VELDUFTENDE

For noen år siden fikk jeg øynene opp for parfymeforum og blogger, og det åpnet seg en helt ny verden for meg. En interesse som alltid har vært der, fikk en mulighet til å utvikle seg. Jeg ble raskt fasinert av Serge Lutens og bell jars, som kun finnes i Les salons du Palais Royal Shiseido . Jeg har ikke testet alle fra “The Exsklusive Range”, men hittil står Rose de Nuit høyest i kurs. Kanskje det blir min første klokkeformede flaske fra Serge Lutens.

Uten å ha lest noen verdens ting, forestilte jeg meg en søt krydret rose i den velkjente komplekse stilen. Er evig takknemlig for at May sendte meg en generøs sprayprøve, ellers hadde jeg kanskje aldri funnet denne skjønnheten. Rose de Nuit viste seg å være svært forskjellig fra mine forestillinger, og ble heller ikke love ved første sniff.

Christopher Sheldrake står oppført som parfymør på Basenotes og enkelte andre steder, og Gilles Romey står oppført flere andre plasser. Tror kanskje sistnevnte er riktig, siden Rose de Nuit ikke er i typisk Sheldrake stil.

Rose de Nuit er nok en oriental, men er også en stilig chypre rose. Den første testen dro meg rett tilbake til sjokkopplevelsen med Robert Piguet - Bandit. Ikke for å si noe stygt om Bandit, for den er flott på rett person.

En skarp og såpete åpning, med sitrus og fruktige undertoner av aprikos. Schizofrene tensenser av kjølige tørre chypre noter som konkurrerer med en varm rose dyppet i honning. Rosen er ikke av den naturtro typen, men heller en abstrakt tolkning. Den avrunder de skarpe kantene, og tilfører noe mykt i det ellers strenge. Det smyger fram en mørk og animalsk undertone av lær, uten at det dominerer. Det er både vakkert og litt vågalt, og det elegante grenser nesten til utilnærmelig. Basen av musk, sandeltre og amber gjør ikke duften merkbark mørkere, men dypere og varmere. Den avrundes på en måte, med varme og kalde noter som til slutt forenes. Ganske transparent til oriental å være.

Jeg er veldig fasinert av det kreative her, og den utsøkte elegansen. Bak det strenge og mørke lurer en fruktig og honningsøt rose. Både chypre og rose er vanskelige noter for meg, og Rose de Nuit er ganske komplisert. Likevel traff den meg rett i hjertet, og jeg tror faktisk det er evig kjærlighet.

Bilde 1: planningelegance.com, Bilde 2: wideopenspaces.squarespace.com, Bilde 3: sniffapaloozamagazine.com

Jeg begynner endelig å våkne litt fra vinterdvalen, og tar meg selv i å gripe etter blomsterdufter om dagen. Siste uka har jeg beveget meg mye inn i de dype skoger, og det er et sikkert tegn på at vinteren er på hell. Den dovne kroppen har våknet til liv, og ønsker heldigvis å mosjonere igjen.

Når det først skal være blomsterduft, er jasmin noe av det jeg setter mest pris på. Jasmin kan være både tung og skrekkelig intens (har en indisk parfymeolje .. ) Kan også være veldig vakkert, noe Drama Nuui er et godt eksempel på. Jeg falt stygt og planla et kjøp etterhvert. Nå har jeg med lettelse kommet fram til at jeg ikke trenger den Jeg har Serge Lutens – A La Nuit, og klarer meg lenge med den. A La Nuit er naturtro, kremet og hvit, og gir en god følelse av sommer. Har en nydelig og mild kvalitet, og uten hodepine-tendenser. Drama Nuui er vakker og tander, men har en mer krydret og woody karakter.

Drama Nuui er kanskje ikke blant de aller mest interessante fra Parfumerie Generale, men desto mer brukervennlig. Jeg har nemlig tatt meg selv i akkurat det “problemet”. Jeg faller for mye vanskelig og interessant, men hvor aktuelle er de egentlig å ha på seg som parfyme? Noen ganger holder det med opplevelsen av å teste.

