VELDUFTENDE

Laura Biagiotti – Venezia ble helt borte fra markedet for mange år siden, til manges store sorg. Derfor ble jeg ganske overrasket over å finne Venezia i en tilbudsavis fra Vita Flasken har fått en ny vri, men fortsatt ganske lik orginalen. Prisen på Vita var 370,- for 25 ml Edp.

Jeg har aldri hatt Venezia selv, men husker duften ganske bra. Tror forresten jeg hadde en flaske dusj/badeskum. Jeg minnes orginalen som en hot og kompleks oriental, med spennende krydder og stor karakter. Hadde et fruktig innslag av dyp plomme og fersken, og hadde ingen likhet med noe annet jeg kan komme på. Veldig populær på 90-tallet, og jeg har sett mange fortvilte som har søkt etter den. Har vært mulig å finne en og annen på Ebay til skyhøy pris.

Den nye Venezia er kraftig reformulert og modernisert, og har dessverre lite til felles med orginalen. Gamle tilhengere vil få seg en stor skuffelse er jeg redd. Virker veldig utvannet og flat i forhold til orginalen. Mye av personligheten er borte, men for min del har den kommet seg litt etter flere tester.

Den nye Venezia er hovedsaklig plomme og blomster, med en stor dose vanilje. Varm og fruktig blomsterduft, men det er ikke mye orientalsk eller magisk å spore her. I drydown kan jeg ane litt hotte krydder og sandalwood, slik jeg husker fra orginalen. Mangler fyldigheten og flammene, og virker rett og slett ganske veik. En behagelig og varm komfort-duft, men ingen personlighet dessverre. Nydelig duft, men blir litt flat og uinteressant. Sitter dårlig på huden min også. Kan være at den faller i smak hos de som ikke kjenner orginalen.

Bilde 1:  vogue.it      Bilde 2:   arome.cz

Kommer med en rask vurdering av den nye Chanel No. 19 Poudre. Har ikke fått tak i prøve, så forter meg mens jeg har den på armen. Har også testet den et par ganger i Edinburgh tidligere i sommer.

Chanel har flotte gamle klassikere som No. 5, Cristalle og No. 19, men alle tre har nå hver sin moderniserte flanker. Gamle klassikere har et begrenset marked, unansett hvor flotte de er. En kraftig modernisering må til for å nå et bredere marked. MEN, skulle ønske vi kunne beholde orginalene som de er, uten de stadige reformuleringene.

No. 5 Eau Premiere er en vellykket modernisering av orginalen. Delikat og myk blomsterduft som har beholdt endel av essensen fra gode gamle No. 5. Cristalle Eau Verte er en fresh og sommerlig flanker av orginalen.  Lett og behagelig, med oppfriskende sitrus til varme sommerdager.

Men nå, den nye Chanel No. 19 Poudre, og den ble lansert her i Norge 19. august 2011, på bursdagen til selveste Coco Chanel. Finnes i Eau de Parfum, både 50 og 100 ml.  Har den stilrene klassiske Chanel flakongen, og selve juicen er delikat lysgrønn. Fargen og duften harmonerer godt, og det samme gjør elegansen fra flakongen. Chanels «masterperfumer» Jacques Polge er kunstneren bak den nye vakre duften. Han står bak mange fantastiske dufter fra Chanel.

Duftnoter: Mandarin, neroli, iris, jasmin, galbanum, vetiver, hvit musk and tonkabønner.

Først og fremst: Tilhengere av den gamle No. 19 må ikke sammenligne for mye med orginalen. No. 19 Poudre er ung og kraftig modernisert. Ingen stor utfordring for spesielt interesserte, men rett og slett en herlig duft. Er hverken «girly» eller overfladisk, men har en dybde som vekker interesse.

Den orginale No. 19 er mørk grønn og woody, uten at jeg kjenner den alt for godt. Stor personlighet, men kan bli litt streng og bisk for folk flest. Ganske stor forskjell på Edt og Edp så vidt jeg vet, men tror Edp virker rundere og dypere. Jeg ser på den som en mørk og klassisk irisduft.

Chanel No. 19 Poudre er først og fremst en myk og pudret blomsterduft, med iris i sentrum. Har woody undertoner og en delikat lys musk. Den klassiske elegansen fra Chanel er høyst tilstede, men i en luftig og delikat versjon.

