsentrert innhold (en sånn kunne jeg tenkt meg). Dagens versjon er en utvannet cologne spray med rosa flaske og innhold. Flasken er ikke stygg – Den er helt forskrekkelig grusom og primitiv. 

En dusj på armen sender meg ikke rett tilbake til discotiden. Det lukter egentlig ganske billlig i starten (ikke så overraskende kanskje). En blanding av diverse blomsterdufter som liljer, pioner og hvite blomster. Etter en god stund på huden, blir den litt mindre billig. Diffust krydder sammen med patchouli og sandeltre gir dybde og varme. Ender opp som en floriental, og er ikke så aller verst når det kommer til stykket. Nesten litt sofistikert faktisk. Ikke så mye igjen av den gode gamle versjonen, men nok til å mimre litt.

Det finnes også en Sex Appeal for Men, og den er fortsatt ganske populær tror jeg. Begge skal liksom være ment for å tiltrekke seg det motsatte kjønn. Duft alene er neppe nok til å fungere som en magnet, men kan nok ha en viss virkning. Noen som har erfaringer kanskje?     

Bakerst i skapet står et av mine sørgelige bomkjøp. Jeg falt for Rodriguez “musc for her”  en gang, men presterte å bestille Edt versjonen uprøvd. Det var nok i den mest kjøpegale perioden. En populær og flott duft for mange, men ikke for meg.

Narciso Rodriguez er en Amerikansk designer, ung og moderne, og er opprinnelig fra Cuba. Han har en egen kjærlighet for Egyptisk musk, og det er noe som preger duftene hans. Rodriguez fikk Francis Kurkdjian og Christine Nagel til å lage drømmeduften for seg.

“for Her” er en moderne ”woody” blomsterduft med mye musk. Jeg anser den ikke som en ekte chypre, men innslag av mose gjør at den beveger seg mot den retningen. En fin måte å introdusere chypre for den yngre generasjonen.  “for Her” finnes i Edt, Edp og Musc for Her – De er ganske forskjellige, og det er viktig å teste hvilken versjon som passer best. Musc for Her er søt, sensuell og mystisk, og den er varme oljen holder seg tett inntil huden. Har bare såvidt testet Edp, men den er rundere og mykere i forhold til Edt. Det er ganske stor forskjell i noter, og Edp hadde høyst sannsynlig vært bedre egnet for meg.

Narciso Rodriguez – for Her (Edt) har endel til felles med Sarah Jessica Parker – Lovely. Begge er tørre klassiske dufter basert på musk og tre, med innslag av delikate hvite blomster. De er lansert som feminine dufter, men brukes også av mange menn. På meg føles begge skarpe og stikkende, og de ligger rundt meg som en stinkende syntetisk sky. Likevel er jeg i stand til å forstå hvor flotte de kan være på andre.

Hvordan den utvikler seg på huden min, er det ingen vits å si noe mer om. Jeg anser Narciso Rodriguez – for Her som klassisk og sofistikert, men tror den kan arte seg svært sensuell på enkelte. Delikate hvite blomster i fin harmoni med dype tresorter og ren såpete musk. En ganske kraftig duft som bør påføres med forsiktighet, og har en utmerket holbarhet på huden. Hvis kjemien klaffer, blir den sjelden feil å ha på seg. Passer til de fleste anledninger og årstider.   

Bilde 1: fashionista.com . Bilde 2: sephora.com

Eksklusivt og deilig fra Roja Dove, som regnes for å være verdens eneste professor innen parfyme. Om vi ikke er typiske luksusdyr, er det utrolig hvordan en luksuriøs parfyme kan gi oss den følelsen for en stund. Bare et besøk ved Roja Dove Haute Parfumerie på Harrods er en opplevelse. Det bortgjemte parfymerommet har en helt spesiell atmosfære og utforming. De som ikke har forstått hvor viktig og personlig duft egentlig er, vil nok få en aha opplevelse. Foruten Roja Dove sine egne tre dufter – Enslaved, Unspoken og Scandal, finnes et utvalg håndplukkede merker og dufter.  

Jeg har såvidt prøvd Unspoken og Scandal også. Hadde jeg ikke vært så sensibel på chypre dufter, hadde jeg nok gått for Unspoken. Flasken med Scandal tok de fra meg, og opplyste bestemt at den IKKE passet for meg! Det lille jeg rakk å snuse på flasken var nok til å gjenkjenne tunge hvite blomster. På duftfronten er jeg mest orientalsk, og Enslaved satt som støpt på huden min. Alle tre er laget uten tanke på kostnader, og inneholder det aller beste av naturlige ingredienser. Komplekse og overdådige som ren luksus på flaske. Spreke navn har de også.

Dove har tidligere jobbet for Guerlain, og hans kjærlighet for gamle klassikere har preget hans arbeid. Duftene hans er kunst og kvalitet på høyeste plan, noe som ofte mangler i dagens dufter.

Jeg hadde på meg Enslaved på en skogtur i går, mest for å sniffe og analysere. Ganske så malplasset i skogen, men følte meg nesten elegant der jeg peste meg opp til en bratt topp. 

Enslaved er en vaniljebasert oriental. Svært kompleks og sofistikert, og har en meget god holdbarhet på huden. Kanskje litt old fashioned i karakter, og passer nok best for voksne damer. Ingen regel da, men må iallefall ha sansen for gamle klassikere. Full av mystikk og sensualitet, og virker så komplisert at den er vanskelig å beskrive.