Drama Nuui har noe trygt, varmt og moderlig over seg, og er en blomsterduft som egner seg godt på den kaldeste årstiden også. Jeg ser ikke noe drama her, men en bløt krydret jasmin som de fleste kan like.

Jasminen er søt i starten, sammen med bittergrønn petit grain og anisduft fra absinthe. Nydelig aromatisk kombinasjon som øyeblikkelig traff meg rett i hjertet. Deretter en myk og noe smoky jasmin som utvikler seg varmt og sensuelt på huden. Kan virke en anelse animalsk, og mulig dette kan være dramaet jeg har vondt for å kjenne. Blir stadig mørkere og mer krydret, men jasminen følger med hele veien. Ender opp ganske mørk og woody, med gaiac tre, sandeltre og musk. Det finnes en kontrast her mellom det mørke mystiske, og den sarte myke jasminen. Resultatet er delikat og vennlig, av typen superfeminin og sensuell. 

Mener jeg har lest et sted at Drama Nuui er en unisex, men kan ikke helt forstå det. Den er mer transparent og delikat i forhold til de fleste fra PG. Uansett en nydelig jasminduft, og lett fordøyelig til jasmin å være. Kan godt innrømme at jeg ønsker meg, men skal la være

Bilde 1: blog.nectaressences.com Bilde 2: luckyscent.com

Muscs Koublai Khan blir (av mange) regnet for en Rolls Royce blant muskduftene. Ikke av det rene såpete slaget, men fyldig, fløyelsmyk og “dirty”. Etter at visse dyriske stadier har lagt seg, ender den likevel ren og behagelig på huden.

En duft laget etter inspirasjon av mongolherskeren Kublai Khan, bør jo også være noe stort og spesielt. Han var sønnesønn av Djengis Khan, som var grunnleggeren av de mongolske riket.  Kublai Khan utvidet mongolriket ved å fullføre erobringen av Kina.

Hva skal en slik parfyme lukte egentlig? Det dreide seg om store personligheter, hard krigføring, svette hester, blod og krigere som ikke hadde vasket seg på lenge. Men i all krigføring er det også kjærlighet og feiringer. Muscs Koublai Khan er en av Serge Lutens/Christopher Sheldrake’s mest respekterte og omtalte dufter.

Da jeg testet første gangen, lukket jeg øynene i skrekkblandet fryd. Jeg hadde lest om sjokkerende animalsk, svett kroppslukt og skittent undertøy. Det kan da vel ikke være noen som frivillig trer på seg en sånn parfyme? Men en hårfin balanse gjør dette til noe behagelig og sensuelt, og det virker slett ikke frastøtende. Tror nok betegnelsen “Sex in a bottle” er ganske dekkende, men faktum er at den ender opp som ren og varm hud.

Muscs Koublai Khan kan virke både feminin og maskulin, og har en varm og intim effekt på huden. Både kraftfull og mild samtidig, og meget behagelig å grave nesa ned i. De animalske notene kjennes best i starten, med civet, lær og bitre planter. HJELP – Jeg kan ikke gå ut av huset med denne parfymen! Svett hest og urin var min umiddelbare reaksjon. Jo mer jeg snuser, jo bedre blir det. Varmt og smoky, og syndig søtt av honning. Får et tilskudd av blomster i form av varme roser. En dyp og kremet musk, som smelter behagelig inn i huden. Tørker inn til en ren og delikat musk, av det litt pudrede slaget. Har lang holdbarhet på huden.

Muscs Koublai Khan levde opp til sine forventninger for min del. Musk gjør seg aldri spesielt godt på meg (har endelig insett det), men dette har vært den aller beste. Har også testet Frederic Malle – Musc Ravageur og Serge Lutens – Clair De Musc uten noe videre hell. Noe er jeg iallefall veldig sikker på: De som liker musk, MÅ teste Muscs Koublai Khan!