Jeg husket No. 19 Poudre som superfeminin og pudret, men i dag ble jeg overrasket over starten som virket både unisex og aromatisk. Det er en veldig myk og pudret iris her, men grønn galbanum og bitter mandarin skaper spennende kontraster i mykheten. Blir rundere og mer feminin når det blomstrer av jasmin, men pudret iris står fortsatt sterkest. Tørker inn i en dypere base, med woody vetiver og en ren delikat musk. Tonkabønner skaper fylde og sødme. Blir mer feminin og vakker jo lenger den sitter.

Det er Chanel og det er elegant. Det er også en duft som trygt kan brukes hver dag året rundt. Kanskje aller mest perfekt på våren. Forskjellen på No. 19 og No. 19 Poudre, er omtrent som forskjellen på No. 5 og No. 5 Eau Premiere. Modernisert, delikat og lekkert rett og slett

Bilde: trendbloger.com

Trenger å komme i gang med skrivingen igjen, så en myk start med vakre hvite blomster må vel være det rette nå. En duft av kjærlighet passer bra i disse dager. Ordet kjærlighet har plutselig fått en helt ny betydning i det lille landet vårt. Jeg har hentet fram en av mine vakreste dufter, og flasken er minst like vakker. Nylig innkjøpt fra Penheligon’s egen forretning i Edinburgh.

Penhaligon’s er et fornemt engelsk parfymehus. De har laget velduftende produkter siden 1870. Penhaligon’s parfymører er nå bl.a Bertrand Duchaufour og Olivia Giacobetti. Duftene er utsøkte og vakre, og det merkes at ingrediensene er av beste kvalitet. Må tillegge at flere av duftene er ganske flyktige og lette, men langt fra alle. Noen av duftene er i cologne konsentrasjon, andre i edt eller edp. Det er hovedårsaken til variasjonen av holdbarhet på huden. Alt etter konsentrasjon, varierer prisene også. Et besøk i en av deres forretninger er en herlig opplevelse. Penhaligon’s er også å finne på Gimle Parfymeri i Oslo.

Har ikke vært spesielt fasinert av Penhaligon’s tidligere, men tror det snudde litt da jeg var på forumtur med Basenotes sommeren 2009. Vi besøkte bl.a Penhaligon’s i Wellington Street, og jeg falt pladask for den nye duften Amaranthine, som ikke var lagt ut for salg enda. Masterperfumer Bertrand Duchaufour var kunstneren bak duften, og samme mann står bak reformuleringene av gamle utgåtte dufter fra Penhaligon’s. Kolleksjonen har fått navnet Anthology, og vakre Gardenia er en av dem.

Penhaligon’s i Edinburgh ble en veldig hyggelig opplevelse. Betjeningen var kunnskapsrike og entusiastiske, og det på måte jeg virkelig setter pris på. Effektivt var det også, siden jeg gikk smilende ut med en «luxury bag» i min hånd. Den orientalske Cornubia ble også med meg hjem denne gangen. 

Den unge damen som jobbet der, fant raskt ut hvor godt de orientalske traff på huden min. Hun merket seg også hvor uheldig chypre kunne bli. Det ble på en måte en lettelse for meg å få det bekreftet, selv om jeg egentlig var veldig klar over det. Må rett og slett innfinne meg med det, og kan bare slå fra meg Mitsouko først som sist ..

Jeg valgte Gardenia fordi den var vakker, og fordi den skiller seg fra alle andre dufter jeg har. Prøvde den to dager på rad for å være sikker. Ble overveldet av det vakre, og det kan knapt bli mer feminint og romantisk (kjærlighet). Kanskje litt damete til meg å være, men det føles likevel helt riktig. Penhaligon’s Gardenia er ikke «veldig» gardenia. Kanskje derfor jeg liker den, siden gardenia ofte kan bli litt «mye» for meg. Hvite blomsterdufter har gjerne en kombinasjon av bl.a tuberose, ylang ylang, jasmin og gardenia, og Penhaligon’s Gardenia er ikke et unntak. Derfor er det også litt vanskelig å skille de hvite blomstene fra hverandre, når de alltid blir brukt sammen.

Penhaligon’s Gardenia har en delikat fruktighet i starten, som på ingen måte har noe med typisk «fruity floral» å gjøre. Syrlig rabarbra balanserer i perfekt harmoni med det skarpe fra hyasinth, søte fioler og grønne løv.

