VELDUFTENDE

Tuberose er ikke på noen måte beslektet med rose. Det er en nattblomstrende plante, med voks-liknende hvite blomster. Ser riktig så uskyldig ut, men skinnet bedrar. Duften er kraftig og kjøttfull, og kan virke overveldende søt og tung. Føles frodig og eksklusiv, med en intens og supersensuell karakter. Når jeg sier “power & passion”, elskovsmiddel, “sex in a bottle” osv, mener jeg kun positivt, og må ikke forveksles med vulgært.

Tubeose er en kostbar ingrediens i parfyme, og blir nærmest regnet for parfymeindustriens kaviar. Var lenge min kvelende skrekk og gru (kan nok skyldes 80-tallets bombe Dior – Poison), helt til jeg fant utgaver som passet meg også (ganske nylig). I tillegg har jeg trent opp toleransen, og er i stand til å nyte enkelte av de tyngste utgavene. Det blir også feil å si at jeg misliker enkelte noter. Det avgjørende er hvor dominerende de er i en parfyme, eller hva de er kombinert med. Gardenia er ingen favoritt note for meg, men dominansen er avgjørende her også. Gardenia og Tuberose blir ofte brukt kombinert i de STORE hvite blomsterduftene. 

De fleste Tuberose dufter har noe sensuelt og luksuriøst over seg, mer eller mindre. Den aller siste jeg testet var rene elskovsmiddelet, og kler virkelig sitt navn: Nasomatto – Narcotic Venus.  “Overwhelming addictive intensity of female sexual power.” Besnærende feminin og lekker, og ble kjærlighet ved første sniff for min del. Tuberose er kombinert med hvite liljer og jasmin, noe som gir en delikat og transparent kvalitet i forhold til flere andre. Det er likevel en sensuell (lett) sødme, og mykt krydder som føles behagelig og pudret. Lett å bære til Tuberose å være, og rett og slett en nytelse for nesen. Drydown kan være noe skuffende i forhold til en fantastisk start.

Caron – Tubereuse er “pure luxe”, i både Edp og Parfum, og har seilt opp på min topp-tre-favoritt-tuberose. Glamorøs og kompleks, med den mørke krydrede Caron-basen. Tuberose er kombinert med jasmin og mørke søte fioler, i en ganske kjøttfull duft. Er ikke overveldende dramatisk, og holder seg ganske tett inntil huden. Sensuell og elegant i ekte Caron-stil. Luksuriøs og mystisk ..

Den neste gav meg bakoversveis da den kom ut år 2000. Ble aldri noen stor suksess, men ikke fordi den er dårlig. Tror heller den kom på et feil tidspunkt, samt brukergruppen av tunge hvite blomsterdufter er noe begrenset. Guerlain - Mahora er en stor diva av hvite blomster, og Tuberose gjør seg godt bemerket. En tung og tropisk utgave med mye sillage og stil. Er veldig flott, for de som orker og våger .. 

Fant en gammel prøve på Miller Harris – Noix de Tubéreuse. Var skrinlagt for lengst, men plutselig så aktuell. Noix de Tubéreuse er veldig søt til Miller Harris å være. Er ikke veldig kjent med merket, men inntrykket mitt er naturlig og vegetabilsk? Tuberose er ikke veldig dominerende, men like mye søt fiol og mimosa. Drydown er nydelig orientalsk og krydret. Denne vil jeg se litt nærmere på!

På Harrods førsøkte jeg å nærme meg Roja Dove – Scandal. Rakk så vidt å snuse på flasken før den ble revet fra meg. Passet ikke for meg, og jeg ble isteden henvist til Enslaved og Unspoken. Ikke vet jeg, men det skal iallefall være en tung duft av hvite blomster, hvor spesielt Tuberose og Jasmin står sentralt. Tror jeg bør teste denne!

Robert Piguet – Fracas er og blir en mare for meg. I perioder har jeg virkelig prøvd, men kan like gjerne gi opp. En STOR og vidunderlig parfyme, med veldig mye sillage. Føles old-fashioned og pudret, og jeg foretrekker nok de mer moderne utgavene. Kan trygt kalles monster-floral.

