VELDUFTENDE

Selv om oud har blitt en trend , ble jeg nok litt overrasket da Caron kom med sin versjon. Caron er et gammelt parfymehus med franske tradisjoner, og jeg ventet meg ikke en tilnærming til Østens mystikk. Alt i alt er parfymekunsten noe som er hentet fra Østen, der det har foregått helt tilbake fra faraoens tid. Flere av Caron sine lagdelte orientalske dufter, kunne like gjerne vært en typisk arabisk Attar. Hadde likevel ikke ventet at de slang seg på oud-bølgen.

Er glad de gjorde, siden Secret Oud er en lekker orientalsk komposisjon. Den hører til “Paris Exclusives”, med dertil pris, men er verdt hver en krone. “Paris Exclusives” ja, men var å finne både på Les Scenteurs og Harrods. Både sniffing på flasken og papir var beskt og nesten frastøtende. Merkelig nok tok jeg en dusj på huden også, og det ble ikke kjærlighet ved første sniff her heller. En god stund etter jeg forlot butikken, åpenbarte skjønnheten seg.

Vi er vel generelt fasinerte av Østens mystikk. Tusen og en natt, Arabian nights og ørken i solnedgang, er iallefall noe som gir meg gåsehud. Secret Oud er raffinert, elegant og moderne, og møter Østens mysterier på sitt eget franske vis.

Har lurt litt på hvorfor Secret Oud virker så besk i starten. Det er en veldig raffinert form for oud. Som om den er lagret over lang tid, og utviklet seg til noe fint og fornemt. Virker som safran er med på å skape et bittert og medisinsk preg, og jeg liker det stadig bedre. Føles fresh, delikat og superelegant.

Utviklingen på huden er nydelig, hvor sødmen kommer snikende, og de skarpe kantene avrundes av vanilje og vakre blomster. Det er orientalsk på en veldig sofistikert måte, men gradvis utvikles mystikken. De som virkelig er fan av ren arabisk oud oil, vil sikkert riste oppgitt på hodet. Men for oss pingler, er Secret Oud er en luksuriøs lytelse som gir oss mer enn nok av mysterier. Samtidig merker jeg nærheten til den berømte Caron-basen  (Mousse de Saxe). Secret Oud er et særdeles vellykket møte mellom øst og vest.

Secret Oud fortsetter å tone seg ned på huden. Blir sensuell og myk, men aldri for tung. Oud og safran fresher opp den orientalske basen av amber, patchouli, sandalwood og et hint av lær. Kan virke som en modernisert og søtlig tvist av Tabac Blond + oud. Har akkurat passe sillage, og sitter på huden helt til neste dag. Merkes da best i en ren og elegant form for patchouli.  

Bilde 1: fineartamerica.com

Jeg har virkelig hatt noen skuffelser på parfymefronten. Tenker da på alle de gangene jeg har vridd meg i forventning, og fått en skikkelig nedtur når jeg endelig har testet.  Denne gangen var forventningen nesten lik null, enda det er et av mine favorittmerker. Av alt jeg testet på siste London-tur, ble Bas de soie den største overraskelsen. Når jeg tenker på alle flaskene jeg har/har hatt opp gjennom årene, er det svært få som har betydd noe helt spesielt for meg. Noen få har fulgt meg i mange år, og Bas de soie vil bli en jeg ikke kan leve uten.

Sommerlige parfymer har aldri vært min sterkeste side, ofte fordi jeg synes mange blir for kjedelige. Jeg faller for orientalske “bomber” av det mystiske og eksotiske slaget (for det meste). På de varmeste dagene, tar jeg gjerne noen dusjer med DKNY Women . Bas de soie er kanskje ikke en typisk sommerduft, men fungerer slik for meg. Føler den hyller meg inn i en rolig og positiv aura, og virker kjølig, tørr og delikat. Den er kompleks og annerledes, men  tilstrekkelig lett og delikat til å være en sommerduft.   

Iris er dominerende, i en myk, såpete og pudret form. Det er vanskelig å beskrive hvor genialt den såpete retningen tar veien. Hyasintene har en vakker, brutal og stikkende duft, som bryter i den myke og pudrede irisen. Parfyme lar seg ofte assosiere med farger. Bildet øverst viser myk silke i fargen lys tåkeblå/lilla.