Selve blomstringen er fyldig og myk som smør, men samtidig ganske lett og luftig. Skulle tro en duft enten var transparent eller fyldig, men Gardenia er på en måte begge deler. Det fruktige forsterkes av magnolia, og jasmin spiller en ganske stor rolle i hele komposisjonen. Det tropiske innslages består av gardenia, ylang ylang og tuberose, og regnes for de mest sensuelle blomsterduftene som brukes i parfyme.

En særdeles fin balanse i notene her, og duften blir rundere og mykere jo lenger på huden. Det finnes ikke friske nykuttede blomster her, men varme og myke blomster som virker modne i duften. Silkemyk pudret vanilje og musk i basen, og varmes godt opp med sandetre og krydder. 

Penhaligon’s Gardenia er noe av de vakreste jeg kan tenke meg. På et vis enkel og naturlig, men har også en fyldighet og balanse som som gjør den kompleks. Den perfekte duft for en brud vil jeg tro. Finnes kun i Edt, og har en middels holdbarhet på huden vil jeg si. Det hjelper å dusje litt godt på seg, og det kan man også med en flaske på 100 ml. Anthology-serien finnes kun i 100 ml dessverre, og er også de dyreste duftene fra Penhaligon’s.

Bilde 2: www.notcot.com

Amouage – Ubar ble laget etter inspirasjon av den sagomsuste byen i ørkenen, «The lost city of Ubar». En av mange historier fra «Tusen og en natt», og var en by fylt av undre og rikdom og alt det sagnomsuste tapte byer har. Byen ble funnet av arkeologer i 1992, sør i Oman. Gamle kart viste caravan ruter, som alle krysses på samme sted. Ingen synlige ruiner kunne sees på bakken, men en radar i verdensrommet lokaliserte byen under sanden. En underjordisk kalkstein hule hadde kollapset, og Ubar sank i sanden.  

Amouage er et luksuriøst parfymehus, etablert i Oman 1983 av sultanen av Oman. Amouage bruker tradisjonelle ingredienser fra Midtøsten, som oud, røkelse, musk, rose og krydder. Parfymene er imidlertid utviklet av de store kjente parfymørene fra Hermes, Dior, Rochas osv

Jeg er fullstendig fortapt når det gjelder Amouage. Parfymene er ganske stive i pris, men verdt hver eneste krone. De edle dråpene gir meg en hverdag fylt av luksus, og lar meg sveve avsted til de mest eksotiske steder. Ikke mye som minner om syntetisk her.

Ubar er «Tusen og en natt» på en flaske. Den er full av mystikk og luksus, og jeg har ingen problemer med å drømme meg bort til den sagomsuste byen Ubar. Flakongen og innpakningen er vel noe av det lekreste jeg kan tenke meg, og den «lysende» korken er mistenkelig lik kuppelen på en moské. En duft som passer både en kald vinterdag og en varm sommerkveld. En fyldig orientalsk blomsterduft med innslag av dirty komponenter. Kan vel si det slik at den ikke passer for alle. Det finnes flere andre dufter fra Amouage som er mindre «arabisk». Veldig vanskelig og krevende vil jeg heller ikke kalle den.

Ubar starter med overveldende luksuriøs sitrus, fresh liljekonvall og søte fiolblader. Deretter en fyldig blomstring, hvor rose, jasmin og ylang ylang dominerer. Toppen av fyldighet vil jeg si, hvor blomstene gir inntrykk av å bestå av gyllent gull. Sakte men sikkert toner det hele ned til en supersensuell og fyldig base, med dominans av dirty amber, vanilje og kremet sandalwood. Ingen skarpe kanter her, bare luksus og fyldig mykhet fra ende til annen. Ikke spesielt voldsom, men sitter nydelig helt til neste dag

Jeg kjøpte min Ubar fra Les Scenteurs, men finnes også på bl.a Luckyscent, theperfumeshoppe og Ebay. De tre første selger også prøver.

 Jeg har endelig «oppdaget» Dior, og kanskje spesielt de gamle klassikerne. Diorella er klassisk eleganse som kan brukes hver dag. Omgjengelig og snill, men langt fra kjedelig. Spesielt vår og sommer, men egnet hele året. Kan fort befinne seg på min topp-10 liste.