Over til den lette og myke L’Artisan – La Chasse Aux Papillons (og Extreme-versjonen) Veldig feminin og yndig, og har ikke den største konsentrasjon av Tuberose. Extreme-versjonen er litt røffere og mer krydret (pepper).Virker mer pulserende, og ikke bare vakker. L’Artisan – Nuit de Tubereuse er årets nye. Veldig interessant, og litt sær til L’Artisan å være. De har jo så mange vårfriske lette dufter, mens Nuit de Tubereuse er ganske kompleks og fyldig. I stil minner den meg litt om Dzongkha. Starten virker noe overveldende på meg, med overmoden frukt. Tuberosen kjennes ut som den har vært lagret i lang tid, og fått en preg av vintage. Jeg kjenner noe som minner om selleri, men det gjør jeg også i Dzongkha. En spennende og annerledes Tuberose.

Prada – Infusion de Tubereuse  er en “light” mainstream-versjon. Nydelig ung og feminin, men ingen videre utfordring. Har dårlig holdbarhet på huden, og ble en litt kjedelig opplevelse. Lukter godt, og stort mer er det ikke å si. Rake motsetningen er å finne i Serge Lutens – Tubereuse Criminelle. Her er utfordringen stor, og kan ende med en sjokkopplevelse for folk flest. Hvis man overlever de mest sjokkartede stadiene, åpenbarer det seg en vakker Tuberose. Passer for “parfyme-kjennere”, og jeg anbefaler å lese parfumperrfum sin spennende skildring.

Tror jeg har funnet min største favoritt i Frederic Malle – Carnal Flower. Jeg ventet meg en tung kvelende bombe, men opplevde den mest luksuriøse og ekte Tuberose. Sies å være den som har størst konsentrasjon av Tuberose, Den har innslag av Eucalyptus og grønne nyanser, som gjør den fresh og unisex. Er mest grønn i starten, men utvikler seg luksuriøs og nydelig, uten å bli sykelig søt. Dominique Ropion og Frederic Malle gjennomførte 690 forsøk før Carnal Flower ble endelig. Meningen var at den skulle så tett som mulig opp til naturlig Tuberose. Jeg synes den er fantastisk, og milevis vekk fra Fracas. 

Creed – Tubéreuse Indiana ble en positiv overraskelse. Ikke at jeg merker så veldig mye Tuberose, men det er en velkomponert og varm blomsterduft. Krydret blomsterbukett med orientalsk base, og jeg synes Ylang ylang stikker seg mest ut. Minner litt om en mindre søt versjon av  Annick Goutal – Songes . Feminin og sensuell til varme sommernetter ..

Parfumerie Generale – Tubereuse Couture er kremet, søt og annerledes. Har noe mystisk og litt sært i starten, som tildels minner om Tubereuse Criminelle. Mykt krydder og varme, og fram stikker en solfyllt eksotisk Tuberose. Av typen deiliglekker (for de som liker den søte PG-basen). Parfumerie Générale -Gardénia Grand Soir er en søt og fruktig Gardenia, men minst like mye Tuberose. Har spennende innslag av søtt lær, appelsin og kamfer. Er ingen typisk Gardenia, og nettopp derfor liker jeg den.

Diptyque – Do Son er ikke av det søte kremete slaget. Transparent, ren og naturlig, og har en undertone av bitter appelsin. Veldig vakker, men stikker litt i nesa for meg altså. Veldig feminin og fresh, og perfekt for våren.

Det finnes en lang rekke av flotte Tuberose dufter. Den gode gamle Dior – Poison er vel verdt å nevne. Må innrømme at jeg ikke noen gang har testet den på huden, men tror jeg er klar for det nå Den gamle slageren Chloe har vel en god dose Tuberose også? Estee Lauder – Private Collection Tuberose Gardenia har jeg såvidt snust på. Ganske heavy materiale, men veldig eksklusiv og lekker. Kom gjerne med flere forslag

Jeg har flere ganger tenkt på det å starte et parfymeforum, siden vi trenger et på norsk også. Tiden strekker ikke til for meg, så ble veldig glad da Jorid tok fatt i saken. Det velduftende forumet heter Parfymesnakk, og jeg gleder meg til å se utviklingen. Tror det blir veldig bra

Det er vel flere enn meg som merker en viss lengsel til alt som hører våren til. Dagene er lysere, og vi kan merke at sola faktisk varmer. En smule utålmodig, venter jeg på alt som skal spire og gro. Våren kan være en kald årstid, så jeg har ikke gitt slipp på “vinterduftene”. Lengsel får meg til å gripe stadig oftere etter dufter som gir meg en følelse av vår. Alt er relativt, men myke og transparente dufter kan passe om våren. Lett chypre eller blomsterdufter kan også passe perfekt.