Bilde 1: dmns.org   Bilde 2: polyvore.com

Nå skal jeg virkelig gå løs på prøvesamlingen min, og IKKE bestille flere prøver på lenge. En Avion er en av de store klassikerne fra Caron, og en av de mest populære. Av typen “masterpiece” som hører til exclusive line, og skuffelsen var stor da den ikke klaffet helt på meg. Nå har jeg dratt den fram igjen, og til min store overraskelse, er den nesten som støpt til meg nå. En Avion har en undertone av chypre, noe jeg har øvd meg på å takle bedre.

Charles Lindbergh var den første som fløy over Atlanteren alene, uten stopp. Han lagde historie da han deltok i et løp som gikk ut på å erobre himmelen. Caron dedikerte “En Avion” til kvinnene som deltok i løpet. Ernest Daltroff var parfymøren bak både denne, og de fleste gamle klassikere fra Caron. Han har virkelig satt spor etter seg. 

Orientalsk blomsterduft sier noen, mens andre vil si chypre/lær duft. Begge betegnelsene er like riktige, og krydret blomsterduft er også dekkende. En Avion har en typisk kompleks og mørk Caron base. Varmt krydret, pudret og svært behagelig. Det er helt nødvendig å like nellik, både blomsten og kryddernellik. Mengden av nellik er likevel bare barnematen i forhold til Caron – Poivre.

Starter krydret og bittersøt av nellik, krydder og honninglignende noter av appelsin/neroli. En fyldig og behagelig blomstring av jasmin, rose og fiol. Tildels pudret og har en karakter det står respekt av. Virker noe nostalgisk, men like aktuell i dag.  Basen er tørr,  i retning orientalsk, med en undertone av pudret chypre. Behagelige tresorter, søt tobakk og mykt lær, som gir animalske tendenser i all den deilige mykheten. Markerer seg, uten å være brutal. En Avion har erobret både himmelen og meg.

Får meg til å tenke på andre store klassikere som  Mitsouko,  L’Heure Bleue og Vol de Nuit . Mitsouko er mer chypre, L’Heure Bleue er mindre krydret og Vol de Nuit er mer grønn og skarp. En Avion har en balanse det er lett å bære, selv om den er mørk og kompleks. Tabac Blond har skarpere lær og røyk, og har et mer sofistikert preg. Nå som jeg har Tabac Blond og snart Farnesiana  i hus, står En Avion øverst på ønskelista fra Caron. Umulig å velge en favoritt av de tre – Utsøkt flotte på hver sin måte.

Bilde 1: livejournal.com  Bilde 2: aromax-on-line

Øyner et lite håp om vår, og i dag slår jeg helt om til noe romantisk og feminint. Type “good girl” duft, med den mykeste iris jeg har opplevd. Oppdaget Hilde Soliani da jeg fikk med en prøve på kaffe/tobakks duften Bell’Antonio i en byttehandlel. 

Hilde Soliani er innbygger i den lille elegante byen Parma i Italia. Kreativiteten hennes viser seg i malerier, smykker og kanskje aller mest i dufter. Som barn lærte hun å lage parfyme av sin bestemor, men prøver alltid å være nyskapende.

Jeg er jo (som kjent) svak for irisdufter, og lot meg sjarmere av Hilde Soliani’s “baby-iris”. Tross sin milde og myke fremtoning, er den merkbar på huden dagen etter. En vakker kremet floral, men likevel unik. Etter litt grubling, tenker jeg den minner litt om L’Artisan – Mimosa Pour Moi. En duft jeg liker, men som fordufter fra huden min etter fem minutter.

Il Vs Iris er altså ingen typisk iris, og kan sånn sett skuffe entusiaster av tørre woody irisrøtter. Ser den for meg på en hvit brud, eller kanskje en romantisk aften .. En myk feminin sak mange menn ønsker å kjenne på oss damer. 