Diorella er skapt av Edmond Roudnitska 1972, og har en tidløs moderne stil. Jeg er en stor beundrer av hans arbeid, med store dufter som f.eks Eau Sauvage, Diorissimo, Diorama, Rochas – Femme og Frederic Malle – Le Parfum de Therese. Diorella er borte fra markedet her hjemme, men finnes på taxfree og utenlands. Tilhører nå «Les Créations de Monsieur Dior», hvor alle flaskene er like. Diorella, Eau Fraiche, Forever and Ever, Dioressence og Diorissimo, hvor sistnevnte finnes i både Edt, Edp og Parfum.  

 I følge Dior sin nettside, omtales Diorella for en «fruity floral», men jeg regner den mer som en floral chypre. En veldig lett og omgjengelig chypre riktignok, uten de krasse kantene jeg forbinder typisk chypre som  Guerlain – Mitsouko, Rochas – Madame Rochas, og tildels Yves Saint Laurent – Y. Den siste reformuleringen er merkbar, og det blir mindre chypre igjen for hver reformulering virker det som. Woody sitrus er heller ingen utenkelig beskrivelse.

Diorella er veldig «Dior» og forfriskende elegant. Jeg har en decant av både siste og forrige versjon. Den største forskjellen er mer sitrus i siste reformulering, og den forrige virker mer fyldig og «smooth». Uansett har begge en fortryllende egenskap. Det er bare å dusje på seg – Føles like elegant og riktig hver eneste gang.

Diorella starter med mye sitrus, spesielt den nyeste versjonen. Fine kombinasjoner av grønt og basilikum gjør det hele til en aromatisk opplevelse. Veldig forfriskende, og glir elegant videre til en litt fruktig blomstring av rose, jasmin og honeysuckle. En delikat og harmonisk opplevelse hvor alle notene er særdeles velbalanserte. Noen ganger kan jeg kjenne spor av Diorissimo, mens andre ganger drar jeg kjensel på Miss Dior. En ekte Dior med andre ord. Det hele blir dypere og og mer woody, og det henger med litt sitrus hele veien. Den litt eldre utgaven har en lett animalsk undertone.

De som faller for Diorella vil aldri slippe den igjen. Sånn sett er de stadige reformuleringere et problem. Diorella er ganske «nytt» for meg, så jeg kan godt bruke den siste versjonen. Verre er det med Guerlain – Mitsouko, som jeg brukte ivrig for lenge siden. Klarer ikke å tilpasse meg de nye versjonene, og det blir nesten en sorg.

Bilde 1: luxsure.fr

Gratulerer med dagen   Håper alle har en strålende feiring.

Kort innom for å si noen ord om valget av duft på den store dagen. Enten det dreier seg om bunad eller andre festklær, er ikke alt like egnet. Tunge eller søte dufter kan med fordel spares til andre anledninger. I tillegg gjelder det å begrense seg, siden det ofte er restriksjoner på bruk av parfyme.

For meg er 17. mai en dag hvor naturen er grønn og vakker. Luften er frisk, og det dufter av nyutsprungne blomster. Valget av parfyme kan være noe rent og klassisk, eller en frisk og grønn blomsterduft. En duft med liljekonvall eller syrin er perfekt, og blir nesten som en symbol for den vakre blomstringen som hører mai til.

Dagens duft for meg er Dior – Diorissimo. Jeg har presset de siste dråpene ut av et prøverør. Vakker og frisk duft av liljekonvall, og perfekt for meg på en slik dag. Kan nevne noen andre parfymer med hovedvekt på liljekonvall:  Penhaligons – Lily of the Valley, Caron – Muguet Du Bonheur og Crabtree & Evelyn – Lily.

En Chanel ville også vært perfekt for meg, spesielt Cristalle Eau Verte, den vanlige Cristalle eller No. 19. Yves Rocher – Pur Désir Syrin kan også være fin. I det hele tatt alt som er friskt eller klassisk.

Kos dere på nasjonaldagen, med eller uten duft :-)

Bilde 2: estilo-tendances.com

Burde naturligvis hatt dette ferdig til påske, men det er fortsatt vår i det minste. Le Temps d’Une Fete har nemlig den mest fantastiske duft av påskeliljer. En perfekt duft til våren, men høyst aktuell ellers også. Jeg sniffet og testet på mørke vinterdager, og duften av vår og liljer ble uimotståelig. Gikk ikke lenge før en søt liten flaske havnet hjemme hos meg. Jeg falt ikke pladask, men det var en duft som vokste over tid.

