VELDUFTENDE

Tuberose er ikke på noen måte beslektet med rose. Det er en nattblomstrende plante, med voks-liknende hvite blomster. Ser riktig så uskyldig ut, men skinnet bedrar. Duften er kraftig og kjøttfull, og kan virke overveldende søt og tung. Føles frodig og eksklusiv, med en intens og supersensuell karakter. Når jeg sier “power & passion”, elskovsmiddel, “sex in a bottle” osv, mener jeg kun positivt, og må ikke forveksles med vulgært.

Tubeose er en kostbar ingrediens i parfyme, og blir nærmest regnet for parfymeindustriens kaviar. Var lenge min kvelende skrekk og gru (kan nok skyldes 80-tallets bombe Dior – Poison), helt til jeg fant utgaver som passet meg også (ganske nylig). I tillegg har jeg trent opp toleransen, og er i stand til å nyte enkelte av de tyngste utgavene. Det blir også feil å si at jeg misliker enkelte noter. Det avgjørende er hvor dominerende de er i en parfyme, eller hva de er kombinert med. Gardenia er ingen favoritt note for meg, men dominansen er avgjørende her også. Gardenia og Tuberose blir ofte brukt kombinert i de STORE hvite blomsterduftene. 

De fleste Tuberose dufter har noe sensuelt og luksuriøst over seg, mer eller mindre. Den aller siste jeg testet var rene elskovsmiddelet, og kler virkelig sitt navn: Nasomatto – Narcotic Venus.  “Overwhelming addictive intensity of female sexual power.” Besnærende feminin og lekker, og ble kjærlighet ved første sniff for min del. Tuberose er kombinert med hvite liljer og jasmin, noe som gir en delikat og transparent kvalitet i forhold til flere andre. Det er likevel en sensuell (lett) sødme, og mykt krydder som føles behagelig og pudret. Lett å bære til Tuberose å være, og rett og slett en nytelse for nesen. Drydown kan være noe skuffende i forhold til en fantastisk start.

Caron – Tubereuse er “pure luxe”, i både Edp og Parfum, og har seilt opp på min topp-tre-favoritt-tuberose. Glamorøs og kompleks, med den mørke krydrede Caron-basen. Tuberose er kombinert med jasmin og mørke søte fioler, i en ganske kjøttfull duft. Er ikke overveldende dramatisk, og holder seg ganske tett inntil huden. Sensuell og elegant i ekte Caron-stil. Luksuriøs og mystisk ..

Den neste gav meg bakoversveis da den kom ut år 2000. Ble aldri noen stor suksess, men ikke fordi den er dårlig. Tror heller den kom på et feil tidspunkt, samt brukergruppen av tunge hvite blomsterdufter er noe begrenset. Guerlain - Mahora er en stor diva av hvite blomster, og Tuberose gjør seg godt bemerket. En tung og tropisk utgave med mye sillage og stil. Er veldig flott, for de som orker og våger .. 

Fant en gammel prøve på Miller Harris – Noix de Tubéreuse. Var skrinlagt for lengst, men plutselig så aktuell. Noix de Tubéreuse er veldig søt til Miller Harris å være. Er ikke veldig kjent med merket, men inntrykket mitt er naturlig og vegetabilsk? Tuberose er ikke veldig dominerende, men like mye søt fiol og mimosa. Drydown er nydelig orientalsk og krydret. Denne vil jeg se litt nærmere på!

På Harrods førsøkte jeg å nærme meg Roja Dove – Scandal. Rakk så vidt å snuse på flasken før den ble revet fra meg. Passet ikke for meg, og jeg ble isteden henvist til Enslaved og Unspoken. Ikke vet jeg, men det skal iallefall være en tung duft av hvite blomster, hvor spesielt Tuberose og Jasmin står sentralt. Tror jeg bør teste denne!

Robert Piguet – Fracas er og blir en mare for meg. I perioder har jeg virkelig prøvd, men kan like gjerne gi opp. En STOR og vidunderlig parfyme, med veldig mye sillage. Føles old-fashioned og pudret, og jeg foretrekker nok de mer moderne utgavene. Kan trygt kalles monster-floral.