Jeg skal ikke konsentrere meg om vårens nyheter eller strømmen av utvannede sommerdufter som slippes på markedet (svært sjelden jeg gidder å teste). Vår/sommerdufter er ikke min sterkeste side, men jeg vil konsentrere meg om mine favoritter, og eventuelt noen jeg tror kan egne seg. Dufter for varme sommerdager venter jeg litt med (er vel en stund til vil jeg tro) Trenger virkelig innspill fra dere andre her

Diptyque – Philosykos: Typisk sommerduft for meg, men den må bare nevnes. Transparent og myk grønn unisex, men mange bruker den hele året. Er varm nok for vinter også, og gir himmelske drømmer om landene rundt Middelhavet. Fiken, kokos og sedertre i en behagelig sammensetning. Jeg synes den er veldig unik, og den beste fiken duften etter min mening. I år har jeg ikke klart å vente til sommeren – Philosykos er allerede i bruk! Un Jardin Sur Le Nil fra Hermes er også verdt å nevne blandt de myke og grønne.

Chanel: En hel rekke Chanel er egnet for våren. N°5 Eau Premiere er en myk og varm aldehyde blomsterduft. Les Exclusifs Gardenia er veldig lett og moderne til hvite blomster å være. Over på litt woody er Bois des Iles en egnet kandidat. For klassisk eleganse kan Cristalle virkelig anbefales. Edp og Edt er ganske forskjellige. Edp er en lett blomstrete chypre, og virker veldig ren og elegant. Edt er grønnere og skarpere (så vidt jeg vet) N°19 er noe mer grønn og aggressiv, men en elegant kandidat. Chanel Beige er en mer såpete variant.

Iris: Transparente iris dufter er perfekt for våren. Jeg liker godt Prada Infusion d’Iris, som er en moderne tolkning av iris. Infusion de Fleur d`Oranger er en kombinasjon av iris og appelsinblomst, og jeg lurer litt på å skaffe den, før den forsvinner fra markedet. L`Eau Ambree er en kombinasjon av iris og amber, og lett til amber å være. Årets to nye Prada er Infusion de Tubereuse og Infusion de Vetiver. Tror de er rett rundt hjørnet, og jeg gleder meg til å teste. Jeg er ikke ivrig på nyheter, men ja – Jeg liker Prada Ellers er det flere egnede iris der ute: Hermes – Hiris er myk og kvinnelig. Min siste iris kjærlighet er Le Labo – Iris 39, og jeg venter spent på en decant. Ganske mørk og grønn i starten, men får innslag av søt feminin fiol. En kombinasjon av varme og kalde noter, og føles ren og transparent på huden. Når jeg først er inne på kombinasjonen kjølig iris og varm fiol, er Apres L’Ondee fra Guerlain er helt unik og delikat. I det siste har jeg grepet endel etter Acqua di Parma – Iris Nobile. Jeg har Edp som er søt, fyldig og veldig feminin. Edt er unisex og frisk i forhold.

De såpete: Rent og såpete kan også passe fint på våren. Guerlain – Chamade og Caron – Nocturnes har endel til felles, og er både feminine og klassiske. Såpete elegante blomsterdufter av det tidløse slaget. Serge Lutens – Clair de Musc er en ren og såpete musk men samtidig myk og varm. Min siste såpete kjærlighet er Serge Lutens – Rose de Nuit. Riktignok både mørk og maskulin, men også ren og transparent.

Blomsterdufter generelt: Jeg er jo ikke den største floral fan, men synes nok blomsterdufter gjør seg best på våren. Serge Lutens – A la Nuit er en veldig vakker jasmin duft. Det samme er Parfumerie Generale – Drama Nuui. Hermèssence Vanille Galante er en vårlig og feminin vanilje/floral. Myk og hvit med ylang ylang i sentrum. Caron har en nydelig feminin fiolduft -  Violette Précieuse. Den er ikke sukkersøt som fiol kan være, men ren og litt grønn. Tok akkurat på meg en dusj, og det føles helt utmerket. 