Parfums de Nicolai er et fasinerende og respektert parfymehus. Patricia de Nicolaï er barnebarnet til selveste Pierre Guerlain, og har gått i lære hos Jean-Paul Guerlain. Kreative og komplekse dufter av høy kvalitet, med et særpreg som imponerer meg veldig. Stilen kan virke noe beslektet med Guerlain, så fans av Guerlain bør virkelig teste dette merket.

Le Temps d’Une Fete minner om våren, men er ikke spesielt lys eller fresh. Kanskje aller mest egnet høst/vinter, for å gi en deilig følelse av sol, vår og påskeliljer. I kategorien grønn blomsterduft, men kan også regnes som en chypre. Ikke bisk og streng som ofte forbindes med chypre, men elegant på en munter og søt måte. Starter fresh og bitter med sitrus og aldehyder, men går raskt over til en grønn og sukret kombinasjon av hyasint og galbanum. Ikke sukkersøt, men vibrerende grønn og fyldig, med en skarp og oppløftende undertone av hyasint. Men så da, en rik og fyldig blomstring av hvite blomster, påskeliljer og noe krydder (pepper). Duften er virkelig både gul og grønn, og det er ikke til å unngå at humøret stiger i takt med blomstringen. Påskeliljene er virkelig tilstede her. Basen er ganske mørk grønn og varm, med nydelig sandalwood og eikemose som gir et klassisk elegant preg. Satt ikke veldig lenge de første gangene jeg testet, men sitter i mange timer nå (av en eller annen merkelig grunn).

En interessant  perle fra Parfums de Nicolai, og en duft jeg aldri kommer til å gå lei. 

Bilde 2: Fragrantica

Yves Saint Laurent – Opium, en av (70)80-tallets mest beryktede parfymer. Med sin provoserende tilstedeværelse, var den elsket og hatet over hele verden. Bare navnet får oss til å skjelve i knærne. En av de som virkelig skapte revolusjon, og fortsatt like aktuell.

Jeg hører til gruppen som hatet, men det gjør jeg ved alle typer trender. «Alle» brukte Opium – I store mengder, til alle anledninger. Jeg hadde mine egne orientalske «bomber», nemlig Guerlain – Shalimar, Estee Lauder – Youth Dew og Cinnabar. Nå i dag er Opium en flott klassiker som virkelig har markert seg, og entusiaster som meg bør ha den i samlingen. Da jeg først skulle ha, sto edle dråper av Parfum øverst på lista. Eau de Toilette er kanskje mer anvendelig, men jeg ville ha det mest komplekse denne gangen. Kunne dessuten ikke motstå den lille vakre flakongen på 7,5 ml. Kjøpte en litt eldre utgave til røverpris på Ebay. Vi entusiaster har også en tendens til å unngå de siste reformuleringene. De behøver ikke være dårlige, men i dette tilfellet var jeg ute etter «The real thing». Edp har jeg ikke prøvd på lenge, men tror Parfum kan virke rundere og mer behagelig. Parfum har ikke spray, så det er enkelt å dabbe på en bitte liten dose. Klarer på den måten å bruke Opium uten å plage omgivelsene ..

Noter (ifølge Fragrantica): Coriander, plum, citruses, mandarin orange, pepper, jasmine, cloves, west indian bay and bergamot, carnation, sandalwood, patchouli, cinnamon, orris root, peach, lily-of-the-valley, rose, labdanum, tolu balsam, sandalwood, amber, opoponax, musk, coconut, vanilla, benzoin, vetiver, incense, cedar and myrrh.

Orientalen over alle orientaler, med mørk mystikk og monster-sillage. En stor krydder-oriental av den glamorøse «farlige» typen, og sexy er bare fornavnet.  

Jeg påførte Parfum og Edt på hver sin arm, for å følge utviklingen. Likte umiddelbart Edt best, og angret en stund på kjøpet mitt. Parfum virket harsk og gammel i starten. Lurte et øyeblikk på om den var dårlig, men ble nok lurt av biske krydder, aldehyder og sitrus i toppnotene. Edt har mer sillage og virker skarpere, mens Parfum utvikler seg rund, dyp og mørk. Holder seg tettere inntil huden, og virker faktisk mye mer behagelig. 