Over til den lette og myke L’Artisan – La Chasse Aux Papillons (og Extreme-versjonen) Veldig feminin og yndig, og har ikke den største konsentrasjon av Tuberose. Extreme-versjonen er litt røffere og mer krydret (pepper).Virker mer pulserende, og ikke bare vakker. L’Artisan – Nuit de Tubereuse er årets nye. Veldig interessant, og litt sær til L’Artisan å være. De har jo så mange vårfriske lette dufter, mens Nuit de Tubereuse er ganske kompleks og fyldig. I stil minner den meg litt om Dzongkha. Starten virker noe overveldende på meg, med overmoden frukt. Tuberosen kjennes ut som den har vært lagret i lang tid, og fått en preg av vintage. Jeg kjenner noe som minner om selleri, men det gjør jeg også i Dzongkha. En spennende og annerledes Tuberose.

Prada – Infusion de Tubereuse  er en “light” mainstream-versjon. Nydelig ung og feminin, men ingen videre utfordring. Har dårlig holdbarhet på huden, og ble en litt kjedelig opplevelse. Lukter godt, og stort mer er det ikke å si. Rake motsetningen er å finne i Serge Lutens – Tubereuse Criminelle. Her er utfordringen stor, og kan ende med en sjokkopplevelse for folk flest. Hvis man overlever de mest sjokkartede stadiene, åpenbarer det seg en vakker Tuberose. Passer for “parfyme-kjennere”, og jeg anbefaler å lese parfumperrfum sin spennende skildring.

Tror jeg har funnet min største favoritt i Frederic Malle – Carnal Flower. Jeg ventet meg en tung kvelende bombe, men opplevde den mest luksuriøse og ekte Tuberose. Sies å være den som har størst konsentrasjon av Tuberose, Den har innslag av Eucalyptus og grønne nyanser, som gjør den fresh og unisex. Er mest grønn i starten, men utvikler seg luksuriøs og nydelig, uten å bli sykelig søt. Dominique Ropion og Frederic Malle gjennomførte 690 forsøk før Carnal Flower ble endelig. Meningen var at den skulle så tett som mulig opp til naturlig Tuberose. Jeg synes den er fantastisk, og milevis vekk fra Fracas. 

Creed – Tubéreuse Indiana ble en positiv overraskelse. Ikke at jeg merker så veldig mye Tuberose, men det er en velkomponert og varm blomsterduft. Krydret blomsterbukett med orientalsk base, og jeg synes Ylang ylang stikker seg mest ut. Minner litt om en mindre søt versjon av  Annick Goutal – Songes . Feminin og sensuell til varme sommernetter ..

Parfumerie Generale – Tubereuse Couture er kremet, søt og annerledes. Har noe mystisk og litt sært i starten, som tildels minner om Tubereuse Criminelle. Mykt krydder og varme, og fram stikker en solfyllt eksotisk Tuberose. Av typen deiliglekker (for de som liker den søte PG-basen). Parfumerie Générale -Gardénia Grand Soir er en søt og fruktig Gardenia, men minst like mye Tuberose. Har spennende innslag av søtt lær, appelsin og kamfer. Er ingen typisk Gardenia, og nettopp derfor liker jeg den.

Diptyque – Do Son er ikke av det søte kremete slaget. Transparent, ren og naturlig, og har en undertone av bitter appelsin. Veldig vakker, men stikker litt i nesa for meg altså. Veldig feminin og fresh, og perfekt for våren.

Det finnes en lang rekke av flotte Tuberose dufter. Den gode gamle Dior – Poison er vel verdt å nevne. Må innrømme at jeg ikke noen gang har testet den på huden, men tror jeg er klar for det nå Den gamle slageren Chloe har vel en god dose Tuberose også? Estee Lauder – Private Collection Tuberose Gardenia har jeg såvidt snust på. Ganske heavy materiale, men veldig eksklusiv og lekker. Kom gjerne med flere forslag

Har prøvd å holde meg i skinnet en stund, men klarer ikke å motstå uventede fristelser så klart. Jeg snappet disse to fra May før dere andre rakk å se dem :oops: Kjente til begge på forhånd, så det var altså ikke blindbuy. Kan vel nesten kalles gjenbruk, så det var med andre ord et fornuftig kjøp .. 

