VELDUFTENDE

Parfums de Therese er en av de som lett kan bli forbigått, hvis den ikke testes grundig. Papir-blotter er for det meste ubrukelig, selv om det kan være greit i enkelte situasjoner. Takk og lov for dagens tilgjengelighet av parfymeprøver. Jeg har en lei tendens til å teste parfymer rett før jeg skal legge meg (ja, jeg har ammo-boksene på nattbordet) Problemet er følgende:

1. Det kan være lurt å teste parfyme i våken tilstand ..

2. Nydusjet parfyme ved sengetid har gitt meg mange rare drømmer (og mareritt). Her en natt “fant jeg” en hel rad med Parfumerie Generale på den lokale bensinstasjonen .. De ble solgt for halv pris siden ingen var interesserte. Jeg strakk ut armen for å sikre meg noen flasker, men da skulle alle andre ha også. Fikk ikke tak i en eneste flaske, og i tillegg ble vesken min stjålet ..

Takket være glitrende omtale fra parfymevenner, har jeg nå testet Parfums de Therese i våken tilstand. Stum av beundring måtte jeg sjekke litt fakta, og ble ikke mindre fasinert da jeg leste historien bak den.

Edmond Roudnitska har vært en av de store parfymørene for bl.a Dior. Parfums de Therese ble til tidlig på 50-tallet, men ble aldri kommersielt produsert, og forble en godt bevart hemmelighet. Han laget den til sin kone Therese, og ingen andre fikk lov å bruke den. Etter mange år besluttet Therese å gi formelen til Frederic Malle. Parfums de Therese regnes for å være en unik parfyme, med en sammensetning som var langt foran sin tid. Den virker moderne og har innslag av en type fruktighet som ikke var vanlig på den tiden.

For meg vekket den minner fra barndom og ferie, og alt var ikke like positivt. Siden jeg testet rett før leggetid, fikk jeg bare med meg toppnotene. Det minnet om myggspray på min hud, noe jeg husker godt fra ferier til Nord-Trøndelag. Vi brukte to dager på å kjøre dit, og jeg var like bilsyk hver eneste gang. Brødrene mine spiste is, mens jeg spydde, og vi overnattet i telt fullt av mygg! Til dags dato hater jeg teltturer, mygg og myggspray.

Ved litt grundigere testing har jeg gått vekk fra myggsprayen, men fortsatt er starten spesiell. En litt sær og skarp “sitrus-melon” og en god dose pepper. Liker starten bedre for hver gang jeg tester, og en nydelig jasmin runder av kantene ganske raskt. Det er en veldig unik og intelligent form for fruktighet. Litt vanskelig å sette i bås, men kan godt kalles en fruity floral for viderekommende, til dels i retning chypre. Kan lett gjenkjenne tilhørighet til de gode gamle fra Dior.

Etter den skarpe starten, utvikles en dyp kompleksitet med en sensuell jasmin i hovedrollen. Den blir mørkere og brennende hett krydret med muskatt. Jasminen er ekstremt nydelig, og stjeler mye oppmerksomhet. Har derfor vanskeligheter med å skille ut andre blomsternoter. Hovedinntrykket er noe unikt og spesielt, og jeg forstår at Roudnitska må ha elsket sin kone veldig høyt. Det finnes en dyp og inderlig kjærlighet her, og et troverdig bevis for beundring og respekt.

Parfums de Therese er i stadig forandring, og jeg finner stadig nye sider ved den. Kanskje det var nettopp slik Therese Roudnitska var? Den komplekse duften er vakker, men virker også vill og utemmet. Vakre blomster og søte mørke plommer, men i bakgrunnen lurer animalsk lær og hotte krydder. Kan minne litt om en mørkere og mer krydret Diorella. Tørker inn til behagelige woody noter, og selv om den er kompleks, er den ikke vanskelig å bære. Tror den passer til alle årstider og de fleste anledninger.

Definitivt en MÅ-HA for meg, og har planlagt en travel-spray på 10 ml. Tror egentlig jeg trenger en hel flaske.  