Starter søt og behagelig på huden, med mandel og det mykeste lys grønne jeg kan tenke meg. Delikat iris og hvite blomster, men det er ingen “white floral”. Det føles gult og lysgrønt, med dominans av mimosa og mild mandel. Kremet jasmin forsterker det feminine, men holder seg i bakgrunnen. Pudret baby er vel noe av det deiligste som finnes, og viser seg her i en mer kvinnelig utgave. Tørker inn til ren hvit musk og en dråpe sandeltre. Myk og søt mandel henger med hele tiden, men virker aldri for mye søt. 

Dette var vakre deilige saker, og opplever sjelden at så milde dufter har god holdbarhet på huden. Jeg vil nesten se bort fra iris her, og heller tenke mimosa, mandel, hvit musk og babypudder.  Ja, jeg digger!

Bilde 1: bighugelabs.com  Bilde 2: luckyscent.com

Lettere skremt beveger jeg meg ut på mine vanskeligste områder, nemlig rose og chypre. Har forresten blitt ganske tøff når det gjelder roser (ble vel litt herdet av Montale episodene i fjor). Un Rose Chypree kan jeg ikke forbigå i stillhet. Av pinglete årsaker, vil jeg kalle den grusomt nydelig. Den søte lille flasken på 15 ml er forresten midt i blinken for parfyme entusiaster. Perfekt størrelse, og èn liten dråpe gir imponerende holdbarhet på huden. 

Når parfyme kun lukter deilig og behagelig, kan det bli litt for kjedelig. Det skal ikke være for enkelt, og det skal vekke nysgjerrighet. Jeg forfulgte en fyr på Elkjøp en gang, nettopp fordi parfymen hans var svært spesiell og interessant.

Une Rose Chypree er nettopp av det slaget. Elegant og spesiell, vekker nysgjerrighet, og kanskje til og med forundring. Den som bærer duften vil få et ekstra blikk fra meg, og vekke min interesse.

En utsøkt krydret rose, som bader i en base av chypre og orientalske ingredienser. Ikke for mye chypre, og rosen er ikke for dominerende. Balansen er perfekt og gir sanseinntrykk på lik linje med annen vakker kunst. 

Litt skarp i starten, med dominerende og bitter klementin. Ble litt skeptisk og undrende helt til jeg oppdaget en dyp krydret rose. Pikant laurbær som avrundes av kanel, og rosen som blir stadig mørkere. Det fyldige orientalske melder seg. En harmonisk blanding av harpiks, honninglignende vanilje og litt dirty patchouli. Varme røtter og eikemose skaper dybde og eleganse. Den pudrede chypre basen gir et nostalgisk preg, uten å gi “bestemor” tendenser. Virker tvert i mot moderne og kunstnerisk. Er svært konsentrert, og få dråper har fantastisk holdbarhet på huden. 

Un Rose Chypree er en stor duft som gjør seg bemerket, uten å være overveldende voldsom. Behagelig velbalansert, og gir meg en følelse av å være elegant og spesiell. Jeg trengte flere tester for å fordøye inntrykkene, men endte opp skjelven i knærne og mektig imponert. Er stygt redd jeg må avlegge et besøk på theperfumeshoppe når prøven er tom ..  Venter i spenning på den neste fra Tauer Perfumes.  

Bilde 1: amanionline.com  Bilde 2: tauerperfumes.com

Ørken i solnedgang er et fasinerende syn, og fryder den eventyrlystne delen av meg. Grønt og frodig landskap tiltaler meg kanskje mest, men et nakent ørkenlandskap er fullt av mysterier. En tørr vind av ukjente dufter, og et varierende landskap som skjuler mange hemmeligheter. 

Tauer Perfumes og parfymør Andy Tauer: “Tauer perfumes is a dream come true. My vision was, and still is, to create perfumes that are beyond the ordinary. I want to create perfumes the way our ancestors did: With love for scents, selecting the best fragrances there are, with creativity and guided by pure joy. Ultimately, I create perfumes for the joy of scents. Behind every perfume is a picture that leads and guides me. Behind every fragrant picture is the wish to form a unique pleasure”

Siste bestilling av prøver ankom selveste julaften, deriblant L’Air du desert marocain. Skiller seg ut i mengden, og er dessuten årets vinner av The 9th Annual Basenotes Awards, i gruppen beste niche for herrer.