Bas de soie forandrer seg ikke mye underveis. Er skarpest i starten, med iris som er vakker og overveldende kjølig. Serge Lutens er ekspert på å tilføre noe som bryter med det vakre ( herlig uttrykk som er stjålet fra Marte) En liten mengde brutal hyasint skaper kontrast og spenning i skjønnheten. 100 % vakre dufter kan være greit nok, men de blir ikke like betydningsfulle i lengden.

De skarpe blomstene tar en mer kremet myk retning. De skarpe tornene avrundes, og det føles veldig delikat og rent. Basen blir noe woody, med musk og irisrot, men altså ingen nevneverdig forandring underveis. For meg har det bl.a blitt en perfekt duft på jobb, siden den føles oppløftende og delikat hele dagen. Holdbarheten på huden er altså bra.

Hvem som har laget Bas de soie vet jeg rett og slett ikke. Jeg tenkte automatisk på Christopher Sheldrake, men har lest at han ikke lenger er parfymør for Serge Lutens. Han jobber visst nå for Chanel, sammen med Jacques Polge. Jeg ble ganske sjokkert egentlig – Noen som vet noe mer om dette?  

Bilde 1: photobucket.com

For å feire gledelige nyheter om Ava Luxe , fortsetter jeg med Cafe Noir. En favoritt for mange, når det først skal være parfyme med kaffeduft. De fleste liker duften av kaffe, men ikke like aktuelt for alle å ha på seg som parfyme kanskje. For min del var det en interessant erfaring, med spennende utvikling på huden, og forbausende god egnethet som parfyme. Vi som er litt spesielt interesserte, vil gjerne finne det beste i alle kategorier. Mange mener Cafe Noir er den beste kaffeduften. 

Cafe Noir er som en hjørnecafé med småretter, kaffe og aromatiske dufter. Ikke her i Norge, siden røyk og tobakk er merkbar også. Varm og komfortabel en kald vinterdag, men kan også virke fresh og aromatisk en varm sommerkveld eller ettermiddag. Jeg er ikke spesielt begeistret for gourmand parfymer, men Cafe Noir befinner seg i grenseland. Etter den noe søte starten, utvikler den seg tørr og woody på huden.

Starter som en mørk og fyldig kopp med kaffe. Brente kaffebønner med bitter ettersmak. Litt søt med en god dose vanilje, og tydelig krydret. Veldig naturtro, og uten kvalmende sukker, melk eller fløte. Lavendel gir en aromatisk og fin kontrast, og får den til å virke fresh og ren. 

Deretter søt tobakk som utvikler seg til noe rent, tørt og smoky. Den aller største overraskelsen er en vellykket blomstring av roser, og hvem skulle tro at det passet seg i en kaffeduft. Det hele tørker inn til mørke tørre tresorter og patchouli. En veldig nydelig sandalwood, mens kaffe er lite fremtredende nå. Ganske maskulin, og sitter lenge på huden. 

Cafe Noir er en veldig fasinerende duft, og jeg tror mange vil bli overrasket. Var litt betenkt jeg også – Har vel ikke spesielt lyst til å lukte som en kaffekopp. Cafe Noir har den riktige balansen som gjør den egnet som parfyme, og er virkelig et kreativt kunstverk. 

Bilde 1: jennyweatherup.com , Bilde 2: perfumecritic.com

Joda, det er vår, men vi behøver ikke å bruke florlette friske parfymer hele tiden  Bildet over skal illustrere en fristerinne, og det er nettopp hva Madame X er. Tror jeg hadde forventet meg noe som var litt vulgært eller heftig. og at kun en liten dråpe ville kvele sine omgivelser. Madame X ble en behagelig og overraskende opplevelse. Jovisst er den syndig og hemmelighetsfull, men utvikler seg vakkert på huden, og tar aldri over styringen i et rom.

Serena Ava Franco er kunstneren bak alle duftene fra Ava Luxe. Hun henter inspirasjon fra kunst, musikk og film. Madame X er laget etter inspirasjon fra filmen (1966 versjonen) med samme navn. Nå er det bare å håpe at hun får opp driften for fullt igjen. De store kreative duftene virker malplassert i de små kjedelige flaskene med Parfum oil. Jeg håper på skikkelige flasker igjen, og da med Edp og Parfum Extrait.

Serge Lutens – Muscs Koublai Khan er det første som slår meg. Visse fellestrekk, med mye musk og animalske noter generelt. Begge har den syndige starten som nesten får meg til å rødme, men de oppfører seg rolig og diskret på huden. Begge virker elegante og vakre, og har en kompleks myk karakter. Den største forskjellen er mer blomster og lær i Madame X. Jeg vil nok sette den i kategorien Oriental Floral, og MKK i kategorien Oriental Musk.