Bilde 1: editionsdeparfums.com , Bilde 2: eltocadordedorothy.blogspot.com

Jeg kan falle for mange forskjellige typer parfyme, og av ulike årsaker. Noen er klassiske, og får meg til å føle meg stilig. Andre kan være varme og behagelige, og jeg er svak for de mystiske og orientalske. De friske og aromatiske gir meg energi, og noen ganger foretrekker jeg de barske og maskuline. Kunne sikkert rasmet opp flere grunner, men denne gangen dreier det seg om en duft som rett og slett forfører meg. Den triller meg rundt lillefingeren og skriker “KJØP MEG”.

Songes fra Annick Goutal er en eksotisk og orientalsk deilighet. En stor overraskelse fra et merke jeg tidligere har tatt avstand til. Har nå funnet flere jeg liker fra Goutal, så jeg har nok prøvd de mest uheldige. 

En natt vandret Camille Goutal i en eksotisk hage på øya Mauritius. Camille opplevde en fortryllende duft av frangipani i skumringen, da naturen overtok natten. Hun fikk et stort ønske om å skape en duft som kunne forevige dette dyrebare øyeblikket. Det gjorde hun også, med god hjelp fra den dyktige parfymøren Isabelle Doyen.

Songes Edp er en søt og fyldig diva av tunge hvite blomster. En hårfin balanse som ikke blir for mye av det gode. Ingen kontorduft vi gjerne kan bruke hver dag, men perfekt til en varm sommerkveld eller romantisk aften. For ikke å snakke om en kald vinterdag/kveld, for å drømme oss bort til en eksotisk hage. Vanligvis er ikke tunge hvite blomster mitt område, men i dette tilfellet er jeg fullstendig forhekset. 

Songes har preg av de søte tropiske blomstene frangipani og tiare, men jeg synes likevel jasmin og ylang ylang dominerer. Den åpner storslagent og eksotisk av tunge hvite blomster. Jasminen er dyp og vakker som en dronning i sentrum. Tilføres noe krydder og en god dose med smoky vanilje. Får et hint av røkelse, før det hele balanseres ned i en woody orientalsk base. Superkremet og fyldig, og det føles som de hvite blomstene er dyppet i vanilje og sandalwood.

Jeg har testet både Edp og Edt, og forskjellen er ikke dramatisk stor. Edp har den deiligste jasminen, og har mer vanilje og sandalwood. Er noe dypere og mørkere, og holder seg tettere inntil huden. Edt har mer preg av de tropiske blomstene frangipani og tiare, og har noe mer sillage. Jeg liker begge, men Edp føles mest dyp og eksklusiv. Har en mer konsentrert og ren duft. Begge sitter bra lenge til Annick Goutal å være. En deilighet på flaske!

Se også Annick Goutal – Ninfeo Mio  

 
Bilde 1: fotocommunity.com , Bilde 2: olibanum.wordpress.com , Bilde 3: luckyscent.com

Tuberose er både elsket og hatet blant parfyme-entusiaster. Har tatt en rask test, og resultatet var omtrent som forventet. En vakker tuberose “light” som kan tolereres av selv de mest innbitte tuberose motstandere

Tuberose (Polianthes tuberosa) er altså ingen rose, men en hvit blomst med intens søt og tung duft. Brukes mye i parfyme, og mengden er såklart avgjørende for toleransen.

Det hele startet med Infusion d’Iris (2005), og den ble ganske så populær. To år etter kom den svært så vellykkede Infusion de Fleur d`Oranger, som skal være en kobling mellom Infusion d’Iris og  Prada’s Exclusive Scent No. 4 – Fleur de Oranger. Regner med at årets Infusion de Tubereuse er en kobling mellom Infusion d’Iris og Exclusive Scent No.6 – Tubereuse. Forstår ikke helt hvordan årets andre, Infusion de Vetiver, kommer inn i bildet. Ingen av de eksklusive heter noe med vetiver .. 

Til tross for min svakhet for Prada, må jeg innrømme en liten skuffelse. Den er vakker, feminin, sommerlig og jordnær, men hadde håpet på noe som var litt mer spenstig. 

