Var en tur innom det lokale parfymeriet, som forøvrig er et veldig bra parfymeri. Og hva står og geiper mot meg? Jo, Prada – Infusion de Fleur d`Oranger , og den har stått på vurderingslista lenge! Nå var det halv pris, og kun èn flaske igjen. Et kupp jeg ikke kunne la gå fra meg så klart.

Infusion de Fleur d`Oranger var fjorårets “limited edition” fra Prada, og er på vei ut av markedet dessverre. Er fortsatt å finne enkelte steder, så greit å sikre seg en flaske for de som liker den.

En pudret og delikat duft av appelsinblomst, og er perfekt som en vår/sommerduft. Jeg er generelt fornøyd med parfymer fra Prada, men årets to utgaver med “Infusion’s” var litt skuffende. Prada – Infusion de Tubereuse  er en lett og sommerlig duft av tuberose, men ganske flat og lite utfordrende. Prada Infusion de Vetiver (for menn), er woody og velduftende, men heller ingen utfordring. Felles for begge er at de virker utvannet og lite orginale. Begge satt veldig dårlig på huden min også. 

Når sant skal sies, er det ikke alle som vil ha store utfordringer med parfyme heller. Sånn sett er det ikke noe negativt å si om årets utgaver. 

 Litt skal man vel skeie ut i ferien også, selv om det ikke var planlagt

Selv om oud har blitt en trend , ble jeg nok litt overrasket da Caron kom med sin versjon. Caron er et gammelt parfymehus med franske tradisjoner, og jeg ventet meg ikke en tilnærming til Østens mystikk. Alt i alt er parfymekunsten noe som er hentet fra Østen, der det har foregått helt tilbake fra faraoens tid. Flere av Caron sine lagdelte orientalske dufter, kunne like gjerne vært en typisk arabisk Attar. Hadde likevel ikke ventet at de slang seg på oud-bølgen.

Er glad de gjorde, siden Secret Oud er en lekker orientalsk komposisjon. Den hører til “Paris Exclusives”, med dertil pris, men er verdt hver en krone. “Paris Exclusives” ja, men var å finne både på Les Scenteurs og Harrods. Både sniffing på flasken og papir var beskt og nesten frastøtende. Merkelig nok tok jeg en dusj på huden også, og det ble ikke kjærlighet ved første sniff her heller. En god stund etter jeg forlot butikken, åpenbarte skjønnheten seg.

Vi er vel generelt fasinerte av Østens mystikk. Tusen og en natt, Arabian nights og ørken i solnedgang, er iallefall noe som gir meg gåsehud. Secret Oud er raffinert, elegant og moderne, og møter Østens mysterier på sitt eget franske vis.

Har lurt litt på hvorfor Secret Oud virker så besk i starten. Det er en veldig raffinert form for oud. Som om den er lagret over lang tid, og utviklet seg til noe fint og fornemt. Virker som safran er med på å skape et bittert og medisinsk preg, og jeg liker det stadig bedre. Føles fresh, delikat og superelegant.

Utviklingen på huden er nydelig, hvor sødmen kommer snikende, og de skarpe kantene avrundes av vanilje og vakre blomster. Det er orientalsk på en veldig sofistikert måte, men gradvis utvikles mystikken. De som virkelig er fan av ren arabisk oud oil, vil sikkert riste oppgitt på hodet. Men for oss pingler, er Secret Oud er en luksuriøs lytelse som gir oss mer enn nok av mysterier. Samtidig merker jeg nærheten til den berømte Caron-basen  (Mousse de Saxe). Secret Oud er et særdeles vellykket møte mellom øst og vest.

Secret Oud fortsetter å tone seg ned på huden. Blir sensuell og myk, men aldri for tung. Oud og safran fresher opp den orientalske basen av amber, patchouli, sandalwood og et hint av lær. Kan virke som en modernisert og søtlig tvist av Tabac Blond + oud. Har akkurat passe sillage, og sitter på huden helt til neste dag. Merkes da best i en ren og elegant form for patchouli.  

Bilde 1: fineartamerica.com

Jeg har virkelig hatt noen skuffelser på parfymefronten. Tenker da på alle de gangene jeg har vridd meg i forventning, og fått en skikkelig nedtur når jeg endelig har testet.  Denne gangen var forventningen nesten lik null, enda det er et av mine favorittmerker. Av alt jeg testet på siste London-tur, ble Bas de soie den største overraskelsen. Når jeg tenker på alle flaskene jeg har/har hatt opp gjennom årene, er det svært få som har betydd noe helt spesielt for meg. Noen få har fulgt meg i mange år, og Bas de soie vil bli en jeg ikke kan leve uten.

Sommerlige parfymer har aldri vært min sterkeste side, ofte fordi jeg synes mange blir for kjedelige. Jeg faller for orientalske “bomber” av det mystiske og eksotiske slaget (for det meste). På de varmeste dagene, tar jeg gjerne noen dusjer med DKNY Women . Bas de soie er kanskje ikke en typisk sommerduft, men fungerer slik for meg. Føler den hyller meg inn i en rolig og positiv aura, og virker kjølig, tørr og delikat. Den er kompleks og annerledes, men  tilstrekkelig lett og delikat til å være en sommerduft.   

Iris er dominerende, i en myk, såpete og pudret form. Det er vanskelig å beskrive hvor genialt den såpete retningen tar veien. Hyasintene har en vakker, brutal og stikkende duft, som bryter i den myke og pudrede irisen. Parfyme lar seg ofte assosiere med farger. Bildet øverst viser myk silke i fargen lys tåkeblå/lilla.

Bas de soie forandrer seg ikke mye underveis. Er skarpest i starten, med iris som er vakker og overveldende kjølig. Serge Lutens er ekspert på å tilføre noe som bryter med det vakre ( herlig uttrykk som er stjålet fra Marte) En liten mengde brutal hyasint skaper kontrast og spenning i skjønnheten. 100 % vakre dufter kan være greit nok, men de blir ikke like betydningsfulle i lengden.

De skarpe blomstene tar en mer kremet myk retning. De skarpe tornene avrundes, og det føles veldig delikat og rent. Basen blir noe woody, med musk og irisrot, men altså ingen nevneverdig forandring underveis. For meg har det bl.a blitt en perfekt duft på jobb, siden den føles oppløftende og delikat hele dagen. Holdbarheten på huden er altså bra.

Hvem som har laget Bas de soie vet jeg rett og slett ikke. Jeg tenkte automatisk på Christopher Sheldrake, men har lest at han ikke lenger er parfymør for Serge Lutens. Han jobber visst nå for Chanel, sammen med Jacques Polge. Jeg ble ganske sjokkert egentlig – Noen som vet noe mer om dette?  

Bilde 1: photobucket.com

Jeg la til Les Scenteurs som lenke blant nettbutikkene i dag. Den lille butikken deres er veldig hyggelig å besøke i London (71 Elizabeth Street, Belgravia), men de har også utmerket service ved bestilling i nettbutikken. De har spesialisert seg på nisjemerker, og flere av merkene er ellers vanskelige å få tak i. Kan også bestilles prøver av det meste.

Tenkte jeg samtidig skulle tipse om deres juli salg, med 30-50 % avslag på mange spennende dufter. Jeg kniper igjen øynene, siden jeg har lagt igjen nok penger på parfyme i London for en stund

Bilde 1 og 2: Les Scenteurs

En liten oppdatering i en periode som både har vært travel og skrive-lat. Ganske bråbestemt havnet jeg i London noen dager. Ingen parfyme-sniffe-tur egentlig, men jeg fikk tid til det også  London var særdeles varmt! Ja, for 30-35 grader er MYE i en storby. I tillegg var det ekstremt folksomt, grunnet festivalen Hard Rock Calling i Hyde Park. Uansett var det en fin stemning i byen, og deilig å være tilbake igjen.  

ParfumPerrfum har laget en fantastisk reiseskildring fra sin parfymetur til London. Veldig underholdende, og dessuten lærerikt for de som vil vite mer om parfyme i London. 

Jeg hadde ingen plan når det gjalt parfymekjøp, men laget i hu og hast en liten liste over hva som var et must å teste denne gangen (med god hjelp inne på forumet Parfymesnakk ). På tampen ble det også avtalt en ”split” på Frederic Malle – Carnal Flower, 3x10ml travel size. Akkurat passe med 10 ml på hver, og Les Scenteurs var stedet for handelen.

Les Scenteurs er en veldig hyggelig nisjebutikk. Ligger litt bortgjemt til i forhold til Liberty og mye annet. Avslappet stemning og vi kan teste så mye vi bare orker. De er rause med å dele ut prøver, og er stedet som er mest tilfredstillende å legge igjen litt penger. Kjempegod service!

Jeg gikk gjennom listen, og testet så klart litt for mye. Kan bekrefte at Caron – Parfum Sacre Intense var fantastisk nydelig. Virket dypere og mørkere, og enda rundere i kantene. Svært behagelig, og ikke “intens” i den forstand. Hadde garantert kjøpt den hvis jeg ikke hadde den vanlige Sacre fra før. Jeg sniffet og sniffet, og trengte en luftetur på trappa. Endte opp med den fasinerende nye Etat Libre d’Orange – Like This ( Tilda Swinton ) Tror ikke Etat Libre d’Orange finnes andre steder i London ? Tenkte det var best å slå til mens jeg først var der.

Ble svært fasinert av den ganske nye Secret Oud fra Caron. Virket direkte frastøtende fra flasken, og ikke et hakk bedre på papir, men viste seg å være en luksuriøs nytelse på huden. Nok et eksempel på hvor viktig det er med testing på hud. Den nye Bas de soie (Silk Stockings) fra Serge Lutens hadde jeg lite forventninger til. En gledelig og kreativ overraskelse, som var fantastisk både på papir og huden. Vel, jeg nøyde meg med Tilda og Carnal Flower denne gangen. 

Jeg var innom Arabian Oud to ganger. Første gangen ble jeg presentert “snille europeiske” dufter, som de sikkert trodde var midt i blinken.  Kashkha var faktisk vakker, både flasken og duften. Ikke egnet til meg, men jeg tok med datteren min neste gang. Hun falt både for flasken og duften, og siden den også ble solgt til halv pris, ble den hennes. Jeg kastet meg over litt mer eksotisk materiale med oud og sandalwood, og til slutt hentet de noe eksklusivt opp fra kjelleren. Den dyreste parfymen de hadde, som var laget til en prins. Jeg rygget litt bakover av prisen, og sa jeg kun skulle ha den ene i dag. 

En snartur innom Liberty og Selfridges kommer jeg ikke utenom. Spesielt på Liberty er betjeningen nedlatende, og det er faktisk ikke spesielt hyggelig å handle der. Fordelen er at jeg kan sniffe og snuse så mye jeg bare vil, siden de ikke gidder å bry seg Begge disse forretningene ligger lett tilgjengelig i London, og de har stort utvalg.

På Selfridges testet jeg bl.a Bas de soie på nytt, og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Parfymeridamen spurte om jeg kjente til merket .. Ja, svarte jeg. Hun fortalte meg deretter at dette var veldig flotte parfymer som var laget av kun naturlige essenser Jeg begynte å snakke om Christopher Sheldrake, og min beundring for hans arbeid. Sa også at visse syntetiske ingredienser ble tilsatt, bl.a for å gi mer tyngde og holdbarhet. Parfymeridamen nikket ivrig, og var veldig enig i dette  

Jeg kommer ikke utenom Harrods, og jeg reiste dit på en lørdag .. Det var også storsalg i de fleste avdelinger .. Jeg forsto fort at dette ville bli en utfordring. I den store parfymeavdelingen nede, gikk jeg i kø, og jeg klarte ikke å se de forskjellige merkene blant høye tårn av gavepakninger på salg. Omsider fant jeg Serge Lutens, og jeg gjorde meg raskt ferdig med handelen. Bas de soie til meg, og nydelige Fleurs D’Oranger til sjefen.

Kjempet meg videre til Caron, og testet Secret Oud på nytt. Parfymeridamen advarte meg på forhånd. Hun sa den ikke virket god i starten, men ble nydelig etter en stund på huden. Det var vi veldig enige om, og Secret Oud ble kjøpt og betalt. 

Jeg måtte naturligvis en liten tur på Haute Parfumerie også. Godt bortgjemt i toppetasjen, og et fredelig himmelrike av eksklusive flasker. Ble tatt godt i mot av to ganske unge menn. De ble overrasket da jeg ville teste Guerlain – Vol de Nuit Parfum. De lurte på hvordan jeg visste om den “Å ja, du er en parfyme-fanatiker” Jeg har full forståelse for byP’s kjøp av dette mesterverket. En klasse og karakter man skal lete lenge etter, og den satt såklart støpt på huden min også. Neida, jeg kjøpte ikke denne gangen, men en eller annen gang ..

Jeg orket ikke mer overfyllt og varm undergrunn den dagen, og gikk over Hyde Park og tilbake til Bayswater området. Det var stekende sol, men hva gjorde vel det. Jeg snuste på armen hele veien, og befant meg i en helt annen verden

Nærmere omtale av de velduftende nye flaskene kommer

Bilde 4: Les Scenteurs

Jeg kan falle for mange forskjellige typer parfyme, og av ulike årsaker. Noen er klassiske, og får meg til å føle meg stilig. Andre kan være varme og behagelige, og jeg er svak for de mystiske og orientalske. De friske og aromatiske gir meg energi, og noen ganger foretrekker jeg de barske og maskuline. Kunne sikkert rasmet opp flere grunner, men denne gangen dreier det seg om en duft som rett og slett forfører meg. Den triller meg rundt lillefingeren og skriker “KJØP MEG”.

Songes fra Annick Goutal er en eksotisk og orientalsk deilighet. En stor overraskelse fra et merke jeg tidligere har tatt avstand til. Har nå funnet flere jeg liker fra Goutal, så jeg har nok prøvd de mest uheldige. 

En natt vandret Camille Goutal i en eksotisk hage på øya Mauritius. Camille opplevde en fortryllende duft av frangipani i skumringen, da naturen overtok natten. Hun fikk et stort ønske om å skape en duft som kunne forevige dette dyrebare øyeblikket. Det gjorde hun også, med god hjelp fra den dyktige parfymøren Isabelle Doyen.

Songes Edp er en søt og fyldig diva av tunge hvite blomster. En hårfin balanse som ikke blir for mye av det gode. Ingen kontorduft vi gjerne kan bruke hver dag, men perfekt til en varm sommerkveld eller romantisk aften. For ikke å snakke om en kald vinterdag/kveld, for å drømme oss bort til en eksotisk hage. Vanligvis er ikke tunge hvite blomster mitt område, men i dette tilfellet er jeg fullstendig forhekset. 

Songes har preg av de søte tropiske blomstene frangipani og tiare, men jeg synes likevel jasmin og ylang ylang dominerer. Den åpner storslagent og eksotisk av tunge hvite blomster. Jasminen er dyp og vakker som en dronning i sentrum. Tilføres noe krydder og en god dose med smoky vanilje. Får et hint av røkelse, før det hele balanseres ned i en woody orientalsk base. Superkremet og fyldig, og det føles som de hvite blomstene er dyppet i vanilje og sandalwood.

Jeg har testet både Edp og Edt, og forskjellen er ikke dramatisk stor. Edp har den deiligste jasminen, og har mer vanilje og sandalwood. Er noe dypere og mørkere, og holder seg tettere inntil huden. Edt har mer preg av de tropiske blomstene frangipani og tiare, og har noe mer sillage. Jeg liker begge, men Edp føles mest dyp og eksklusiv. Har en mer konsentrert og ren duft. Begge sitter bra lenge til Annick Goutal å være. En deilighet på flaske!

Se også Annick Goutal – Ninfeo Mio  

 
Bilde 1: fotocommunity.com , Bilde 2: olibanum.wordpress.com , Bilde 3: luckyscent.com

Ble litt skjelven da jeg oppdaget en ny versjon av Parfum Sacre. Det skal være en dypere og mer krydret utgave av Parfum Sacre (1990). Nå liker jeg godt Sacre som den er, men ble veldig fristet til å teste den nye utgaven så klart

Parfum Sacre Intense Edp er en spicy floral-oriental, og har noter av  pepper, cinnamon, coriander, clove, rose, jasmine, mimosa, myrrh, musk. 

Flakongen på 30 ml er purpurfarget og vakker. Bare den er nok til å friste meg  

Bilde 1: mashafragrance.com , Bilde 2: fragrantica.com

Tuberose er både elsket og hatet blant parfyme-entusiaster. Har tatt en rask test, og resultatet var omtrent som forventet. En vakker tuberose “light” som kan tolereres av selv de mest innbitte tuberose motstandere

Tuberose (Polianthes tuberosa) er altså ingen rose, men en hvit blomst med intens søt og tung duft. Brukes mye i parfyme, og mengden er såklart avgjørende for toleransen.

Det hele startet med Infusion d’Iris (2005), og den ble ganske så populær. To år etter kom den svært så vellykkede Infusion de Fleur d`Oranger, som skal være en kobling mellom Infusion d’Iris og  Prada’s Exclusive Scent No. 4 – Fleur de Oranger. Regner med at årets Infusion de Tubereuse er en kobling mellom Infusion d’Iris og Exclusive Scent No.6 – Tubereuse. Forstår ikke helt hvordan årets andre, Infusion de Vetiver, kommer inn i bildet. Ingen av de eksklusive heter noe med vetiver .. 

Til tross for min svakhet for Prada, må jeg innrømme en liten skuffelse. Den er vakker, feminin, sommerlig og jordnær, men hadde håpet på noe som var litt mer spenstig. 

Jeg begynner å lure på om dette heller er en kobling mellom Exclusive Scent No.6 – Tubereuse og Infusion de Fleur d`Oranger. Det minner sterkt om en utvannet  Infusion de Fleur d`Oranger tilsatt en dråpe pudret tuberose. Ikke noe negativt i det egentlig, så lenge duften er god. Ikke spesielt kreativt, men petitgrain og appelsin fresher opp tuberose så inntrykket blir mindre søtt. Petitgrain er essensen etter destillasjon av de grønne grenene fra appelsintreet (bitter orange)

Så mye mer er det ikke å si om Infusion de Tubereuse. Forandrer seg lite underveis, og er uansett en behagelig sommerduft av det ultrafeminine slaget. Ikke “girly”, men vakker og yndig. Selvfølgelig en stor skuffelse for de som virkelig er fan av tuberose. For andre kan dette være den eneste tuberose de kan bruke. Ender litt såpete på huden, og sitter dårlig i forhold til sine forgjengere. 

En lett og deilig sommerduft som helt sikkert vil falle i smak for mange.  

Bilde 1: talkingmakeup.com Bilde 2: countryliving.com

Her strømmer visst pakkene på for tiden, og Serge Lutens – Fleurs D’Oranger må være det herligste innkjøpet på lenge   Det finnes flere fine dufter med appelsinblomst, men dette ble vinneren for meg. Gjorde et bra kjøp på Ebay , og nå sitter jeg med nesa klistret til håndleddet. Fleurs D’Oranger er kompleks, fyldig og tildels søt, men egnet seg fint ute i sola i ettermiddag. Har en perfekt balanse som gjør at den ikke tipper over til å bli “for mye”.

Måtte bare vise dere den fine boken jeg fikk for noen dager siden. The Essence Of Perfume av Roja Dove. Han blir regnet som en professor innen parfyme. Det er uansett en lekker bok å bla i, iallefall for oss som er litt spesielt interesserte

Jeg fikk boken for under 200,- på Ebay, men ellers finnes det også mange bøker om parfyme på Tanum. Jeg har bestilt Perfect Scent av Chandler Burr der. 

Det er 17. mai i dag, og jeg vil med det samme gratulere alle med dagen. Ønsker dere en flott feiring (og en fin dag uten regn)