Dette var bare noen eksempler fra meg. Nå regner jeg med en hel masse flotte innspill   

THE EXCLUSIVE BOUTIQUE GUERLAIN

Guerlain er vel det “parfymehuset” som har rikest historie, og deretter følger Caron og Coty kanskje? Pierre-François-Pascal Guerlain åpnet i 1828 sin første butikk på Rue de Rivoli i Paris. Her skapte han ulike parfymer for hver kunde. I 1848 etablerte han seg på Rue de la Paix. Her skapte han over 300 forskjellige parfymer, og de fleste kan fortsatt sees her. Guerlain ble etablert på Champs Elysees i 1914 og fortsatte med å gi olfactory glede for alle.

De fleste parfymene er lagt på hylla for lengst, eller tapt for godt, til fordel for bestselgende enere. I lys av denne urettferdigheten, gjorde Guerlain en re-lansering på noen av parfymene. For å gjøre det lønnsomt, valgte de en eksklusiv distribusjon til høyere pris. Alt kan kjøpes eller bestilles fra 68 Champs Elysιes.

L ‘Art et la Matière: Tre av dem ble lansert i forbindelse med renoveringen av La Maison Guerlain på 68 Avenue des Champs-Elysées. Foreløpig seks dufter i kolleksjonen: 

Angélique Noire (2005), Rose Barbare (2005), Cruel Gardenia (2008), Cuir Beluga (2005), Bois d’Arménie (2006), Iris Ganache (2007)

Jeg har bevisst holdt meg unna, av frykt for grusomme utgifter. Nå har jeg prøve på Angélique Noire (som heldigvis ikke passet meg), men tenker det blir flere prøver etterhvert.

Les Elixir Charnel: Foreløpig fire i serien av limited edition, og veldig ukjente for meg.  Chypre Fatal (2008), Gourmand Coquin (2008), Oriental Brulant (2008), Boise Torride (2009)

Les parisiennes: Kolleksjonen består av eksklusive re-lanseringer av dufter som tilhører Guerlain sin arv. De har blitt forespurt av sine trofaste fans, som er fortvilet over ikke å kunne få tak i dem lenger. Kommer i raffinerte “bee bottles”. Her ser det ut til å være en god del interessant:

Derby, Vetiver Pour Elle, Attrape Coeur, Philtre d’Amour, Mayotte, Liu, Chamade Pour Homme, L’Ame d’un Héros.

Jeg har faktisk en flaske Philtre d’Amour, som kom i en limited edition i 2000. Liu har jeg en decant av – En pudret aldehyde i retning Chanel No. 5

La Petite Robe Noire (little black dress) (2009): Selges også eksklusivt på Harrods (gjorde iallefall det), og jeg har hatt en liten dusj på håndleddet. Kan huske den som en ganske ung og moderne fruktig chypre. Deilig nok, selv om jeg ikke nødvendigvis må ha den.

Spiritueuse Double Vanille (2007): Skal være en mørk og fyldig vanilje oriental i særklasse. Tror den havner på test-lista . Noter: Vanilla, benzoin, frankincense, spices, cedar, pink pepper, bergamot, Bulgarian rose, ylang-ylang

 
Sous le Vent (1933, 2006): En chypre floral av det nostalgiske slaget, og er da også en relansering av en gammel klassiker. Sier ikke nei takk til en prøve av denne heller. Tror iallefall jeg vil teste alle disse på forhånd hvis jeg planlegger en tur til Paris. Noter: Basil, bergamot, lavender, tarragon, carnation, oakmoss, iris, woods, patchouli.

Vega (1936, 2006): Relansering av en klassisk aldehyde floral, og sies å være interessant for de som liker de gamle klassikerne fra Guerlain. Jeg har vært nokså fiksert lenge, så det er vel på tide jeg gjør noe med det. Noter: Ylang ylang, jasmine, iris, sandalwood.

Home Fragrance:

Eksklusiv romspray ( Eau de Lit ) som ser noe “girly” ut, mens duftlysene ser svært så tiltalende ut. Finnes i flere forskjellige dufter.

Det ble nærmest en liten oppramsing. Får komme tilbake til saken etterhvert som jeg får testet  Er det noen som har testet noe av dette?

Bilde 1: monsieurguerlain2.blogspot.com  Bilde 2: espritdeparfum.com , Bilde 3: sniffapaloozamagazine.com  Bilde 4: elle.com.hk  Bilde 5 + 6: beaute-addict.com  Bilde 7: duftarchiv.de  Bilde 8: guerlain.com

smgj har oppfordret meg til et innlegg om “Woody” dufter, og det passer fint til årstiden. Det finnes riktignok mange tredufter som passer på sommeren også. Tredufter er ofte mer eller mindre maskuline, og det største utvalget er å finne blant herreduftene. Spesielt i de seinere årene har vi damer tatt etter med bruk av herredufter, unisex og woody damedufter.