Madame X virker så forskjellig hver gang jeg tester, men er mest animalsk i starten. Syndig og rå, men også uimotståelig. Civet er en animalsk note man enten liker eller misliker sterkt. Ambergris og civet er merkbart sammen med ferskt høy og søt woody labdanum. Ganske raskt blomstrer rose, sammen med mykt lær og krydder (kanel?). Noe pudret hele veien, med myk vanilje og en ørliten dose eikemose. Etter ganske lang tid, kan jeg kjenne en aldeles nydelig jasmin. Basen er kompleks og ganske tørr, med patchouli, eksotiske tresorter og musk. Eikemose gir en antydning til chypre, og vanilje gir en passe sødme.

Madame X er stilig, sexy og intim, men ikke vulgær. Veldig kompleks, men også svært behagelig å bære. Kanskje enda mer behagelig for de som får snuse Madame X i nakken på andre ..

Bilde 1: askville.amazon.com 

Jeg kunne ikke dy meg for det vårlige bildet av ferskentre i blomstring, selv om Chinatown egentlig dufter mer av selve frukten. Nå trenger vi vår, og det kan se ut som vi nærmer oss. Sol og lyse dager gjør mye, så får snøen ta sin tid. 

En kollega var på Harrods i fjor, og angret dypt fordi hun ikke kjøpte en parfyme hun hadde prøvd. Hun mente den het noe med New York .. Bond no. 9 sa jeg kjapt. Jaaa, sier hun litt overrasket. Det var sikkert Chinatown, den rosa flasken, sa frekke meg. Nå sperret hun opp øynene, og lurte på hvordan jeg kunne vite det (det er rundt 43 forskjellige dufter tror jeg) Jo, jeg bare visste at hun ville gripe etter den rosa blomstrete flasken. Så dro jeg opp fra vesken, en prøve av Chinatown. Hun var himmelfallen, og trodde vel jeg var gal (eller synsk)

Joda, Chinatown utpeker seg, både med iøynefallende flaske og en duft som ikke ligner på noe annet. Litt tilfeldig (eller impulsivt) ble jeg eier av denne, men orginaliteten er grunn nok for å være i samlingen. 

Nå har ikke jeg sett Chinatown i New York, men derimot den lille bydelen i London med samme navn. Det er ganske eksotisk likevel, med kinesiske tegn på fargerike plansjer, mye spisesteder med krydret matlukt og de mange utsalgene med frukt og grønnsaker. Pulserende og energisk vil jeg kalle det, og nettopp slik er Bond no. 9 – Chinatown. 

Litt overrasket var jeg nok i starten. Med tanke på alle friske parfymer som er utbredt i Østen, f.eks alle varianter av cherry blossom. Eller de som er utpreget orientalske. Chinatown er som en orientalsk fruity floral, og forbausende nok digger jeg den fruktige starten med mengder av fersken, skarp sitrus og en anelse eksotiske blomster. Fargerikt og energisk, og tipper nesten over til dessert-lignende godis. Gradvis og elegant opplever jeg en hvit blomstring av eksotiske blomster, mens sødmen avtar og erstattes med brennende krydder og pudder. Kardemomme, kanel og pepper som rensker luftveiene. Likevel oppfatter jeg det som en ganske myk blomsterduft, med kremet tuberose i sentrum. Tørker inn til smoky vanilje, varme (nesten brente) tresorter og en anelse røkelse som lar seg assosiere med kinesiske templer.

Jeg oppfatter krydret fargerik mat og sursøte sauser, med søte desserter og eksotiske blomster. Likevel er ikke Chinatown en utpreget gourmand, men tror menn menn kan oppleve det annerledes. Feminin og søt til unisex å være, men verdt å teste for menn som liker krydret blomsterduft. Veldig unik og særdeles velbalansert, og den ligner virkelig ikke noe annet jeg har prøvd.

Bilde 1: accessjapan.co.uk

Siden vi først er inne på Guerlain, stupte jeg inn i parfymeskapet mitt. Har endel små morsomme flasker og decants når jeg tenker meg om. Jeg hadde en favorittselger på Ebay som solgte decants fra egne flasker, noe som ikke lenger er lov å selge på Ebay dessverre.