Jeg begynner å lure på om dette heller er en kobling mellom Exclusive Scent No.6 – Tubereuse og Infusion de Fleur d`Oranger. Det minner sterkt om en utvannet  Infusion de Fleur d`Oranger tilsatt en dråpe pudret tuberose. Ikke noe negativt i det egentlig, så lenge duften er god. Ikke spesielt kreativt, men petitgrain og appelsin fresher opp tuberose så inntrykket blir mindre søtt. Petitgrain er essensen etter destillasjon av de grønne grenene fra appelsintreet (bitter orange)

Så mye mer er det ikke å si om Infusion de Tubereuse. Forandrer seg lite underveis, og er uansett en behagelig sommerduft av det ultrafeminine slaget. Ikke “girly”, men vakker og yndig. Selvfølgelig en stor skuffelse for de som virkelig er fan av tuberose. For andre kan dette være den eneste tuberose de kan bruke. Ender litt såpete på huden, og sitter dårlig i forhold til sine forgjengere. 

En lett og deilig sommerduft som helt sikkert vil falle i smak for mange.  

Bilde 1: talkingmakeup.com Bilde 2: countryliving.com

Jeg har ikke vært spesielt opptatt av parfyme med appelsinblomst, og da mener jeg de som virkelig domineres av de forskjellige appelsin-notene. Det hele startet i fjor, med å falle pladask for Prada – Infusion de Fleur d’Oranger. Dufter fra appelsin virker både levende og oppløftende, enten de er transparente eller fyldige. Noen er ikke så rent lite sensuelle også. En ting jeg aldri har blitt helt klok på, er forskjellen mellom orange blossom og neroli. Nå har jeg sjekket litt:

Orange Blossom og neroli er essenser fra samme blomst, men utvinningsmetoden er forskjellig. Betegnelsen orange blossom brukes når blomstene er tilsatt et kjemisk stoff (f.eks Hexane) som trekker ut ekstraktene. Dette gir en såkalt “absolute” oppløsning, som ofte er sannere i forhold til den opprinnelige duften fra blomsten. Neroli er oljen som blir etter en vanlig destillasjon. Kvaliteten på neroli avhenger av nøyaktighet i forbindelse med høsting og destillasjon av blomstene. Følger det med mye kvist og blader, blir duften grønnere og mer woody.  

Nå konsentrerer jeg meg om tre nydelige utgaver jeg liker, fra transparent til kompleks og kremet. Det finnes mørkere og tyngre utgaver også, som kanskje passer best til andre årstider. Hermes – 24 Faubourg har jeg bare såvidt snust på, men har bestemt for meg å teste grundig til høsten. 

L’Artisan Parfumeur – Fleur D’Oranger:

Noter:  Neroli, orange blossom, green orange leaf, orange, orange tree twig, bees wax, orange blossom oil.

Det skal visst være stor forskjell på 2005 og 2007 utgaven, men tror nok prøven min er fra den siste utgaven. En sprudlende og transparent utgave som er lett å like for de fleste. Virkelig “vår på flaske”, og en veldig naturtro tolkning av appelsinblomsten og selve frukten. En litt grønn blomsterduft med et hint av bivoks. Her er det appelsin i alle former, og det er fullt mulig å plukke ut både blomsten, appelsinkjøttet og skallet. Løv fra appelsintrær står for det grønne, og blir noe woody idet den tørker inn. Føles både ren og klar, med en bitter undertone. Nydelig og naturlig, som L’Artisan pleier å være. Sitter ikke verst lenge på huden heller. 

Prada – Infusion de Fleur d`Oranger:

Noter:  orange blossom, neroli, mandarin oil, jasmine and tuberose

En limited utgave fra Prada, som dessverre forsvinner helt fra markedet etterhvert. Det er en kobling mellom Prada’s Exclusive Scent No. 4 – Fleur de Oranger (2003) og Infusion d`Iris (2007). En pudret og myk utgave som føles ren og elegant. En perfekt vårduft som er velkomponert, og passer godt for mange. En ukomplisert og nydelig duft, som har mest bitre appelsin-noter i starten. En lystig og lys blanding av delikate hvite blomster, og minner mye om den pudrede Infusion d’Iris når den tørker inn. En god dose med white musk i basen. Prada er “mainstream” i særklasse for meg. Jeg liker alt de lager, og ser fram til nye utgaver.

Serge Lutens – Fleurs d’Oranger:

Noter: Orange blossom, white jasmine, Indian tuberose, white rose, citrus peel, hibiscus seeds, cumin, nutmeg.

