Det kan være kjekt å ha en liten refill-flaske til å ha i vesken. Noen av parfymeflaskene mine er riktig digre, og jeg kan bare glemme å ha de med i selskapsvesken. Jeg har vurdert å skaffe meg en pen liten sak som denne fra Swarovski

Den opprinnelige Iris Nobile er en Eau de Toilette, og ble utgitt i 2004. Denne omtalen dreier seg Iris Nobile Eau de Parfum, som ble utgitt i 2006. De er vesentlig forskjellige, noe som er viktig å være oppmerksom på.

Acqua Di Parma startet som en liten bedrift i Parma (Italia). Den første parfymen – Colonia – ble utgitt i 1916, og ble et symbol på fasjonabel Italiensk livsstil. Colonia ble brukt av kjendiser som Gary Grant, David Niven, Ava Gardner, Eva Turner, og senere Audrey Hepburn.

Iris Nobile Edp ble laget av Françoise Caron, og er betydelig fyldigere enn Edt versjonen. Jeg prøvde Edt og Edp på likt, men Edt forsvant fra huden min nesten før jeg rakk å få et inntrykk. Det var ganske trist, siden den var deilig så lenge det varte. Edt var uten tvil mer sommerlig og lett, og var enda mer preget av appelsinblomst. Til å begynne med var jeg litt i tvil om Edp versjonen. Den var uvant for meg, og mye mer damete i forhold til mine andre irisdufter.

Det mest spesielle med Iris Nobile, er kombinasjonen av iris, appelsinblomst (+ mandarin) og stjerneanis. Det er en utrolig spennende kombinasjon, men jeg måtte på en måte fordøye det litt først. Flere av de andre irisduftene mine er unisex, og har dessuten et mye tørrere preg.

Iris Nobile åpner fruktig med mye appelsin, og har et hint av stjerneanis. Starten er flatere og dypere i forhold til Edt versjonen. I hjertet av duften står fokuset på iris, og den får et tørrere preg. Det dreier seg om irisblomst, og ikke irisrot som finnes i flere andre irisdufter. Ylang ylang er også merkbar her, og gjør duften søt og sensuell. En varm base av vanilje, patchouli og amber, gjør Iris Nobile Edp til en varm og fyldig helårsduft. Edt er en typisk vår/sommerduft, men ble en kortvarig nytelse på meg iallefall. Edp sitter hele dagen, og det er nok ikke lurt å dusje på alt for mye av denne.

Da jeg hadde kjøpt Iris Nobile, var jeg på nippet til å angre meg. Den er veldig damete og uvant i forhold til mye annet jeg har. Måtte prøve flere ganger før jeg virkelig fikk øynene opp for den spennende kombinasjonen. Tror jeg kommer til å bli veldig glad i denne.

Noen etterlyser en forklaring på flaskestørrelser i oz og ml. Det er greit å vite hvilken størrelse man betaler for i nettbutikker. Her er en tabell:

Vel, det ble nok litt mer enn jeg hadde tenkt denne gangen. Lekre dufter, og meget kostbart ble det.  

Acqua Di Parma – Iris Nobile Edp (nok en irisduft altså)

Diptyque - L’Ombre Dans L’Eau

Chanel – Sycomore (denne er helt rå, og meget dyr)

Da jeg hadde kjøpt Acqua Di Parma og Diptyque, var det ikke meningen jeg skulle ha mer. Jeg kom tilfeldigvis over Chanel “Les Exclusifs collection”, og falt pladask for Sycomore. Skulle ikke vært meg imot og hatt hele kolleksjonen ..  Nærmere omtale av de velduftende sakene kommer etterhvert.

Duftene fra Gianfranco Ferré er ukjente i forhold til mye annet, noe som er synd og skam. Det kan ikke ha vært den helt store markedsføringen tror jeg. Kvaliteten er høy, og flere av duftene fra Ferré er veldig spennende.

Gianfranco Ferré 20 ble laget for å markere motehusets 20 års jubileum. Duften skulle symbolisere ren luksus og eleganse. Den har en lekker flaske i “gull”, men prisen er derimot ikke avskrekkende.

Jeg kjøpte denne uprøvd for flere år siden, da jeg for det meste brukte den snille og superfeminine Champs Elysees. Gianfranco Ferré 20 gav meg naturligvis bakoversveis, og jeg regnet den som et bomkjøp. Jeg hadde akkurat fått øynene opp for netthandel, og tok litt av til tider .. Et eller annet ved duften vekket nok min interesse, og etter å ha prøvd den minst 10 ganger, ble den en stor favoritt. Det går litt i perioder, men akkurat nå bruker jeg den ganske mye.