Har en prøve av den nyeste reformulerte Parfum også. Helt nydelig kremet amber/oriental, og helt tydelig en snillere og modernisert utgave. Har en supersensuell (dirty) musk og amber, men mangler noe av den orientalske råskapen og biske krydder. Den nye utgaven vil falle i smak hos langt flere, mens gamle tilhengere vil klamre seg til eldre utgaver. 

Nå i dag nyter jeg Opium, og innser at den slår det meste når det gjelder mystikk og glamour. Tro det eller ei, men en liten dose dabbet Parfum kan utmerket brukes på jobb. Opium er en kompleks og tung oriental. I sprayform vil duftmolekylene spres over et større område av huden/håret/klærne, og resultatet er en monster-sky av Opium. Parfum uten spray viser seg å være genialt, og har dessuten en rundere duft. En av de flotteste klassikere som finnes på markedet i dag. Anbefaler virkelig å teste, hvis det er lenge siden. En fantastisk duft for de som kler de orientalske.    

Bilde 2: trenducsd.blogspot.com

Jeg har fått muligheten til å teste økologisk parfyme, romduft og hudpleie fra For body and mind. Det er lekre produkter av høy kvalitet, og alt er naturlig uten syntetiske tilsetninger. Det brukes en produksjonsteknikk fra 17. århundrets parfymekunst, og parfymøren bak er tyske Roland Tentunian. Verdt å teste ut for de som setter pris på økologiske produkter av høy kvalitet.

Florascent kolleksjonen:

• 23 Eau de Toilette
• 5 blomsterdufter i individuelle 25ml flakonger – Les Petites Fleurs
• 5 Eau de Toilette i små nostalgiske 15ml – flakonger
• 10 Romdufter (Med rattan pinner)
• 4 Romdufter i 50ml pumpe spray flakonger

Florascent Eau de Toilette:

Mine egne erfaringer fra 100 % naturlige parfymer, er at de ofte er «flyktige» dufter. Det starter så bra, men holdbarheten på huden er alt for dårlig. Etter å ha testet Florascent, vil jeg si at mange av duftene har en imponerende holdbarhet og sillage. Det brukes en konservativ  destillasjons- og uttrekk teknikk. I en modningsperiode på flere måneder blir duft komposisjonene gitt tid til å utvikle sin distinkte og modne karakter. Ja, ikke vet jeg, men duftene gir faktisk et inntrykk av å være lagret og modnet over tid.

Jeg fikk tilsendt to forskjellige test kolleksjoner på Florascent parfyme: Aqua Composita og Aqua Aromatica.  

Aqua Composita inneholder tre sammensatte blomsterdufter for kvinner: Pipapo, Tango og Umami, samt treduften Monsieur Balode cologne for menn. Lette og transparente dufter, men holdbarheten er slett ikke verst. De har en naturlig og ekte duft, og passer fint som de som ikke liker det mest «parfymerte».

Umami er kanskje den mest orginale og interessante, og har et tema om vår femte smaksans, nemlig umami. Foruten surt, salt, søtt og bittert er det nemlig påvist en femte sans. Umami er et japansk ord som kan oversettes med delikat eller vidunderlig. Smaken umami er egentlig smaken av glutamat i det vi spiser. Glutamat er en aminosyre som finnes i proteiner, og det er mye proteiner i kjøtt – det er nok derfor noen sier at smaken umami smaker «kjøttaktig». Det er spesielt mye glutamat i kjøtt, ost, tomat og morsmelk.

Unami er myk og delvis pudret. Har en veldig ubestemmelig duft av jord og blomster, med varme bløte krydder. Det er ingen skarpe kanter her, og alt er i den skjønneste balanse. Har noter av yuzu (asiatisk sitrusfrukt), vanilje, pimento, ingefær, osmanthus blomst, sandeltre og tonka bønner. Føles noe gourmand, men på en lett og behagelig måte.  

Aqua Aromatica skal være friske og oppløftende. Lavande og Violetta er parfyme for kvinner og Thé Vert og Regia Cologne for menn.

Violetta er favoritten min her, og har noter av Parma fiol, bergamot og irisrot. Violetta er dyp og litt grønn, og dreier seg aller mest om iris. Den er veldig «rooty», og det passer meg utmerket. Det er ingen frisk og lys duft, som jeg kanskje forventet meg. Jeg ser for meg mørke fioler langt inn i de dype skoger. Den karakteristiske duften av fuktig skogbunn og røtter, mens søte mørke blomster forsøker å overleve med lite lys. Rett og slett en spennende og annerledes fiolduft. 