Woody vil si dufter som er dominert av forskjellige tre/skog noter i basen, og eventuelt i hjertet av duften også. De kan være tørre og varme, orientalske eller aromatiske. Typiske ingredienser er vetiver, sedertre, patchouli, mose, røyk, oud, tobakk, lær, kvae og eksotiske tresorter (som f.eks sandeltre). Ofte er de kombinert med sitrus og aromatiske noter (spesielt herredufter). De mest feminine er gjerne kombinert med frukt, blomster og chypre noter. Mange av dem føles naturlige og rene, og skiller seg fra 10-på-topp-lista.

Woody dufter finnes i alt fra lette eller mosefriske utgaver, til varme, tørre, krydrede og mørke. Trenoter brukes også mye i kombinasjon med vanilje og amber. Som vanlig sklir kategoriene over i hverandre, men jeg gjør et forsøk.

Tørre: De er ofte delikate, rene og transparente. Noen kan være krydret og ha mer eller mindre preg av røyk og røkelse. Diptyque – Tam Dao er populær, men for lite testet til at jeg kan uttale meg. Min favoritt er Serge Lutens – Chene. Elegant og klassisk, med duft av tørr ren eikeved og kvae. Delikat og ekte, og har kun en lett dose av røyk og røkelse. Terre d’Hermes er min favoritt på herrefronten. Utsøkt og velbalansert duft som vekker min interesse. Serge Lutens – Serge Noir er forholdsvis tørr, men er en litt mørkere duft med krydder og røkelse.

Aromatiske. Mer eller mindre maskuline tredufter med innlag av vetiver, urter og eventuelt sitrus. Her er det flest herredufter, men flere er godt egnet på damer. Både Guerlain Vetiver og Lalique – Encre Noire er herredufter som brukes mye av damer.  Chanel – Sycomore er nok min favoritt blant de krydrede vetiver duftene. Jeg har ikke testet Sel de Vetiver fra The Different Company, men tipper den er verdt å teste. Blant de lette og sommerlige er Diptyque – Philosykos den jeg elsker over alle.

Orientalske: Her er det plenty å velge mellom av herredufter, unisex og damedufter. Oriental woody er dypere, søtere og tyngre. Har de tradisjonelle orientalske ingrediensene som vanilje, amber, musk, røkelse, krydder og eksotiske blomster. I tillegg eksotiske tresorter som sandeltre, og gjerne vetiver og sedertre. Her har jeg mange favoritter, og kunne ramset opp en hel rekke. Shiseido – Feminitè du Bois er en juvel blant dem, og ikke av de mest orientalske. Shiseido utgaven er utgått, men finnes nå i Serge Lutens kolleksjon. Ellers flere fine fra Lutens: Bl.a Arabie, Ambre Sultan og Vetiver Oriental. Chanel – Bois des Iles (woody floriental) er en perle av det lettere orientalske slaget, samt Donna Karan – Cashmere Mist. Woody Sandalwood fra The Body Shop er en hot olje av sandeltre, og er svært populær.

Blomsterduft: Tredufter som har blomster i toppnotene, og musk i basen. Lurer litt på om jeg skal sette Chanel – Egoiste her. Herreduften som er meget besnærende på en dame (og står på ønskelista). Bvlgari Pour Homme er også godt egnet på damer, og brukes av min datter. Den beryktede elsk/hat rosen Montale – Black Aoud er vel verdt å nevne også. Samt Dans Tes Bras fra Frederic Malle, som er veldig populær. Mulig Hermes – Un Jardin Sur Le Nil kunne passet inn her, men er vel ikke så woody egentlig. Lovely fra Sarah Jessica Parkerer en woody floral i retning chypre.

Vi tar en woody diskusjon her   Hva er favorittene?

Christine har oppfordret meg til å skrive et innlegg om vaniljedufter, noe som var en god idé på denne årstiden. Høsten er over oss, og vi forbereder oss på en lang sesong med kulde. Jeg er en frysepinne som elsker sol og varme. Mens jeg venter på på våren, koser jeg meg (så godt jeg kan) med fyr på peisen, stearinlys og vinterparfymene mine. Vaniljeduftene kan virkelig gi varme i en frossen sjel.