Hvis jeg starter fra venstre, er de med sort kork herreduftene Vetiver og Habit Rouge. Har en på hvert håndledd nå, og dette er saker jeg må komme nærmere tilbake til. Begge er like godt egnet for damer, og virkelig verdt en test. Deretter søte decants på 7,5 ml av Shalimar, Parure, Liu, Jicky, Jardins de Bagatelle, Nahema og Après L’ondée. Alle disse er kjøpt fra Ebay-damen.

Jeg er ganske stolt av den hjerteformede flasken med Chamade Parfum. Den er vintage, og dufter fantastisk. Les Météorites Edt er en nydelig fiolduft i vakker flaske. Ren, pudret og såpete i en superfeminin utgave. Purple Fantasy Edt er en eksotisk krydret blomsterduft, ganske fruktig, og har en nydelig base av sandalwood.

Un Air de Samsara Edt er en nydelig oriental jeg liker å bruke på sommeren. Ellers den eneste Samsara-utgaven jeg har taklet å bruke. Philtre d’Amour Edt ble solgt som limited edition i 2000, og finnes nå i Guerlains kolleksjon Les parisiennes. En ekstremt fin sitrusduft som passer for begge kjønn. Precious Heart Edt er en tax-free duft jeg kjøpte for mange år siden. Jammen har jeg ikke fruity Florals i skapet også. Lukter veldig godt, selv om den ikke er en stor utfordring. 

Men, jeg har jo flere Guerlain i skapet ..

Shalimar har jeg i utgaven Edt og Shalimar Light. Var min signaturduft i mange år, men bruker mest Shalimar Light nå. Shalimar må vel være en av de største juvelene blant orientalske parfymer. Mahora Edp er TUBEROSE med store bokstaver. Heftige saker, men også en feiende flott oriental. Mitsouko Edt er en av mine elsk/hat dufter, men kommer aldri til å gi opp!

Vol de Nuit Edt i en nydelig vintage flaskebeholder fra Ebay. Har fått for meg at den kun skal brukes på høsten, og da er det bare sånn. Champs-Elysées har jeg i både Edt og Edp. En feminin mimosa som fulgte meg i mange år. Ikke verdens mest kompliserte, men gjennomført nydelig likevel. L’Heure Bleue Edp er en jeg virkelig setter pris på i perioder. Edp er veldig kompleks og interessant i forhold til Edt, men er vel en smaksak også.  Aqua Allegoria Herba-Fresca er friskt gress m/mint på flaske. Er vel ikke akkurat noe jeg bruker så ofte, men forfriskende nok i varmen.

Det var mine Guerlain bekjennelser fra parfymeskapet

Jeg er jo svak for Ava Luxe, og tar en enkel liten omtale. Flaskene er små og primitive, men innholdet er konsentrert krutt i høy kvalitet. Dessuten kjekke å dra med seg i veska, noe langt fra alle flaskene mine er. De har sjeldent bra ”sillage” til oljer å være, og sitter hele dagen. Madame X går for å være den store stjernen, og er endelig på vei til meg.

Etter at Serena trappet ned, er utvalget kraftig redusert, og Edp er helt ute av bildet. Midnight Violet er borte vekk, noe jeg har vondt for å akseptere. Hvis noen har en de vil bli kvitt, betaler jeg godt!

Det finnes prøver på Theperfumedcourt, men jeg har valgt blind buy. De koster ikke all verden, og prøvene er ganske dyre. Har lest omtale på forhånd ( fant ingen omtale av Bakir riktignok ), og det har klaffet veldig bra for min del.

Bakir: En mørk og woody oriental, i retning chypre.  

Notes:  florals and green notes; middle notes of heliotrope, bourbon geranium, cedar of Lebanon, Egyptian jasmine, neroli, nutmeg, black rose; base notes of woods, mosses, frankincense, sandalwood, vetiver, oakmoss, patchouli, amber and vanilla. 

Jeg dro fram et av de mange skjerfene mine en dag. En blanding av diverse parfymer kan være et problem noen ganger .. Akkurat denne gangen luktet det fantastisk rent og godt, og det viste seg å være Bakir. Fikk også skryt av en kollega: “DEN var god på deg” ( er nok ikke alltid de synes det .. )

Jeg har blitt litt fiksert på chypre, og takler dem bedre også.
Bakir er en elegant og nostalgisk duft som minner om gamle klassikere. En mørk og kompleks oriental, som har tydelig preg av eikemose. Føles mørk grønn og klassisk, og utvikler seg såperent og maskulint på huden. Storslagen blomstring som tørker inn til en tørr woody oriental, med sandeltre, vetiver og eikemose. Eleganse som passer til begge kjønn.