Gianfranco Ferré 20 er ikke en trendy duft, men en klassisk og elegant orginal. Den åpner ganske frisk og fruktig, med sitrus og bær. Spennende kombinasjoner av blomster kommer raskt på banen, mens fyldige bunnoter gjør duften søt, varm og rik. Duften er så godt komponert og velbalansert, at det ikke blir for mye av noe. Den blir aldri for søt eller tung, men det er en ganske “voksen” duft. Ekstremt elegant og klassisk, og passer like godt dag som kveld i vinterhalvåret.

De jeg griper mest etter for tiden

Mange har spurt meg om hvilken parfyme som er min store favoritt. Det er et fryktelig vanskelig spørsmål. I perioder av livet har jeg hatt en såkalt signatur parfyme. I flere år brukte jeg hovedsaklig Shalimar, med Mitsouko og L’Heure Bleu som avveksling. I enda flere år brukte jeg kun Champs-Elysées, og klarte ikke finne noe annet jeg kunne bruke. Merkelig nok er alle disse fra Guerlain

De siste årene har jeg tatt helt av, men har vel en 10-på-topp-liste som varierer. Det er selvsagt stor forskjell på sommer og vinter. Jeg har prøvd å sette opp en liste, men det endte opp med 12 .. Skulle gjerne hatt med flere, men har nøyd meg med de jeg griper mest etter for tiden. Har også favoritter som jeg er gjerrig på, som kanskje har lite igjen, og ikke er så lett å få tak i. Hvis dere spør meg i februar, har sikkert listen forandret seg.

Jeg vil gjerne høre litt om deres favoritter også. En eller flere? Noe nytt og spennende hele tiden? Har dere noen gamle favoritter dere alltid faller tilbake på? Osv

Denne må vel være et must for de som digger Issey Miyake – L`Eau d`Issey. En spesialversjon med ren parfyme (20ml) til den nette prisen av 200 Euro .. Jeg synes iallefall  flasken er veldig fasinerende, men selve duften er nok for skarp til meg. Den er produsert i et begrenset antall på 2500 flasker.

L`Eau d` Issey i sin reneste og mest kraftfulle form, åpner for en ny siden ved motehuset Issey Miyake. De vier spesielt oppmerksomhet til kunstneriske detaljer, og symboliserer en union mellom to grunnleggende former – Kube og kule.

Kombinasjonen av rose og lotus i denne versjonen, skal forene kulturer og tradisjoner fra øst og vest, og skape en harmonisk forbindelse.

Da USA ankom verdens politiske arena i 1918, kom amerikanske kvinner til Frankrike for å  finne sine ektemenn. De viste stolt fram at sigaretter ikke lenger var et privilegie menn var alene om å nyte, og forskjellen mellom et røykerom og boudoir ble visket ut. Perlebesatte sigarettholdere av ibenholt ble toppen av Parisisk eleganse. Parfymøren Ernest Daltroff var grunnleggeren av Caron, og nesen bak Tabac Blond. For å markere slutten på feministisk liberalisme, våget Caron i 1919 å dedikere den provokative Tabac Blond til disse androgyne skjønnhetene.

Tabac Blond skulle imitere duften av utørket tobakk, men heldigvis er man ikke avhengig av å røyke for å tilbe denne fantastiske duften. Den har også blitt reformulert i løpet av årene, og er nok ikke fullt så tøff som den var. Hvis den sammenlignes med Shalimar, er Tabac Blond “lettere å bære”.

Jeg har en ørliten prøve som dessverre snart er tom. Sto på Harrods i sommer med en Tabac Blond i hånden – Hvorfor i all verden kjøpte jeg den ikke?? Akkurat nå står den øverst på ønskelisten min. 

Enkelte steder står Tabac Blond oppført som “chypre leather”, og blir sammenlignet med Bandit fra Robert Piguet og Habanita fra Molinard. Det stemmer ikke helt for meg, og jeg fant til slutt en omtale skrevet av Ayala Moriel. Hun beskrev den som en orientalsk duft, som hun til en viss grad sammenlignet med Shalimar. Da ble jeg endelig fornøyd, men noe fasit finnes naturligvis ikke.