May sendte med en prøve på Comme des Garçons – Dry Clean. Hun syntes den liknet litt på Serge Lutens – Bas de soie , og ville høre hva jeg mente om det. CdG har veldig mange dufter, og denne har jeg ikke engang sett før. Den er veldig ren på en behagelig måte, og har samme type kjølighet/tørrhet som Bas de soie. Noter I følge Fragrantika: Aldehydes, Gaiac Wood, Incense, West Indian Bay, Rose. Jeg kjenner noe som minner om usøtet lakris, hva nå det kan være. Dry Clean gir meg mye av den samme oppløftende og positive aura som Bas de soie. Samme type duft, men kjennes ut som en annen kombinasjon av noter. Virker både kunstnerisk og litt bisarr, men samtidig så ren og vakker. Den minner meg litt om Ava Luxe – Linen Musk. Jeg har sansen :-)  

Så tilbake til de nye flaskene mine da. Santal Blanc er en lys og varm sandalwood. Den typiske fyldige og søte basen som kjennetegner flere Serge Lutens. Type sandalwood kan sammenliknes med den som finnes i Montale – Santal Sliver. Blir nok fin å varme seg på utover høsten

Bois de Violette er en dyp og woody fiolduft. Ingen girly (eller bestemor) fiol her altså, men en fyldig unisex i ekte Lutens-stil. Fiolene her føles mer som mørke plommer, og kan trygt settes i kategorien komfort duft.

Det var litt om mine utskeielser, og tusen takk til May for en fin handel

Jeg har tenkt mye på hva jeg krever av en parfyme, og hva de gir meg. Hvor komplisert skal det egentlig være? Noen dager er det kanskje ok å ta på seg noe velduftende og enkelt. Målet er rett og slett bare å lukte godt, rent og delikat eller søtt og feminint. Enkelte dager kan det være befriende, men som regel holder ikke det for meg. 

Parfyme må tilføre meg noen spesielt, eller understreke noe jeg vil vise utad. Det er også viktig for meg å kjenne kreativitet og råvarer av høy kvalitet. De som betyr aller mest for meg, har ikke alltid vært de enkleste å bli klok på. De har vært vanskelige, men har lokket meg til å teste flere ganger. Jeg kan også falle pladask, og det kan bli evig kjærlighet.

Det behøver ikke nødvendigvis å være dyre eksklusive parfymer, så lenge det ikke lukter billig. Jeg har likevel gått mye bort fra typisk mainstream. De gjenspeiles ofte av tidspress og økonomiske rammer, og bruken av billige ingredienser merkes godt. Ofte mangler de sjel og minner om så alt for mye annet. Det finnes gullkorn blant de også, og jeg har flere favoritter. DKNY Women og Black Cashmere vil alltid være i samlingen min. Jeg synes Bvlgari er generelt bra, og den mørke Black er favoritten her. Spesielt merker som f.eks Chanel, Dior og Prada benytter seg av de beste parfymørene, og bruker gode råvarer. De gamle klassikerne er såklart i en klasse for seg, men det finnes nyere klassikere også. En hel rekke fra Estee Lauder, YSL Opium og Dior Poison i flere varianter osv Når jeg snakker om typisk mainstream, mener jeg først og fremst strømmen av nye parfymer som popper opp hele tiden. Det er svært lite som skiller seg i mengden, og jeg synes rett og slett det er kjedelig (og lukter billig).

De moderne nisjemerkene bruker mest naturlige råvarer av høy kvalitet. De føles ekte, kreative og levende, og jeg synes det er sjelden de blir sure på huden. Parfymørene er ofte store kunstnere, som har samlet sine ideer og sanseinntrykk i en flaske. Parfymene er veldig personlige, og jeg føler at de virker mye mer inn på sansene mine. De gjør så mye mer enn å lukte godt, og tilfører meg noe jeg liker eller trenger. Får meg til å føle meg mer spesiell, og de er ikke nødvendigvis veldig kostbare.

Alle de store parfymehusene har nå sin egen “Exsclusive Line”. Dyrt og lekkert, og selges gjerne kun i deres egne butikker i storbyer. Chanel, Prada, Hermes, Tom Ford osv Jeg er svak for de godsakene der, siden det er gjennomført kvalitet. De beste parfymørene og luksuriøse råvarer, og det må jo bare bli bra.