Kremen av kremen, og et mesterlig kunstverk av favoritt-parfymøren min – Christopher Sheldrake. Det tok meg en stund å oppdage den blomstrende skjønnheten her. Første gangen syntes jeg den var litt “mye”. Nå er jeg virkelig solgt, og en flaske er på vei hjem til meg. Min første orange blossom altså  Kan være like godt egnet en kald vinterdag som en varm sommerkveld, og sitter fantastisk godt på huden.

“It’s pure French elegance meets a wild romp in an orange grove, a dream of a perfume that will make you close your eyes, breathe deeply and just…smile”

Fleurs d’Oranger er den mest sensuelle av de tre duftene jeg nevner her. Unisex som kanskje heller over mot det feminine. Den er superkremet og “tykk” som en gyllen magisk nektar, men uten å tippe over til å være oversøt eller kvalmende. En eksplosiv åpning i Serge Lutens stil, men roer seg nydelig ned på huden. Det er jo en smaksak – For noen vil Fleurs d’Oranger bli for mye av det gode. For meg som liker den komplekse og fyldige basen som er typisk for SL, er dette en vidunderlig nytelse på jord. En fasinerende og kreativ tolkning av svakt krydrede appelsinblomster som leker seg med jasmin og tuberose. Et paradis av appelsinblomster som er oppvarmet av solen, og drysser ned fra himmelen.

Det finnes naturligvis mange flere parfymer med hovedvekt på appelsin-noter. Vil gjerne høre om andres favoritter.  

Bilde 1: misscosmetiques.wordpress.com Bilde 2: janedeboy.com  Bilde 4: parfumkafe.it

Denne våren har jeg virkelig fått øynene opp for grønne dufter. For å passe til kjemien min, må de være litt myke og varme. Diptyque – Philosykos har den egenskapen, og er en stor favoritt. Nå har jeg flere egnede kandidater, som f.eks Chanel – Cristalle Edp, Annick Gautal - Ninfeo Mio og Parfumerie Generale – Jardins de Kerylos . Papyrus de Ciane er den som har gått av med seieren, og står øverst på vurderingslista akkurat nå.

Papyrus de Ciane har fått navnet sitt fra Sicilia. Der vokser store lunder av papyrus ved bredden av elven Ciane. En myk, grønn og woody duft, som virker naturlig og levende. Papyrus de Ciane er Pierre Guillaume’s moderne tolkning av den berømte klassiske basen “Mousse de Saxe”. En mørk base som er typisk i de gamle klassikerne fra Caron, men også endel fra Guerlain, Chanel og YSL. Basen består av lær, geranium, jod, lakris, myrra, sedertre, vanillin (hovedkomponenten i naturlig vanilje) og mose.

Starten er nostalgisk og fresh, med sitrus, hvite blomster og veldig merkbar galbanum. Minner om en god gammeldags Eau de Cologne – Noe sånt som 4711 kanskje. Ikke for at den er så ille, men spesielt interessant er den heller ikke. Fortvil ikke, for fortsettelsen er vakker og kompleks. En harmoni av varme og kalde noter, akkurat som papyrus som vokser ved mosegrodd vann. Ikke bare grønn, men mørk blågrønn. Ingen skarpe kanter, og ingen noter som føles tunge. Den ellers mørke og tunge basen, “Mousse de Saxe”, er omgjort til myk og aromatisk komfort. Fortsatt elegant og klassisk, men kremet og behagelig. Selv om den ikke er lysgrønn og superfrisk, føles den likevel forfriskende og oppløftende. Tørker inn til en kremet og lett pudret woody duft, hvor smoky vetiver gjør seg bemerket, sammen med musk og en anelse røkelse. 

Papyrus de Ciane føles lett å bære. Virker sammensatt og kompleks, men likevel så delikat og myk. Aromatisk og fresh,  og jeg tror den kan være godt egnet på sommeren også.