De aller fleste kan bruke en form for vaniljeduft, enten det er av den woody typen, gourmand, oriental eller en lett vanilje floral. Noen dreier seg nesten kun om vanilje, mens andre kan ha en dominans av vanilje. Vaniljedufter har gjerne mer eller mindre preg av pudder og røyk.

Noen typer parfyme er best på avstand, mens vaniljedufter er deilige å grave nesa ned i. Vanilje er veien til mannens hjerte, og får øynene deres til å gå i kryss. Glem alt som heter feromoner – Vanilje gjør bedre nytte. Tror kanskje de opplever det som mykt og kvinnelig, trygt og søtt. Christine hadde en utmerket forklaring på dette: Det minner dem om pupper = morsmelk og mamma  

Vanilla gourmand: De søte, fyldige og fruktige som minner om desserter, vaniljeis, bakeri osv. Deilige å snuse på, men kan for mange være uaktuelt å ha på seg som parfyme. Kan bli for mye av det gode for enkelte, men smak og behag. Comptoir Sud Pacifique har mange innenfor kategorien. Amour De Cacao, Caramel Sunset, Coco Extreme, Vanille Abricot (populær), Vanille Mokha, Vanille Extrême og mange flere. Acqua de Zucchero fra Profumum Roma er en deilig eksklusiv sak, mens Pink Sugar fra Aquolina er ganske lik og koster bare en brøkdel. Lolita Lempicka og Vittoria Apuana fra Profumi del Forte (Heaven Scent) er også gode eksempler.

Vanilla Oriental: Da tenker jeg på de litt mer sofistikerte, som gjerne er kombinert med amber, tre og eksotiske blomster. Nr 1 må være Shalimar fra Guerlain. Den finnes i flere varianter, hvis orginalen skulle bli for heftige saker. Jeg liker godt Shalimar Light, mens den nye Eau de Shalimar er en enda lettere og mer modernisert utgave. L’Heure Bleue er en nostalgisk pudret vaniljeduft av myk feminin karakter. Dior Addict og Hypnotic Poison kan vel også regnes for egnede kandidater. Must de Cartier (i ren parfyme) er en utsøkt oriental med en god porsjon vanilje. Har ikke prøvd den på mange år, men får den ikke ut av hodet. L de Lolita Lempicka er en bittersøt og populær utgave. Har aldri testet den ordentlig, men både den og Cinema fra YSL er svært sensuelle og søte utgaver. Skal det være vrient å få tak i, er Angélique Noire fra Guerlain den rette. Finnes kun i 68 Champs Elysées boutique i Paris, men kan bestilles derfra også.

Woody Vanilla: De mørkeste og tørreste, med mye preg av trenoter. Noen av disse er unisex. Serge Lutens - Un Bois Vanille er en herlig mørk vaniljeduft. Ganske søt med brent sukker, men tørr og woody. Den tipper aldri over til å bli tung og oversøt. Mye røyk gir et elegant preg. Guerlain’s Spiritueuse Double Vanille skal også være woody, med røyk og røkelse. Har lest mye positivt om Vanille Exquise fra Annick Goutal også. Jeg har vært veldig uheldig med de få jeg har prøvd fra Goutal. De har minnet stygt om gammelt blomstervann fra vase, derfor har jeg unngått å teste flere.

Har hengt meg litt opp i Le Labo – Vanille 44. Den har navnet sitt siden den inneholder 44 duftnoter. Bvlgari Black er verdt å nevne, men er på vei ut av produksjon. Fortsatt enkel å få tak i riktignok. Montale Bois Vanille er veldig woody, og har mindre vanilje enn navnet tilsier. De nyeste prøvene mine fra Parfumerie Generale kan være egnede kandidater her: Cadjmere og Felanilla. De er utsøkte, og nærmere beskrivelse kommer.

Floral Vanilla: Da tenker jeg hovedsaklig på lette blomsterdufter med mye vanilje. Vanilia fra L’Artisan Parfumeur var det første jeg tenkte på. Transparent vanilje floral med “smoky” undertone. Christine sier den er utgått, og hun kjøpte den siste flasken på Heaven Scent. Da er det vel bare den nye Havana Vanille som gjelder, men er ganske ulik ifølge Christine.

Hermèssence Vanille Galante er en vakker lett vaniljeduft. Delikate blomsternoter av ylang ylang, og mild som krem. For meg er dette en vaniljeduft som passer om sommeren. Ellers står det litt stille for meg når det gjelder lette vanilje/blomsterdufter. Kom med forslag! 