En kombinasjon av nisje, gamle klassikere, nyere klassikere og mine gullkorn blant mainstram passer meg bra. En dose med de super-eksklusive i tillegg, så er det komplett. Er fornøyd med og ikke være fastlåst i en bestemt bås, så jeg føler meg ganske fleksibel.

Jeg kan like de komplekse og “vanskelige”. Kan også like de utrolig vakre, og kanskje aller helst en kombinasjon av vanskelig og vakkert. Men hvor vanskelig og interessant skal det egentlig være? Har brent meg på det noen ganger, og falt for parfymer som har vært interessante å teste ut, men ubrukelig som parfyme .. Var f.eks hypnotisert av Comme des Garcons – Avignon. Har alltid vært fasinert av røkelse, og kjøpte til slutt Avignon. Orker jeg å bruke den? NEI (skal gjøre et siste tappert forsøk til høsten). Liker fortsatt å snuse på flasken.

Føler vel også at smaken utvikler seg, og jeg liker mye jeg ikke hadde gjort for noen år siden. Andre som har noen tanker om dette?

Parfums de Therese er en av de som lett kan bli forbigått, hvis den ikke testes grundig. Papir-blotter er for det meste ubrukelig, selv om det kan være greit i enkelte situasjoner. Takk og lov for dagens tilgjengelighet av parfymeprøver. Jeg har en lei tendens til å teste parfymer rett før jeg skal legge meg (ja, jeg har ammo-boksene på nattbordet) Problemet er følgende:

1. Det kan være lurt å teste parfyme i våken tilstand ..

2. Nydusjet parfyme ved sengetid har gitt meg mange rare drømmer (og mareritt). Her en natt “fant jeg” en hel rad med Parfumerie Generale på den lokale bensinstasjonen .. De ble solgt for halv pris siden ingen var interesserte. Jeg strakk ut armen for å sikre meg noen flasker, men da skulle alle andre ha også. Fikk ikke tak i en eneste flaske, og i tillegg ble vesken min stjålet ..

Takket være glitrende omtale fra parfymevenner, har jeg nå testet Parfums de Therese i våken tilstand. Stum av beundring måtte jeg sjekke litt fakta, og ble ikke mindre fasinert da jeg leste historien bak den.

Edmond Roudnitska har vært en av de store parfymørene for bl.a Dior. Parfums de Therese ble til tidlig på 50-tallet, men ble aldri kommersielt produsert, og forble en godt bevart hemmelighet. Han laget den til sin kone Therese, og ingen andre fikk lov å bruke den. Etter mange år besluttet Therese å gi formelen til Frederic Malle. Parfums de Therese regnes for å være en unik parfyme, med en sammensetning som var langt foran sin tid. Den virker moderne og har innslag av en type fruktighet som ikke var vanlig på den tiden.

For meg vekket den minner fra barndom og ferie, og alt var ikke like positivt. Siden jeg testet rett før leggetid, fikk jeg bare med meg toppnotene. Det minnet om myggspray på min hud, noe jeg husker godt fra ferier til Nord-Trøndelag. Vi brukte to dager på å kjøre dit, og jeg var like bilsyk hver eneste gang. Brødrene mine spiste is, mens jeg spydde, og vi overnattet i telt fullt av mygg! Til dags dato hater jeg teltturer, mygg og myggspray.

Ved litt grundigere testing har jeg gått vekk fra myggsprayen, men fortsatt er starten spesiell. En litt sær og skarp “sitrus-melon” og en god dose pepper. Liker starten bedre for hver gang jeg tester, og en nydelig jasmin runder av kantene ganske raskt. Det er en veldig unik og intelligent form for fruktighet. Litt vanskelig å sette i bås, men kan godt kalles en fruity floral for viderekommende, til dels i retning chypre. Kan lett gjenkjenne tilhørighet til de gode gamle fra Dior.

Etter den skarpe starten, utvikles en dyp kompleksitet med en sensuell jasmin i hovedrollen. Den blir mørkere og brennende hett krydret med muskatt. Jasminen er ekstremt nydelig, og stjeler mye oppmerksomhet. Har derfor vanskeligheter med å skille ut andre blomsternoter. Hovedinntrykket er noe unikt og spesielt, og jeg forstår at Roudnitska må ha elsket sin kone veldig høyt. Det finnes en dyp og inderlig kjærlighet her, og et troverdig bevis for beundring og respekt.