Bilde 1: gardensoyvey.com  Bilde 2: luckyscent.com

Er redd jeg må bite i meg alt jeg måtte ha sagt om Annick Goutal .. Vet jeg har brukt store ord som “blomstervann fra vase”,”luftfrisker” og rengjøringsmiddel. Nå har jeg fire nye prøver, og liker alle! Denne våren har jeg vært litt ekstra opptatt av grønne dufter. Ninfeo Mio er årets nye fra Annick Goutal, og det sprudlende grønne fristet meg til å bestille en sprayprøve.

Ninfeo Mio er laget etter inspirasjon fra en hage full av sitrustrær, i nærheten av Roma. Jeg får virkelig følelsen av å være der, eller i en hage i Hellas eller Spania. Veldig naturtro, og et must å teste for de som setter pris på duftene fra middelhavsland. For meg ble det ikke så mye frisk sitrus (kun i starten), og jeg synes heller ikke den er veldig grønn. Utvikler seg til en søt duft av fikentrær i retning gourmand.

Ninfeo Mio starter ganske lys, frisk og unisex, med grønn og bitter sitrus. En behagelig og sjarmerende sitrus, med galbanum som forsterker det grønne. Litt krydder og grønne urter også, som naturligvis hører med i hager fra middelhavslandene. Virker oppløftende og munter, og for meg som ikke har erfaring med hager i Roma, sendes jeg rett til Hellas.

Utvikler seg søtere og mykere (og mer feminin), med fiken i hovedrollen, og hvit kremet kokos. Jeg tror nok enkelte kan få en litt ekkel følelse av urin. Det er også noe jeg har merket i greske hager/sitronlunder, og er vel noe med kombinasjonen av urter, bitter sitrus og grønne vekster. Har nå endel til felles med Diptyque – Philosykos, men Ninfeo Mio er søtere og har en undertone av bitter appelsin. Er tildels gourmand, og Philosykos er grønnere. 

Drydown er mørkere, fyldig og woody, og virker ganske kompleks. Sitrontrær, fikentrær og grønne urter (og en smule urin) i en velbalansert kombinasjon. Philosykos er mer transparent og minimalistisk. Jeg har forstått det som Annick Goutal ofte har dårlig holdbarhet på huden. Ninfeo Mio har bra holdbarhet på huden min, med en passe “sillage”.

Jeg kunne godt ønsket meg en flaske med Ninfeo Mio, men foretrekker fortsatt Philosykos (gjerne begge takk ). Jardins de Kerylos fra Parfumerie Generale er også en favoritt fiken for meg (takk Jorid), men sitter litt dårlig i forhold til Philosykos.

Flere som liker fikendufter, og har en favoritt?

Bilde 1: fondazionecaetani.org ,   Bilde 2: annickgoutal.nl

Voyage d`Hermes er siste skrik, og full av forventning, ordnet jeg meg prøve fra Theperfumedcourt. Midt i våronna og solskinn, er jeg konsentrert om alt annet (iallefall nesten) enn parfyme, men tar en enkel liten omtale. Litt utålmodig testing førte til helslakt fra min side, men har besinnet meg litt.

Hermes har ikke oppgitt noter, men kaller den en fresh woody, musky duft. “The story of Hermès is a voyage. Voyage d’Hermès is lively and reassuring, new and familiar. Radiant and soft, it is a woody fresh, musky scent. A fragrance to share for both men and women”

Jeg liker Hermes kvalitet, og beundrer Jean-Claude Ellena. Er ikke helt komfortabel med den bitre stilen som går igjen i mange av duftene. Det gjør at jeg har vondt for å skille dem. Føler det på samme måte med Ormonde Jayne. Hermessence har en helt annen stil, og der sliter jeg ikke det minste ..

Voyage d`Hermes er for meg ganske lik Kelly Caleche Edt. Mindre pudret og mer krydret. Har i det hele tatt mye til felles med flere andre fra Hermes, og er altså ingen revolusjon. Bitter og fresh i starten, med noe sånt som grapefrukt og bitter krydret appelsin. Jeg liker rett og slett ikke toppnotene her, men det hjelper betraktelig når blomstene viser seg. Spesielt mye iris, kombinert med neroli eller appelsinblomst. Er både myk og behagelig nå, med dempet syrlighet, og ren musk. Er transparent og tørr, med en woody base. Drydown er nydelig! Kan minne litt om Terre d’Hermes egentlig. Typisk unisex, men sitter noe dårlig på huden min. 