Moksha: En harmonisk woody/Sandalwood.

Notes: Indian Sandalwood, Himalayan Cedar, Agarwood
Silver Pine, Gaiac wood, Cypress, Cashmere Musk
Mandarin tangelo.

Mens Bakir er skarp og elegant, er Moksha myk og harmonisk. Kan gjerne settes i samme kategori som Diptyque – Tam Dao, M. Micallef – Gaiac og Parfumerie Generale – Bois Blond . En annen kollega falt pladask, og foretrakk Moksha fremfor de tre andre jeg nevnte.

Det er woody hele veien, og ikke et fnugg av blomster. Varm og myk treduft, hvor det dreier seg aller mest om superkremet sandalwood. Det eneste som stikker seg litt ut blant alle trærne, er bitter mandarin. Mystisk og smoky duft som bærer meg rett av sted til en hindu tempel. Fredelig og velbalansert, og føles veldig ekte og ren. Noe søt, men passer begge kjønn.

Felles for begge er at en liten dråpe sitter hele dagen. En flaske på 5 ml vil vare veldig lenge. Jeg venter spent på Madame X og Cafe Noir.  

Bilde 2: countdownoscar.blogspot.com Bilde 3: buyselloldbooks.com

Ekstremt opptatt av vakre flasker er jeg vel ikke, men har irritert meg over den kjedelige refillflasken med Vol de Nuit. Er veldig fornøyd med Ebay kjøpet mitt, og nostalgisk duft i antikk flaskebeholder passer fint.

Vol de Nuit ble laget av Jacques Guerlain, etter inspirasjon fra romanen med samme navn. En historie om kjærlighet og romantikk i de første årene med luftfart. Sammensetningen i parfymen er basert på en balanse mellom woodsy og kalde noter – Dybden på den mørke himmelen og følelsen av det stigende.

Høsten er den eneste årstiden jeg bruker Vol de Nuit. Den er komplisert, og virker inn på meg. På et eller annet vis er den ment for høsten, og virker umulig å bruke til andre tider av året. Jeg er et typisk sommermenneske, men strever litt med de typiske sommerduftene. Nå bruker jeg mye av det samme året rundt, men fortsatt er det endel som kun brukes til visse årstider. Det er alltid like morsomt å gjenforenes med sesongduftene.

Det er noe eget med Guerlain sine gamle klassikere – Mitsouko, Jicky, Shalimar og L’Heure Bleue. De er sofistikerte og tidløse, samtidig tar de meg med til en annen tid. De gjør noe med meg, og virker inn på stemningsleiet. Noen av dem takler jeg kun på dager hvor dagsformen er helt på topp.  

Jeg har ikke testet Vol de Nuit i ren parfyme. Mange har blitt fullstendig forelsket i parfymen, uten å være fornøyd med edt utgaven. Edt er lekker nok, men har ikke den helt store holdbarheten på huden.

Vol de Nuit Edt starter litt bisk og gresslignende med galbanum og bitre noter av appelsin. Galbanum er en type eksotisk harpiks, som dufter mystisk av grønt, krydder og tre. Har etterhvert skjønt at galbanum er noe jeg liker! Fortsetter med en utsøkt og velbalansert blomstring. Kjølig iris og krydrede nelliker er lettest å gjenkjenne, men også liljer, jasmin og en anelse søte fioler. Blomstene er ikke friske, men har noe røkelsesaktig og animalsk over seg. Den varme orientalske basen er i velkjent Guerlain stil. Søtlig vanilje og amber, med pudret undertone. Sitter greit lenge på huden min.

Vol de Nuit minner meg på et vis om Lancome – Magic Noire. Bare mye mer sofistikert og eksklusiv. En ganske så nostalgisk duft som ikke passer for alle. Hvis kjemien stemmer, føles den ikke gammeldags. Jeg har allerede sagt at Vol de Nuit virker inn på meg. Hver gang jeg tar den på meg, føler jeg meg tvunget til å bruke kun sorte klær, og sort skinnjakke (i motorsykkelstil).  Den nostalgiske vakre duften gjør meg altså ikke damete, men barsk (tror jeg). På meg klaffer kjemien, og jeg får alltid positive kommentarer når jeg har den på meg. Må ikke kjøpes uten å teste først, og kan også være egnet for menn.     