Selv om Tabac Blond ble utgitt i 1919, er det på ingen måte en bestemor duft. Den er tvers i gjennom barsk og sofistikert, og det på en behagelig måte. Shalimar kan bli litt mye for meg, men Tabac Blond er akkurat passe. Duften åpner med fantastiske noter av lær og røyk, og er lite søt i starten. Ellers er alle notene så perfekt balansert, at ingen blir spesielt framtredende. Etter en stund på huden, mykes den opp av vanilje og ylang ylang. Det er også da jeg begynner å sammenligne med Shalimar. Den sitter lenge på huden, og kan være både feminin og litt maskulin. Tror nok enkelte menn også kan bruke denne.

Hvis jeg skal stivpynte meg, og være riktig elegant, kan Tabac Blond være tingen. Det finnes imidlertid en annen side ved den. Hvis jeg tar på meg noe fra den sorte garderoben min (og gjerne med den røffe sorte skinnjakken) – Da er Tabac Blond rett og slett råbarsk! Joggedress passer heller dårlig .. For dere som liker gamle klassikere, og enda ikke har prøvd denne: Se å få prøvd den! Hvis kjemien klaffer, kan dette bli den helt store.

The Different Company lanserte Bois d’Iris i 2000. Jean Claude Ellena kreerte duften, mens designeren Thierry de Bashmakoff sto bak utformingen av flaskene til den luksuriøse duft-kolleksjonen. Flaskene har et minimalistisk preg, noe som også kler duftene. Jean Claude Ellena har laget mange fantastiske dufter for The Different Company, Hermes, L’Artisan, Frederic Malle og flere andre.

Da jeg endelig oppdaget irisdufter, ble jeg utrolig fasinert av det rene, tørre og delikate preget. Jeg har også vært fasinert av chypre-dufter, men de passer meg som regel veldig dårlig. Chypre er også tørre dufter, men har ofte endel noter av mose. Jeg har grublet litt på dette, og kommet fram til at irisdufter har blitt min form for “chypre”. De er en herlig befrielse, og passer til det meste.

Jeg er i besittelse av flere irisdufter, og har noen på ønskelisten også. Hiris fra Hermes er feminin, fyldig og kremet, og er en smule søtere. Ferré fra Gianfranco Ferré har en mer klassisk retning. Mens Prada Infusion d’Iris er forfriskende lett og sommerlig. Vol de Nuit fra Guerlain kan vel også betegnes som en irisduft, og er en nostalgisk klassiker av de store. Iris er lett gjenkjennelig i alle, men ellers har de hver sine særegenheter. Det er ikke mulig å velge en som er best –  Jeg må ha alle! Ellers sikler jeg etter Iris Nobile fra Acqua di Parma, og Iris Pallida fra L’Artisan. Sier vel ikke nei takk til Serge Lutens Iris Silver Mist heller.

Bois d’Iris ble en stor overraskelse første gang jeg prøvde. Den åpner med såpass mye pepper (og noe som minner om nellik), så det er fort gjort å nyse .. I hjertet av duften forvandles den til en fasinerende blomsterduft, mens den ender opp myk og varm. Duften er transparent og middels krydret. Den er faktisk mest krydret i starten, og er like delikat og tørr hele veien. Duften starter nokså maskulint, men blir mer feminin når blomsternotene trer inn. Bois d’Iris er en unisex, og passer til bruk hele året.

En fasinerende og ren duft.

Etro er et Italiensk motehus. Det ble grunnlagt i 1968 av Gimma Etro, og er fortsatt en familiebedrift. Etro har kreert en kolleksjon av dufter, som er basert på naturlige råvarer. Duftene inneholder essenser som skal passe til dagens ulike øyeblikk, og skal påvirke eller forandre vår sinnsstemning. Etro lager personlige dufter, og er opptatt av at duft skal velges etter personlighet.

Denne høsten har Etro lansert Via Verri Vintage. En unisex som skal være en behagelig og sofistikert duft, som samler alle våre sanser på et behagelig vis. Duftens hjerte skal være fullt av silkemyke noter, noe som er karakteristisk for motehuset Etro.

Via Verri Vintage har toppnoter av mandarin, koriander og kardemomme. Hjertenoter er jasmin, sypress og muskat. Mens basen består av eiketre, mineral rav og musk.

Jeg har ingen Etro i samlingen min, bortsett fra en nydelig bodylotion i duften Benetroessere Raving. Det er en myk komfortabel krydderduft, og er ganske spesiell. Har ellers flere fra Etro på ønskelisten min.