Voyage d`Hermes er ganske lett og transparent, og kan fint brukes på sommeren. Tenkte først kjedelig, men har ombestemt meg litt .. Bitter sitrus, krydder, kjølige blomster og en woody musky base. Virker både abstrakt og naturlig, og jeg tror den kan bli populær.

Flasken er råkul, og minner om en mobiltelefon. Finnes i 35 og 100 ml.

Bilde: basenotes.net/

For noen år siden fikk jeg øynene opp for parfymeforum og blogger, og det åpnet seg en helt ny verden for meg. En interesse som alltid har vært der, fikk en mulighet til å utvikle seg. Jeg ble raskt fasinert av Serge Lutens og bell jars, som kun finnes i Les salons du Palais Royal Shiseido . Jeg har ikke testet alle fra “The Exsklusive Range”, men hittil står Rose de Nuit høyest i kurs. Kanskje det blir min første klokkeformede flaske fra Serge Lutens.

Uten å ha lest noen verdens ting, forestilte jeg meg en søt krydret rose i den velkjente komplekse stilen. Er evig takknemlig for at May sendte meg en generøs sprayprøve, ellers hadde jeg kanskje aldri funnet denne skjønnheten. Rose de Nuit viste seg å være svært forskjellig fra mine forestillinger, og ble heller ikke love ved første sniff.

Christopher Sheldrake står oppført som parfymør på Basenotes og enkelte andre steder, og Gilles Romey står oppført flere andre plasser. Tror kanskje sistnevnte er riktig, siden Rose de Nuit ikke er i typisk Sheldrake stil.

Rose de Nuit er nok en oriental, men er også en stilig chypre rose. Den første testen dro meg rett tilbake til sjokkopplevelsen med Robert Piguet - Bandit. Ikke for å si noe stygt om Bandit, for den er flott på rett person.

En skarp og såpete åpning, med sitrus og fruktige undertoner av aprikos. Schizofrene tensenser av kjølige tørre chypre noter som konkurrerer med en varm rose dyppet i honning. Rosen er ikke av den naturtro typen, men heller en abstrakt tolkning. Den avrunder de skarpe kantene, og tilfører noe mykt i det ellers strenge. Det smyger fram en mørk og animalsk undertone av lær, uten at det dominerer. Det er både vakkert og litt vågalt, og det elegante grenser nesten til utilnærmelig. Basen av musk, sandeltre og amber gjør ikke duften merkbark mørkere, men dypere og varmere. Den avrundes på en måte, med varme og kalde noter som til slutt forenes. Ganske transparent til oriental å være.

Jeg er veldig fasinert av det kreative her, og den utsøkte elegansen. Bak det strenge og mørke lurer en fruktig og honningsøt rose. Både chypre og rose er vanskelige noter for meg, og Rose de Nuit er ganske komplisert. Likevel traff den meg rett i hjertet, og jeg tror faktisk det er evig kjærlighet.

Bilde 1: planningelegance.com, Bilde 2: wideopenspaces.squarespace.com, Bilde 3: sniffapaloozamagazine.com

Jeg begynner endelig å våkne litt fra vinterdvalen, og tar meg selv i å gripe etter blomsterdufter om dagen. Siste uka har jeg beveget meg mye inn i de dype skoger, og det er et sikkert tegn på at vinteren er på hell. Den dovne kroppen har våknet til liv, og ønsker heldigvis å mosjonere igjen.

Når det først skal være blomsterduft, er jasmin noe av det jeg setter mest pris på. Jasmin kan være både tung og skrekkelig intens (har en indisk parfymeolje .. ) Kan også være veldig vakkert, noe Drama Nuui er et godt eksempel på. Jeg falt stygt og planla et kjøp etterhvert. Nå har jeg med lettelse kommet fram til at jeg ikke trenger den Jeg har Serge Lutens – A La Nuit, og klarer meg lenge med den. A La Nuit er naturtro, kremet og hvit, og gir en god følelse av sommer. Har en nydelig og mild kvalitet, og uten hodepine-tendenser. Drama Nuui er vakker og tander, men har en mer krydret og woody karakter.