Alle kategoriene sklir jo litt over i hverandre, så det er ikke så enkelt å sette i bås. La Maison de la Vanille  er et artig merke med kun vaniljedufter. Her bør det være noe for enhver smak. Vanille Divine des Tropiques, Vanille Fleurie de Tahiti, Vanille Givree de Antilles, Vanille Noire du Mexique og Vanille Sauvage de Madagascar. Jeg har lest mye positivt, og har en prøve på Vanille Givree de Antilles. Litt gourmet er den nok, men tipper ikke helt over. Søt og smoky, og meget behagelig å grave nesa ned i. De fem forskjellige duftene kan også kjøpes i sett med små flasker (bildet øverst).

Nå vil jeg gjerne ha litt diskusjon om vanilje her

Oud (Aoud, Agarwood) har en svært særpreget duft, og forbindes gjerne med parfyme og røkelse fra Arabiske land og Østen. Den eksklusive ingrediensen kommer fra verdens dyreste tre – Aquilaria treet. Når trærne angripes av sopp, utvikles en aromatisk harpiks i kjernen av stammen. Viser seg som mørke felt, som graves ut og destilleres.

Duften av oud er kraftig, søtlig og medisinsk. Svært kompleks og sensuell, men kan bli litt for mye for oss som ikke er oppvokst med det. Jeg foretrekker litt små doser, og helst kombinert med andre dufter.

Montale har mange flotte varianter med oud, men det kan nesten virke som “alle” skal ha en oud duft nå. Oud Wood fra Tom Ford, Oud 27 fra Le Labo, Pure Oud fra By Kilian, Nomaoud + Aoud The Nuit fra Comptoir Sud Pacifique og Midnight Oud fra Juliette Has A Gun. Til og med L’Artisan er nå ute med Al Oudh. 

Agarwood har ikke vært en vanlig duftnote i vestlige parfymer, men helt ukjent er den ikke. Bl.a herreduften M7 fra Yves Saint Laurent inneholder oud, og den kom ut i 2002. 

Jeg lurer litt på om Montale har startet hele oud bølgen. Montale er veldig populært, og har vært mye diskutert rundt på forum og blogger.

Det er mye jeg liker med områdene rundt Middelhavet, og duftene er en ganske stor del av det. Neseborene vibrerer når jeg går gjennom lunder av oliventrær eller sitrus. Det finnes urtevekster overalt, både i naturen og rundt om i potter. Jeg suger til meg lukten av maten og havet, og jeg har mange ganger lurt på om jeg egentlig er født i feil land. Spesielt Hellas har en stor plass i hjertet mitt – Både naturen, menneskene og duftene. Akkurat nå pakker jeg til en tur til en av de greske øyene, og gleder meg villt. Jeg har selvfølgelig sjekket og bekreftet at også denne øya har et Hondos Center. Et gedigent utvalg av parfyme, og mye spennende som ikke finnes her hjemme.

Mange parfymer er laget etter inspirasjon fra middelhavsland. Det kan dreie seg om grønne urtelignende dufter, dufter som skal minne om sommer sol og hav, eller blomsterfloraen og fruktene. Min aller største favoritt er kanskje Diptyque – Philosykos. En duft av fikentrær – Mild, grønn og aromatisk, og akkurat passe fruktig. Den er svært delikat og behagelig, og passer for begge kjønn. Den føles både varm og frisk, og jeg får mange positive bemerkninger når jeg har den på.

Bildet er lånt fra ayalamoriel.com

Det er stadig flere som velger produkter som er laget av mest mulig naturlige ingredienser. I tillegg er det mange som krever at produktene ikke er testet på dyr. Det er forferdelig at dyr skal lide for vår forfengelighet.

Jeg har funnet fram en liste over parfymører som lager parfyme av 100 % naturlige råvarer:

Naturalperfumers

Mye av dette er ganske så eksklusive saker, og jeg tror det kan kjøpes prøver fra de fleste. Det finnes nok mange flere enn de som finnes på denne listen. Bl.a Ayala Moriel er verdt å nevne – Hun er kjent for å lage mye bra, og har 100 % naturlige ingredienser

Noen etterlyser en forklaring på flaskestørrelser i oz og ml. Det er greit å vite hvilken størrelse man betaler for i nettbutikker. Her er en tabell: