VELDUFTENDE

Må det være egne dufter for sommer og vinter? Ikke nødvendigvis kanskje, men enkelte typer duft virker helt klart oppfriskende i sommervarmen. På det aller varmeste bruker jeg dufter som DKNY Women, Caron Miss Rocaille, Diptyque Philosykos, TDC Bois d’Iris osv. Når sola går ned, hender det jeg tar frem de orientalske bombene mine. Varme dufter med eksotisk tre og krydder kan faktisk gjøre seg enda bedre i varmen. Fortsatt tviler jeg litt, og tenker at dufter som Serge Lutens Arabie og Ambre Sultan er vinterdufter. Derfor blir jeg glad når jeg hører hva Katie Puckrik sier om saken:

Det er etterlengtet sol og vår ute, men enda sliter jeg med å legge vekk de typiske vinterduftene. Nå gravde jeg litt i prøvene mine, og fant en perfekt duft for vår og sommer. Mimosa er en delikat og feminin duftnote som oser av sol. Jeg har alltid likt parfyme med mimosa, og brukte Guerlain – Champs Elysees i mange år.

Mimosa pour Moi - “The soul of French Riviera in Spring”, er en av de vakreste og mest feminine duftene fra L’Artisan Parfumeur. Den er ikke superspennende, spesiell og kompleks, men er en nydelig ukomplisert sommerduft. Det er smak og behag, og ikke alle vil ha det mest kompliserte.

Anne Flipo har laget Mimosa pour Moi, og står bak flere av de lette feminine duftene fra L’Artisan. F.eks Ananas Fizz, Fleur D’Oranger, La Chasse aux Papillons og Verte Violette.

“A reminder of weekends spent at the Riviera, the perfume carries you away to the elegant shores of Cote d’Azur…Imagine the blossoming trees, the cool sea breeze, the elegant and leisurely way of life – bottled in Mimosa Pour Moi! The true mimosa soliflore, the fragrance embodies this heavenly aroma: from the flowers to the leaves to the stems. Fresh and softly-green, the scent is forever changing on the skin, every second revealing a new, silky-smooth aspect. Radiant and happy, Mimosa Pour Moi is eternal spring“

Jeg har aldri tilbrakt en weekend på Riviera’n, og har heller ingen erfaring med blomstrende Mimosa trær. Mimosa pour Moi skal iallefall være en utmerket representant for duften av de blomstrende trærne. Det er en lett, myk og nærmest himmelsk duft. Den kan vel egentlig settes i kategorien fruity floral, men må for all del ikke sammenlignes med alle de rosa flaskene vi har hatt de siste årene.

Det er vanskelig å si noe negativt om Mimosa pour Moi. Den kan bli for kjedelig og feminin for de som liker det mest spesielle og kompliserte. På meg starter den sprudlende fruktig og søt, uten å være for mye søt. Blir grønnere og litt skarpere når duften får satt seg litt. Ender opp litt pudret, myk, og med kremet vanilje. Er svært behagelig og superfeminin, og er en “ung” duft som kan brukes av de fleste.

Heaven Scent i Oslo fører L’Artisan Parfumeur. Ellers blir det utenlandske nettbutikker. 5 gratis prøver kan bestilles fra L’Artisan Parfumeur , med $7 i frakt.

Sitat og bilder er lånt fra L’Artisan Parfumeur 

Jeg har nevnt Ava Luxe tidligere – et lite selskap i California som drives av Serena Ava Franco. Serena er ung, men har allerede laget parfyme i flere år. Begynte i liten skala, men har fått utrolig bra omtale på parfymeblogger og diskusjonsforum. Hun går for å være helt genial, og duftene hennes har høy kvalitet (tross pen pris). Selv de mest erfarne “duftkritikere” er imponerte.

Sitat fra Ava-Luxe.com: I love to create perfumes that evoke happy memories. I believe that certain fragrances can have an uplifting effect on emotions, help attain a sense of serenity, or even help center your consciousness for improving meditation practices. Many of my fragrances reflect my love of exotica and the mystical. I’m also inspired very much by music, art, and cinema. All of my fragrances are hand crafted and made to order. . Indulge your senses and create a unique fragrance wardrobe.

Ava Luxe perfumes are made from the finest aromatic ingredients.

Jeg har Nude Musk, som er en søt pudret gourmet musk, med mye vanilje. Har aldri vært noen tilhenger av musk, men skulle på død og liv ha en musk. Nude Musk er perfekt for de som liker søt fyldig musk. Serena har mange forskjellige musk dufter, og ellers dufter i alle andre kategorier også.

Har bestilt Angel Face og Neroli Blossom, og tror begge skal egne seg til sommerbruk. Til høsten skal jeg bestille Madame X, som kanskje er den aller mest omtalte. En “farlig” og sensuell lærduft (orientalsk), som ikke passer for sarte sjeler tror jeg. Det er så mange jeg har lyst på, og  ender nok opp med flere flasker etterhvert. De fleste duftene finnes i både Eau de Parfum og Parfum Extrait, og mange av duftene er unisex. Prisene varierer litt, men er veldig snille (rimelig shipping også).

Borneo 1834 er Serge Lutens store duft med patchouli, og jeg har endelig innsett at jeg faktisk kan bruke visse patchouli-dufter. Serge Lutens er på mange måter motsetningen til L’Artisan Parfumeur. Lutens representerer ofte det dype, fyldige og mørke. Mye orientalsk, og enkelte dufter kan være sære. De føles ofte som en tykk, kremet og konsentrert essens, og sitter lenge på huden. L’Artisan er ofte lette og transparente dufter, og de er som regel ikke like sære (ok, Dzing kanskje). De er likevel spennende, selv om de er “lette å bære”. Felles for begge merkene, er personlighet og råvarer av beste kvalitet. Når får vi forresten Serge Lutens til Norge?

Dufter med patchouli og sjokolade er noe jeg vanligvis har skydd som pesten. Jeg tenker da spesielt på Angel fra Thierry Mugler. Det er en gourmetduft med masse godsaker, som enten elskes eller hates. Den inneholder mange tunge duftnoter som f.eks amber, vanilje, tonkabønner, patchouli, honning, karamell og sjokolade. Dårlig egnet for migrenetendenser vil jeg tro.

Borneo 1834 er et verk av oriental-spesialisten Christopher Sheldrake. Den har veldig mye patchouli og sjokolade, men har en helt annen karakter enn Angel. De er spektakulære dufter på hvert sitt vis, og de er begge uten et snev av blomster. Angel er intens, tung og sexy, og er en bombe av godsaker. Borneo 1834 er intelligent, fasinerende og maskulin (og mulig litt dirty), og blir som en reise tilbake i tid. Jeg ser for meg flasker med rom og tett tobakksrøyk, og jeg kobler duften helt klart med menn.

Borneo 1834 er en tørr og mørk treduft med orientalsk dybde. Den er svært lite søt, og har patchouli og mørk sjokolade som dominerende noter. Tobakk utpeker seg også tildels, og kamfer gir en aromatisk virkning. Det er en duft som vekker interesse og setter i gang fantasien. Den er elegant, mystisk og svært maskulin. Den sitter utrolig lenge på huden, og føles ikke tung eller kraftig. Det er en type duft som fort vekk kan få andre til å se på deg med interesse og forundring. Jeg liker maskuline parfymer, og falt pladask for Borneo 1834. MEN – Lurer på om jeg skal overlate denne til gutta .. Nå er det snart sommer og sol, og ikke helt rett årstid for å teste denne. Kan hende jeg kommer på andre tanker utpå høsten.

Bilder fra hexagone.ru  og fragrantica.com   Duftnoter fra theperfumedcourt.com

Jeg ble litt forundret over å finne en liten pakke i posten, men det er jo kjempeartig. Det er en solid sample av duften Osmanthus fra Ormonde Jayne, og er sendt fra The Royal Arcade i London (der holder Ormonde Jayne til). Jeg har jo akkurat vært i London, men ikke der .. Et mysterium, men jeg fikk et “Harrods Rewards card” da jeg handlet på Harrods. Da ble navn og adresse registrert, så det må jo være noe med det .. Det er jo helt supert hvis jeg får flere da.

Osmanthus er en fruktig hvit blomst fra Japan og Kina, og er hovedingrediensen her. En frisk og vårlig unisex. Ikke helt min type duft, men virker fresh og oppløftende. Jeg synes den passer bedre på menn egentlig.

Jeg må nok bite i meg endel hat jeg har kommet med i forhold til patchouli. Det er nok fortsatt mange dufter med patchouli jeg ikke kan bruke, spesielt de som er kombinert med fyldig varm amber. Ellers kan kvaliteten og mengden av oljen være avgjørende tror jeg. Det var en test av Patchouli Patch som fikk meg til å endre syn, og den er virkelig “lett å bære”. 

Duften av patchouli er tung og kraftig, og kan føles svært påtrengende. Planten benyttes mye i asiatisk røkelse, hudpleie, og den eteriske oljen skal ha helsebringende egenskaper. Patchouliolje ble voldsomt populær under hippietiden på 1960- og 70 tallet, siden den skjuler lukten av marihuana ..

Patchouli Patch er laget av Bertrand Duchaufour og Evelyne Boulanger, og de står begge bak mange kjente og spennende dufter (  Acqua di Parma, Eau d’Italie, L’Artisan, Amouage, Comme des Garçons osv).

Jeg har en hel haug med prøver fra L’artisan, men Patchouli Patch har jeg ignorert fullstendig. Da jeg endelig mannet meg opp for å teste, fikk jeg en av mine største overraskelser. Dette må være en duft for patchouli-pingler (sånne som meg). Det er ingen tvil om at det er patchouli, men kan ikke sannenlignes med mye annet på markedet.

Åpningsfasen er litt merkelig, antiseptisk og kamferlignende. Det er nok kombinasjonen av anis og karve som føles litt merkelig. De flyktige åpningsnotene erstattes raskt med det som blir essensen. Det dreier seg mest om patchouli og white musk, og patchouli’n er svært myk og avrundet. Den er ikke tung, harsk og skarp, som jeg har endel dårlige erfaringer med. Når duften tørker inn blir den ganske mørk, mystisk og sensuell. Jeg opplevde litt av det samme med Voleur de Roses , som også har en litt merkelig åpning + mye patchouli.

Patchouli Patch kan altså ikke på noen måte sammenlignes med hverken indisk røkelse eller Woodstock. Det er en moderne og delikat tolkning av patchouli, rund i kantene og lett å bære. Patchouli Patch finnes på Heaven Scent i Oslo + storbyer og enkelte nettbutikker.

Har skrevet om andre dufter fra L’Artisan Parfumeur her: Dzing , Drole de Rose , Tea for Two , La Chasse Aux Papillons Extreme

Bilde fra luckyscent.com

Mine favoritter for tiden. Vel og merke de jeg har flaske av, og ikke bare en sample. Det var hardt å sette vekk de orientalske krydderbombene mine, men jeg får heller “glede” meg til høsten. Kan hende jeg tar de frem i dårlig vær. Jeg fikk ikke Aimez Moi fra Caron med på bildet, men det er en jeg bruker periodevis, og har fattet interesse for igjen akkurat nå. Jeg har et par dufter til fra Caron, og ønsker meg flere, bl.a Tabac Blond. Ellers går det litt i irisdufter da.

Rekkefølgen er helt tilfeldig, men Chanel Sycomore er den store stjernen hos meg. Ønsker meg flere fra Chanel, men venter til jeg er helt sikker. Får ikke helt bestemt meg, men det står mest mellom Cuir de Russie og Bois des Iles. Det haster ikke, og kanskje det til og med kommer en ny innen jeg får bestemt meg. Vil gjerne vite hva dere andre bruker for tiden også.

Selv om jeg, spesielt på den kalde årstiden, liker komplekse orientalske dufter, kan det ofte være befriende deilig med litt enklere lette dufter. Den orginale Infusion d’Iris er delikat, tørr og ren, og den nye varianten med appelsinblomst er ikke mindre delikat. Appesinblomst og neroli gjør duften feminin og hemmelighetsfull, og den hadde en oppløftende virkning på meg.

Da jeg fikk den på huden, var likheten med Infusion d’Iris slående. Jeg tenkte først at de var for like, men de utvikler seg ganske forskjellig. De har det samme såpete rene preget, men appelsinblomst og neroli gir en karakter av mystikk som ikke finnes i Infusion d’Iris. Et snev av bitterhet i starten, som mykes ned av kremet jasmin. Sitter svært godt på huden, og blir mer delikat jo lenger den sitter. De som digger Infusion d’Iris bør for all del teste Infusion de Fleur d’Oranger.

Bilde fra shopdiary.com , duftnoter fra basenotes.net

Det er iallefall ikke avslappende å reise på “ferie” til London, og aller verst står det til med de såre føttene .. Denne gangen reiste jeg med to tenåringsjenter, som ville farte rundt på egenhånd. Derfor kunne jeg for en gangs skyld sniffe og snuse så mye jeg bare orket (og jeg orket mye). Poenget var ikke å kjøpe noe særlig, så jeg hadde kun 1 flaske med i kofferten hjem. Comme des Garcons – Avignon – Spennende duft av røkelse fra CDG Insence-serien. Har skrevet litt om serien her . Den er nok best egnet for høst og vinter. Var nok mye annet jeg kunne tenkt meg også, men det kan vente.

Tiden gikk fort, og jeg hadde jo litt annet å foreta meg også. Jeg må alltid innom  Liberty  – Behagelig butikk med stort utvalg av nisjemerker. De har også sjeldne merker som Frederic Malle og Le Labo. Der fikk jeg prøver på den nye Miller Harris (Fleurs de Bois), som foreløpig ble solgt eksklusivt på Liberty. Ellers var jeg bl.a på B Never Too Busy To Be Beautiful , Hermes (og deres fantastiske serie Hermessence), Chanel (og deres fantastiske Collection les Exclusifs), og en liten tur på Selfridges & Co (har også stort utvalg).

Det aller mest spennende var vel kanskje Roja Dove Haute Parfumerie , som befinner seg bortgjemt i 5. etasje på Harrods. Roja Dove regnes som en professor innen parfyme, og han har sin egen serie med de eksklusive duftene Scandal, Unspoken og Enslaved. Butikken har en helt spesiell atmosfære, og har ellers håndplukkede merker som f.eks Caron, Clive Christian, Balmain, Weil, Jacques Bogart, Houbigant osv. For £250 kan man få en time med personlig veiledning av Roja Dove, for å finne frem til sin signaturduft.

I det store parfymeriet i første etasje på Harrods, fikk jeg en prøve på den nye Serge Lutens – Nuit de Cellophane. Det er en tutti frutti floral for pingler, og minner sterkt om Dior J’adore. Nuit de Cellophane ble foreløpig solgt eksklusivt på Harrods. De store varehusene ordner seg visst noen avtaler .. Den nye Miller Harris er en veldig grønn unisex av bl.a bjørk, mose, kvae, grønt gress osv. Jeg er ikke tilhenger av de aller grønneste duftene, og er derfor feil person til å bedømme den. På meg ble den veldig maskulin (og grønn ja).

På tax free prøvde jeg den nye Prada Infusion de Fleur d’Oranger. Den var veldig nydelig, og jeg var på nippet til å kjøpe den. En kombinasjon av iris og appelsinblomst, og de som liker Infusion d’Iris, vil kanskje like denne enda bedre. Satt lenge på huden, og ble bedre jo lenger den satt. Jeg har iallefall kost meg, og har vel aldri sniffet på så mye parfyme i hele mitt liv.

Nukapai fra forumet Basenotes har laget en aldeles genial  perfumery guide over London. Anbefales på det sterkeste for parfyme entusiaster som skal til London.

Jeg tok frem den mest gule flasken jeg har, og den som virkelig gir følelsen av sol og sommer. Fire Island er en morsom og glad duft, som jeg aldri tar frem før solen begynner å varme. For et par år siden ble jeg litt tilfeldig eier av denne eksklusive flasken. En ”blindbuy” som jeg kapret grisebillig på en auksjon. Det koster nærmere 1500 kroner for 100 ml, mens jeg betalte 200,- Jeg måtte bare ta den, og hadde flaks som likte den.

Bond no 9 er “Making Scents of New York“, og de er eksklusive, kostbare og trendy. Bond no 9 er et amerikansk parfymehus, og de har spesialisert seg på å lage dufter fra de forskjellige områdene i New York. Noen eksempler er: Chinatown, New Haarlem, Park Avenue, West Broadway osv

Fire Island er sol og strand, og duften av naken hud som varmes opp av solen. Den vekker minner fra solfylte ferier, solkrem og late dager i solen. Jeg tror det er en duft som enten likes eller mislikes. Det er en unisex, men kjennes veldig feminin ut på meg. Har riktignok ikke prøvd den på en mann. Det er en duft som kan minne om solkrem, men riktignok på en god måte. Den lukter dyrt og eksklusivt, og virker ren og delikat.

Starten er eksplosiv, og kan fort bli litt for mye av det meste. Det er en konsentrert duft, og det lønner seg å være forsiktig med mengden. Til og begynne med føles de eksotiske blomsternotene skarpe og tunge. Fortsettelsen er mer krydret, varm, og med innslag av solkrem. Blir veldig behagelig når den tørker inn, og sitter svært lenge på huden. Ender opp med noe som minner om duften av ren delikat hud. En morsom duft som fort kan påvirke humøret.

Fire Island vil nok enten elskes eller hates. Jeg synes den er deilig, men godt mulig jeg vil like andre fra Bond no 9 enda bedre. Har bare såvidt snust på noen andre flasker, men skal teste ut noen flere i London snart, bl.a Nuits de Noho og Chinatown.

Bond no 9 fåes ikke kjøpt i Norge (så vidt jeg vet)

Duftnoter hentet fra basenotes.net