Tropicai Spa: Basert på høykvalitets Virgin Kokosolje fra Stillehavet. Kokosolje er rikt på antioksidanter og næringsstoffer med terapeutiske egenskaper, bidrar til langvarig hydrering av tørr hud. 100% av alle ingrediensene er av Naturlig opprinnelse. Fritt for Petroleum Derivater, og det er ingen testing på dyr. Økologisk – EcoCert  

Jeg er i besittelse av en stor krukke med Sensitive Body Melt, og kan bekrefte at den er helt fantastisk. Body Melt er (mer eller mindre) fast i romtemperatur, men smelter i kontakt med hud. Påføres i små mengder og masseres inntil helt absorbert. Inneholder kokosolje, kakaosmør og jojoba olje.

Den smelter veldig raskt i kontakt med hud, og smøres utover smidig og lett. Kun en liten mengde skal til, så den er drøy i bruk. Konsistensen er nydelig og har en behagelig mild duft av kokos. Helt super på dehydrert vinterhud, og ellers veldig fin til massasje.

Huden får jo en noe oljete overflate, men ikke «fettete». Jeg synes den virker veldig behagelig på huden, og roer ned tørr og irritert hud. 

Florascent romduft: 

Store massive glassflakonger på 250 ml, med rattan pinner. Min flaske har duften av en engelsk hage om sommeren. En nydelig blomsterbukett med gule te roser, rhododendron og magnolia kombineres med den friske duften av gress. Akkurat nå er det rundt 20 kuldegrader ute, og det er ikke meg imot å få duften av en engelsk hage inn i stua. 

Finnes ellers i ni andre dufter, og jeg kan tenke meg å prøve Siena Parfum d’Ambiance neste gang. Skal ha en duft like frisk som et sitrus skogholt i Toscana. Noter av skarp, frisk sitrus kombinert med mandarin blomster og aromatisk basilikum. Høres ut som en herlig duft å ha i stua på sommeren. 

 De koster litt, men er da også riktig eksklusive.   

Iris Ukiyoé er det siste tilskuddet i den eksklusive Hermessence-kolleksjonen. Jeg er stum av beundring over det arbeidet Jean Claude Ellena gjør for Hermes, så gledet meg veldig til å teste Iris Ukiyoé. I tillegg er jeg ganske fasinert av irisdufter. Det mest vanlige er å bruke roten (orris) i parfyme. Duften kan minne om woody fioler, samt rotgrønnsaker som gulrot. Iris Ukiyoé derimot, er basert på iris blomsten. Duften av blomstene er ikke spesielt vakkert eller feminint. Kjennetegnes mer som vegetabilsk og fuktig, med en krydret woody undertone.

Ikke at jeg er en ivrig hage-entusiast, men hagen min bugner av flere sorter iris. Den beste pleie for iris, er mye sol og omsorgssvikt. Hvilken fantastisk blomst for meg  

Jean Claude Ellena har brukt den kjølige blå Iris pallida, men for meg er Iris Ukiyoé en varm og grønn duft. Den er fuktig vår og veldig vegetabilsk. Alt det rene og naturlige gir ro og harmoni. Representerer en ny retning innen irisduftene, og har ingen likhet med noen jeg har testet (og det er maange). 

Mr. Ellena er en mester i transparante og delikate dufter, og Iris Ukiyoé er ikke noe unntak. Den er både woody og krydret (pepper), men særdeles myk og delikat. Jeg regner den som varm, selv om starten er som en iskald vind. Friske grønne noter og sitrus varmes langsomt opp av krydder og blomster, og avrundes av en delikat vanilje. For meg er duften hvit og grønn, og jeg klarer ikke å se for meg blå iris.

Uvant, med tanke på alle de «rooty» fyldige irisduftene. Har heller ingen likhet med de såpete pudder-duftene. Kvaliteten av Hermes er iallefall der, med det litt typiske «appelsin-bitre». De største tilhengerne vil være de som liker grønne naturlige dufter, og spesielt de som liker Hermes fra før. 

Jeg liker Iris Ukiyoé, selv om jeg neppe vil kjøpe den. Ute snør det tett, og det er lite som tyder på vår. Det er lov å lukke øynene, snuse på Iris Ukiyoé, og virkelig drømme seg bort til en grønn og fuktig morgen.

Bilde 1: gilmourarts.com, Bilde 2: lavieblog.pixnet.net