Unisex, men uten tvil ganske maskulin og barsk. Kan settes i samme kategori som flere fra Serge Lutens, bl.a Chergui og Ambre Sultan. En tørr og krydret oriental, som assossierer med tørt landskap, støv og varme. En utsøkt kunst på flaske, som virker naturlig og ekte på huden. Rå og magisk, men likevel komfortabel og lett å bære.

L’Air du desert marocain sender meg rett til eventyret “Tusen og en natt”. Ambre Sultan gjør det samme, men virker som en søt tykk sirup i forhold. L’Air du desert marocain er tørr, minimalistisk og værbitt, mens Ambre Sultan er fyldig og rund. Begge har noe bittert over seg, spesielt i starten, og blir mer like etter en god stund på huden.

Starten er veldig tørr og minimalistisk. Bitter sitrus, røyk og krydder, med noe urtelignende og aromatisk over seg. En liten kortvarig blomstring av rose, jasmin og (jeg kan nesten banne på) sensuell ylang ylang. Blir fyldigere og mer kompleks, og mørk amber kommer tydligere frem. En undertone av lær, og smoky vanilje lager et snev av sødme. Tørker inn til en mørk mystisk amber, med eksotiske tresorter og et snev av røkelse og lær. Blir aldri like fyldig som Ambre Sultan, men like kompleks på en tørrere måte, og kanskje enda mer mystisk. Sitter bra lenge på huden, men gir ikke et voldsomt inntrykk.

Blir bedre for hver test, og jeg skriker etter mer. Alle norske menn burde luktet som dette  Kan selvfølgelig brukes av damer også – De som kan bruke Ambre Sultan, kan trolig bruke L’Air du desert marocain (sånne som meg) Ønskelisten min er sprengt!

Bilde 1: flickr.com, Bilde 2: luckyscent.com

Jeg har vært litt treg med å teste Gaiac, men milde himmel for en deilig overraskelse. Søt treduft med vanilje, uten å tippe helt over til type gourmand. Står opplistet som dameduft på Basenotes, og unisex på Luckyscent, og jeg sier også klart unisex. 

Den franske parfymør og billedkunstner Martine Micallef står bak herligheten. Hun er ganske ukjent for meg, men kan visst sine saker.

Gaiac tre, “Tree of Life” har en ganske karakteristisk og medisinsk duft, og kan nesten sammenlignes med oud, men langt fra like vanskelig. M. Micallef – Gaiac er velbalansert og behagelig, og gjør seg ekstremt godt i kaldt vær.

Gaiac forandrer seg mye fra start til slutt, og smoky vanilje følger med hele veien. Starter aromatisk og friskt med rent treverk og bergamot. Avrundes raskt i kantene, av fyldig vanilje og blomstrende jasmin. Akkurat passe dose med kryddernellik, som ikke river for mye i nesa. Ganske søt, men vil heller ikke sette den i kategorien gourmand. Vanilje virker veldig balanserende her. Det blir en komfortabel søt miks av tre og krydder, med et hint av blomster. Tørker inn til en tørr og varm treduft, hvor vetiver gir en fin dybde, og det anes litt røkelse. Går i retning orientalsk, og føles luksuriøs og levende.

Varm og sensuell, men også diskret. Kompleks og fyldig, men ikke tung. Sitter greit lenge på huden, men kunne tenkt meg enda bedre holdbarhet. Kanskje det hjelper å få den sprayet på huden? Flere nevnte Gaiac da vi diskuterte woody dufter, og det er ikke uten grunn. Gaiac er en av de store innen den gruppen, og bør virkelig testes. For min del en drømmeduft, og har så klart havnet på den lange ønskelista. 

Bilde 1: toptropicals.com , Bilde 2: luckyscent.com

JAAAA L’Artisan – Dere har laget en nydelig og sensuell oud parfyme, og selv den mest pinglete nordmann kan tolerere den. Jeg har lært meg å takle flere oud dufter fra Montale, men klarer slett ikke alle. Al Oudh passer for mange flere, og har en akkurat passe dose av mystikk og eksotiske inntrykk. Tross flere heftige ingredienser, virker den transparent og lett fordøyelig.

