Hva jeg krever av en parfyme
Jeg har tenkt mye på hva jeg krever av en parfyme, og hva de gir meg. Hvor komplisert skal det egentlig være? Noen dager er det kanskje ok å ta på seg noe velduftende og enkelt. Målet er rett og slett bare å lukte godt, rent og delikat eller søtt og feminint. Enkelte dager kan det være befriende, men som regel holder ikke det for meg.
Parfyme må tilføre meg noen spesielt, eller understreke noe jeg vil vise utad. Det er også viktig for meg å kjenne kreativitet og råvarer av høy kvalitet. De som betyr aller mest for meg, har ikke alltid vært de enkleste å bli klok på. De har vært vanskelige, men har lokket meg til å teste flere ganger. Jeg kan også falle pladask, og det kan bli evig kjærlighet.
Det behøver ikke nødvendigvis å være dyre eksklusive parfymer, så lenge det ikke lukter billig. Jeg har likevel gått mye bort fra typisk mainstream. De gjenspeiles ofte av tidspress og økonomiske rammer, og bruken av billige ingredienser merkes godt. Ofte mangler de sjel og minner om så alt for mye annet. Det finnes gullkorn blant de også, og jeg har flere favoritter. DKNY Women og Black Cashmere vil alltid være i samlingen min. Jeg synes Bvlgari er generelt bra, og den mørke Black er favoritten her. Spesielt merker som f.eks Chanel, Dior og Prada benytter seg av de beste parfymørene, og bruker gode råvarer. De gamle klassikerne er såklart i en klasse for seg, men det finnes nyere klassikere også. En hel rekke fra Estee Lauder, YSL Opium og Dior Poison i flere varianter osv Når jeg snakker om typisk mainstream, mener jeg først og fremst strømmen av nye parfymer som popper opp hele tiden. Det er svært lite som skiller seg i mengden, og jeg synes rett og slett det er kjedelig (og lukter billig).
De moderne nisjemerkene bruker mest naturlige råvarer av høy kvalitet. De føles ekte, kreative og levende, og jeg synes det er sjelden de blir sure på huden. Parfymørene er ofte store kunstnere, som har samlet sine ideer og sanseinntrykk i en flaske. Parfymene er veldig personlige, og jeg føler at de virker mye mer inn på sansene mine. De gjør så mye mer enn å lukte godt, og tilfører meg noe jeg liker eller trenger. Får meg til å føle meg mer spesiell, og de er ikke nødvendigvis veldig kostbare.
Alle de store parfymehusene har nå sin egen “Exsclusive Line”. Dyrt og lekkert, og selges gjerne kun i deres egne butikker i storbyer. Chanel, Prada, Hermes, Tom Ford osv Jeg er svak for de godsakene der, siden det er gjennomført kvalitet. De beste parfymørene og luksuriøse råvarer, og det må jo bare bli bra.
En kombinasjon av nisje, gamle klassikere, nyere klassikere og mine gullkorn blant mainstram passer meg bra. En dose med de super-eksklusive i tillegg, så er det komplett. Er fornøyd med og ikke være fastlåst i en bestemt bås, så jeg føler meg ganske fleksibel.
Jeg kan like de komplekse og “vanskelige”. Kan også like de utrolig vakre, og kanskje aller helst en kombinasjon av vanskelig og vakkert. Men hvor vanskelig og interessant skal det egentlig være? Har brent meg på det noen ganger, og falt for parfymer som har vært interessante å teste ut, men ubrukelig som parfyme .. Var f.eks hypnotisert av Comme des Garcons – Avignon. Har alltid vært fasinert av røkelse, og kjøpte til slutt Avignon. Orker jeg å bruke den? NEI (skal gjøre et siste tappert forsøk til høsten). Liker fortsatt å snuse på flasken.
Føler vel også at smaken utvikler seg, og jeg liker mye jeg ikke hadde gjort for noen år siden. Andre som har noen tanker om dette?






