Drama Nuui er kanskje ikke blant de aller mest interessante fra Parfumerie Generale, men desto mer brukervennlig. Jeg har nemlig tatt meg selv i akkurat det “problemet”. Jeg faller for mye vanskelig og interessant, men hvor aktuelle er de egentlig å ha på seg som parfyme? Noen ganger holder det med opplevelsen av å teste.

Drama Nuui har noe trygt, varmt og moderlig over seg, og er en blomsterduft som egner seg godt på den kaldeste årstiden også. Jeg ser ikke noe drama her, men en bløt krydret jasmin som de fleste kan like.

Jasminen er søt i starten, sammen med bittergrønn petit grain og anisduft fra absinthe. Nydelig aromatisk kombinasjon som øyeblikkelig traff meg rett i hjertet. Deretter en myk og noe smoky jasmin som utvikler seg varmt og sensuelt på huden. Kan virke en anelse animalsk, og mulig dette kan være dramaet jeg har vondt for å kjenne. Blir stadig mørkere og mer krydret, men jasminen følger med hele veien. Ender opp ganske mørk og woody, med gaiac tre, sandeltre og musk. Det finnes en kontrast her mellom det mørke mystiske, og den sarte myke jasminen. Resultatet er delikat og vennlig, av typen superfeminin og sensuell. 

Mener jeg har lest et sted at Drama Nuui er en unisex, men kan ikke helt forstå det. Den er mer transparent og delikat i forhold til de fleste fra PG. Uansett en nydelig jasminduft, og lett fordøyelig til jasmin å være. Kan godt innrømme at jeg ønsker meg, men skal la være

Bilde 1: blog.nectaressences.com Bilde 2: luckyscent.com

Muscs Koublai Khan blir (av mange) regnet for en Rolls Royce blant muskduftene. Ikke av det rene såpete slaget, men fyldig, fløyelsmyk og “dirty”. Etter at visse dyriske stadier har lagt seg, ender den likevel ren og behagelig på huden.

En duft laget etter inspirasjon av mongolherskeren Kublai Khan, bør jo også være noe stort og spesielt. Han var sønnesønn av Djengis Khan, som var grunnleggeren av de mongolske riket.  Kublai Khan utvidet mongolriket ved å fullføre erobringen av Kina.

Hva skal en slik parfyme lukte egentlig? Det dreide seg om store personligheter, hard krigføring, svette hester, blod og krigere som ikke hadde vasket seg på lenge. Men i all krigføring er det også kjærlighet og feiringer. Muscs Koublai Khan er en av Serge Lutens/Christopher Sheldrake’s mest respekterte og omtalte dufter.

Da jeg testet første gangen, lukket jeg øynene i skrekkblandet fryd. Jeg hadde lest om sjokkerende animalsk, svett kroppslukt og skittent undertøy. Det kan da vel ikke være noen som frivillig trer på seg en sånn parfyme? Men en hårfin balanse gjør dette til noe behagelig og sensuelt, og det virker slett ikke frastøtende. Tror nok betegnelsen “Sex in a bottle” er ganske dekkende, men faktum er at den ender opp som ren og varm hud.

Muscs Koublai Khan kan virke både feminin og maskulin, og har en varm og intim effekt på huden. Både kraftfull og mild samtidig, og meget behagelig å grave nesa ned i. De animalske notene kjennes best i starten, med civet, lær og bitre planter. HJELP – Jeg kan ikke gå ut av huset med denne parfymen! Svett hest og urin var min umiddelbare reaksjon. Jo mer jeg snuser, jo bedre blir det. Varmt og smoky, og syndig søtt av honning. Får et tilskudd av blomster i form av varme roser. En dyp og kremet musk, som smelter behagelig inn i huden. Tørker inn til en ren og delikat musk, av det litt pudrede slaget. Har lang holdbarhet på huden.

Muscs Koublai Khan levde opp til sine forventninger for min del. Musk gjør seg aldri spesielt godt på meg (har endelig insett det), men dette har vært den aller beste. Har også testet Frederic Malle – Musc Ravageur og Serge Lutens – Clair De Musc uten noe videre hell. Noe er jeg iallefall veldig sikker på: De som liker musk, MÅ teste Muscs Koublai Khan!

Bilde 1: dmns.org   Bilde 2: polyvore.com