Starten er litt bitter og kraftig - Med bergamott, sitron, appelsin og enkelte blomsternoter. Deretter en kraftig blomstring av jasmin og karakteristisk nellik, som mykes ned av den supersensuelle kjærlighetsblomsten ylang ylang. Den vaniljelignende basen er varm og myk, og har et mystisk røykpreg. Et hint av mose gjør at det orientalske nærmer seg retning chypre. Vetiver og sedertre virker behagelig og beroligende, og den ender opp litt søt og pudret på linje med Guerlain  L’Heure Bleue (Edp eller Parfum). Blir bare bedre og mykere jo lenger den sitter på huden.

Enslaved er sensibel og komplisert, og kan sikkert arte seg svært forskjellig fra person til person. Unisex, men føles feminin på min hud. Jeg bruker den til spesielle anledninger, og kanskje når jeg føler for å være litt elegant. Luksuriøst og lekkert, og en Eau de Parfum på 100 ml koster ca 1200-1300 kroner. Ren parfyme er DYRT og unødvendig, siden Edp sitter til neste dag. Prøve kan kjøpes på Theperfumedcourt     

Bilde 2 og 3:   flickr.com   

Allerede i oktober 2008 startet jeg på innlegget om Mitsouko, men overskriften var alt jeg klarte å få til .. Delvis fordi jeg syntes det var vanskelig, men også fordi jeg var frustrert over den siste reformuleringen, og ikke minst fordi jeg sliter litt med duft av typen chypre! Jeg har forandret mening opptil flere ganger også, men nå får det bare være. Akkurat nå tolererer jeg Mitsouko veldig bra, og selv Edt virker ikke for skarp. Tidligere skrev jeg litt om chypre, og spydde ut min frustrasjon over Mitsouko og reformuleringer. Jeg hadde en Edt for mange år siden, men minnene kan jo ha bleknet litt på veien også. Husker den som en dyp og sensuell duft, full av mystikk. 

Mitsouko ( Japansk for mysterium) ble laget av Jacques Guerlain i 1919, og er regnet som en av verdens flotteste dufter. En stor klassiker som fortsatt brukes mye. Den elskes eller hates, og mange river seg i håret hvis de ikke klarer å bruke den (inkludert meg). Nå har jeg riktignok brukt min Edt litt i det siste, og har følt meg overraskende komfortabel. Jeg prøvde såvidt ren parfyme sist jeg var i London, og der var den mørke mystikken bedre bevart (ønskeliste).

Mitsouko er mystisk og vanskelig, og tillater ikke alle å se dens skjønnhet. Den har én side som er seriøs og formell, mens den andre siden er varm og ekstremt sensuell. En nostalgisk og klassisk chypre med fruktige noter av fersken. På meg åpner den litt sprudlende og grønn, med kjølig sitrus og blomster. Et snev av fruktighet kan også spores. Edt utgaven virker noe brisk og skarp i starten. Deretter et himmelrike med energifylte noter av lær og krydder, som balanseres behagelig av pudder. Mystikken er fortsatt til stede, selv om reformuleringen har ført til en noe lysere og “yngre” utgave. Sitter igjen med en varm og tørr base av mose, tre, vetiver og pudret vanilje. Mitsouko er aldri for tung eller voldsom, og den har en egen evne til å fremheve personen som bærer den. På et vis feminin, men kan helt klart brukes av menn også. 

Har kommet fram til at jeg faktisk liker Mitsouko nå, men er fortsatt ikke sikker på om Mitsouko liker meg! Det er vel egentlig ingen chypre dufter som liker meg, men enkelte klarer til en viss grad å tilpasse seg. Mitsouko har en karakter det står respekt av. Bær den med verdighet, og vis hvem som er sjefen!

Jeg anbefaler å teste Eau de Parfum eller ren parfyme. De er rundere og fyldigere, og har beholdt den sensuelle mystikken. Edt er kjempefin som en lett og seriøs duft til daglig bruk. 

Mitsouko, Shalimar og L’Heure Bleue er de tre største klassikerne fra Guerlain.

Den anerkjente parfymøren Olivia Giacobetti har laget Costes for det fasjonable Hotel Costes i Paris. Olivia har bl.a laget mange dufter for L’Artisan, men også Hermes – Hiris, Diptyque – Philisykos og Ofresia og Frederick Malle – En Passant. Ingen småjente med andre ord.

Jeg fikk Costes i en byttehandel tidligere i sommer (bytteforum på Makeupalley). Ble kvitt en flaske jeg aldri brukte, og fikk en som passet meg midt i blinken. 

Duften skal symbolisere det berømte Hotel Costes i Paris. Tung silke og fløyel, og eksklusive tremøbler i en mørk eleganse. Jeg forventet meg en tung fyldig roseduft i retning nostalgisk, noe som var fullstendig feil. Det er en moderne minimalistisk duft, som er svært delikat og elegant.

Costes starter veldig aromatisk og litt skarpt, Noe urtelignende av sitrus, laurbær og koriander, med et kjølig pust av lavendel. Får nesten følelsen av å befinne meg på et SPA hotel. En stund går det over til en litt kraftig krydderduft, med skarp pepper og koriander. En myk transparent rose sniker seg frem, sammen med sandeltre og røkelse. Ender opp ren, elegant og litt såpete, og den myke rosen føles svært sensuell på huden. Varme tresorter og røkelse ligger i basen, med et hint av ren musk, og det hele er i en behagelig balanse. 

Costes er aromatisk, delikat og transparent. Elegant og sofistikert, og gir en følelse av behagelig luksus. Liker den veldig godt, og tror den kan være ekstremt elegant på en mann. 

Prøve av Costes kan kjøpes på Theperfumedcourt og  Luckyscent. Og ellers kan den testes eller kjøpes på Heaven Scent i Oslo.