 Bilde 2: mediatheques.argenteuil.fr , Bilde 3: luxe.psychologies.com

Madame Rochas er en stor duft som rett og slett er underpriset og undervurdert. Jeg er fryktelig svak for gamle klassikere, selv om jeg ikke bruker alle like mye. De har en klasse og personlighet som er vanskelig å finne maken til i nye moderne dufter. 

Blomsterdufter med aldehyder er gjerne litt nostalgiske og pudret. Chanel No. 5 var den første, men Caleche fra Hermes, Arpege fra Lanvin, Infini og Nocturnes fra Caron er også gode eksempler. Samtlige er kreasjoner som utstråler eleganse og orginalitet. Aldehyde er et kjemisk stoff som tilsettes for å skape gnist og vibrasjoner i blomsterdufter. Blir nesten som å tilsette litt boblende Champagne.

For mange kan Madame Rochas gi gode assossiasjoner om bestemødre eller tanter, men jeg har kun opplevd duften i seinere år. To bekjente (yngre damer) har båret Madame Rochas med stil, og kledd den umåtelig bra. Fullt så vellykket er den selvfølgelig ikke på meg. Det er en aldehyde blomsterduft, men kan nesten oppfattes som en chypre. 

På meg har Madame Rochas en eksplosiv åpning, som nesten kan bli for mye for meg. Jeg har sett enkelte beskrive den som lett såpete, mens ekstremt såpete er mer riktig på meg. Pudret og skarp av sitrus og aldehyder i begynnelsen, men roer seg pent ned når duften begynner å blomstre. Elegante blomster som bader i luksuriøs såpe, som virkelig gir en sofistikert følelse. Blomstringen varer lenge, og blir gradvis varmere og tørrere. Ren musk og tørr iris utpeker seg i basen, og sandeltre gir varme. Har god holdbarhet på huden, og er svært klassisk og elegant. 

Jeg ser på Madame Rochas som litt myndig og elegant, med bein i nesa. En anelse “dirty” lurer i bakgrunnen riktignok. Har kjent den sprudlende og forholdsvis lys på andre, men virker litt mørkere og mer mudret på meg.

Et must for de som liker klassiske parfymer, og unngår 10-på-topp-lista. Går aldri av mote.    

Flaskebilde 2: imagesdeparfums.fr

Hadde ikke tenkt å komme hjem fra London med Fille en Aiguilles altså. Planen var å teste den, og har heller ikke vært spesielt fornøyd med de siste utgivelsene fra Serge Lutens. Snuste litt skeptisk på flasken, og skjønte fort at jeg måtte finne litt ledig hud – Dette var saker! Christopher Sheldrake er et geni på orientalske dufter. Fille en Aiguilles er ikke det mest kompliserte han har laget, men det er heller ikke nødvendig bestandig.

Det jeg liker med mange dufter fra Serge Lutens, er det mørke og mystiske. De er fyldige og dype uten å være tunge eller voldsomme (som regel). Dessuten skal de ha sitt for orginalitet og flotte råvarer, selv om mange andre merker har kommet etter.

Furunål er noe jeg har hatt i grønnsåpe og olje til luftfrisker, men det har aldri virket fristende som parfyme. Har en kraftig og ren duft, og jeg tipper det ikke er den enkleste duftnoten å tilsette i en parfyme. Heller ikke et juletre er egnet som parfyme, selv om det lukter godt. Når jeg har Fille en Aiguilles på huden, kan jeg faktisk assosiere med juletre, uten at det er noe negativt. Det er likevel parfyme, og den er heller ikke vanskelig å ha på seg.

Furunål merkes best i starten, sammen med noe som minner om brent sukker. En ganske artig kombinasjon som gjør at furunål ikke blir skarp. Virker grønn og aromatisk, men mørk mørk grønn. Varmes opp av tørkede frukter og krydder, lett søtlig og veldig lun. Tørker inn i en spennende orientalsk base av tresorter og røkelse. 

Fille en Aiguilles er en lun oriental, noe i retning av en gourmet. Fyldig og varm, men likevel litt transparent og ren. Innholdet på flasken er mørk brunt, og ser virkelig “heavy” ut. Jeg tenkte først en typisk komfort duft til kalde dager, men den virker nærmest forfriskende på varme dager også. Sitter greit lenge på huden, men ikke veldig mange timer.