Bertrand Duchaufour er mannen bak duften, og dette må være noe av det mest eksotiske han har laget. Ellers har han gjort mye bra arbeid, se liste her. Oud har virkelig vært i skuddet dette året, og flere sentrale nisjemerker har laget sin egen variant. Duftene har en sammensetning som gir oss følelsen av Orientens rikdommer. Vi europeere lar oss fasinere av mat, røkelse, krydder, duft og smak fra den arabiske verden.

Al Oudh er den frekkeste duften fra L’Artisan. Slett ikke tung eller voldsom på noe vis, men svært sensuell på en sofistikert måte. Fortsatt i typisk L’Artisan stil, og det er vel riktig også. Enkelte på Basenotes er skuffet, og ville hatt en mer kraftig og kompleks oud. Jeg er ikke enig, og mener de da kan holde seg til Montale og Arabian Oud osv. L’Artisan har laget en oud light, som passer for folk flest.

Al Oudh åpner litt skarpt og medisinsk, med oud, safran, rosa pepper og sitrus. Langt fra like aggressivt som bombene fra Montale. Karve stikker seg litt ut i starten, men søtes opp av tørkede dadler og en nydelig myk rose. En tydelig animalsk undertone av lær og civet, uten å dominere. Basen er varm og krydret, med tydelig sedertre og superkremet sandeltre. En passe mengde myrra og røkelse gir mystikk, og vanilje og tonkabønner gir sødme og fylde. Tørker inn til en supersensuell karakter, men virker også svært sofistikert. Helhetsinntrykket er en forholdsvis tørr treduft, som sitter greit lenge på huden til L’Artisan å være. Velbalansert og behagelig, og har mer enn nok til å gi oss Østens mysterier på en flaske. 

Velkomponert og nydelig duft som har presset seg inn høyt oppe på ønskelisten min. Vet ikke om Heaven Scent har fått den inn enda, hvis ikke kan dere bare glede dere   

Bilde 1: shamsidances.com,  Bilde 2: Nyhetsmail fra artisanparfumeur.us

Jeg har beveget meg litt bort fra oud, PG og ellers alt jeg har på hjernen. Nå skal det bli rent og pent til en forandring. En lun og hudnær duft som kan minne om en eksklusiv utgave av parfymene fra Clean (Fresh Laundry, Warm Cotton osv).

Cristiano Fissore er et italiensk motehus som etablerte seg i 1977. Har spesialisert seg på sofistikerte klær i cashmere ull. Parfymene deres kom i 2007, og det måtte jo bare bli en Cashmere for Women, Cashmere for Men + en unisex med navnet Rapsodia in Blu.

Cashmere for Women er parfyme som ikke føles spesielt parfymert. Det er som å svøpe seg inn i myk og ren ull av den mest delikate sorten. Føles ren og varm på huden, og svært sensuell.

Det første som slo meg var Cashmere Mist fra Donna Karan, men Cristiano Fissore er renere og mye mindre pudret. Starter litt skarp og såpete på huden, med et kortvarig snev av grønn sitrus. Føles litt fruktig, med diffuse jasmin noter. Ellers vakre hvite blomster, hvor selv rosene for en gangs skyld føles hvite. Basen er svært varm, myk og woody, med behagelig sedertre og myk pudret vanilje. Myrra gir et pikant preg, sammen med litt amber og en god dose hvit musk. Cashmere for Women går fra å være hvit til gylden, og smelter inn i huden. Varm og sensuell, men også delikat og elegant.

Cashmere for Women er en sånn type som klistrer nesa fast i armen. Jeg bare må snuse, og det føles som et mykt himmelrike. Skiller seg veldig fra alle de orientalske bombene mine, men kan virkelig komme til å bli et kjærkomment tilskudd.    

 Bilde 1: luxurybrands.it , Bilde 2: luckyscent.com