Parfums de Therese er i stadig forandring, og jeg finner stadig nye sider ved den. Kanskje det var nettopp slik Therese Roudnitska var? Den komplekse duften er vakker, men virker også vill og utemmet. Vakre blomster og søte mørke plommer, men i bakgrunnen lurer animalsk lær og hotte krydder. Kan minne litt om en mørkere og mer krydret Diorella. Tørker inn til behagelige woody noter, og selv om den er kompleks, er den ikke vanskelig å bære. Tror den passer til alle årstider og de fleste anledninger.

Definitivt en MÅ-HA for meg, og har planlagt en travel-spray på 10 ml. Tror egentlig jeg trenger en hel flaske.  

Bilde 1: editionsdeparfums.com , Bilde 2: eltocadordedorothy.blogspot.com

 Var en tur innom det lokale parfymeriet, som forøvrig er et veldig bra parfymeri. Og hva står og geiper mot meg? Jo, Prada – Infusion de Fleur d`Oranger , og den har stått på vurderingslista lenge! Nå var det halv pris, og kun èn flaske igjen. Et kupp jeg ikke kunne la gå fra meg så klart.

Infusion de Fleur d`Oranger var fjorårets “limited edition” fra Prada, og er på vei ut av markedet dessverre. Er fortsatt å finne enkelte steder, så greit å sikre seg en flaske for de som liker den.

En pudret og delikat duft av appelsinblomst, og er perfekt som en vår/sommerduft. Jeg er generelt fornøyd med parfymer fra Prada, men årets to utgaver med “Infusion’s” var litt skuffende. Prada – Infusion de Tubereuse  er en lett og sommerlig duft av tuberose, men ganske flat og lite utfordrende. Prada Infusion de Vetiver (for menn), er woody og velduftende, men heller ingen utfordring. Felles for begge er at de virker utvannet og lite orginale. Begge satt veldig dårlig på huden min også. 

Når sant skal sies, er det ikke alle som vil ha store utfordringer med parfyme heller. Sånn sett er det ikke noe negativt å si om årets utgaver. 

 Litt skal man vel skeie ut i ferien også, selv om det ikke var planlagt

Selv om oud har blitt en trend , ble jeg nok litt overrasket da Caron kom med sin versjon. Caron er et gammelt parfymehus med franske tradisjoner, og jeg ventet meg ikke en tilnærming til Østens mystikk. Alt i alt er parfymekunsten noe som er hentet fra Østen, der det har foregått helt tilbake fra faraoens tid. Flere av Caron sine lagdelte orientalske dufter, kunne like gjerne vært en typisk arabisk Attar. Hadde likevel ikke ventet at de slang seg på oud-bølgen.

Er glad de gjorde, siden Secret Oud er en lekker orientalsk komposisjon. Den hører til “Paris Exclusives”, med dertil pris, men er verdt hver en krone. “Paris Exclusives” ja, men var å finne både på Les Scenteurs og Harrods. Både sniffing på flasken og papir var beskt og nesten frastøtende. Merkelig nok tok jeg en dusj på huden også, og det ble ikke kjærlighet ved første sniff her heller. En god stund etter jeg forlot butikken, åpenbarte skjønnheten seg.

Vi er vel generelt fasinerte av Østens mystikk. Tusen og en natt, Arabian nights og ørken i solnedgang, er iallefall noe som gir meg gåsehud. Secret Oud er raffinert, elegant og moderne, og møter Østens mysterier på sitt eget franske vis.

Har lurt litt på hvorfor Secret Oud virker så besk i starten. Det er en veldig raffinert form for oud. Som om den er lagret over lang tid, og utviklet seg til noe fint og fornemt. Virker som safran er med på å skape et bittert og medisinsk preg, og jeg liker det stadig bedre. Føles fresh, delikat og superelegant.

Utviklingen på huden er nydelig, hvor sødmen kommer snikende, og de skarpe kantene avrundes av vanilje og vakre blomster. Det er orientalsk på en veldig sofistikert måte, men gradvis utvikles mystikken. De som virkelig er fan av ren arabisk oud oil, vil sikkert riste oppgitt på hodet. Men for oss pingler, er Secret Oud er en luksuriøs lytelse som gir oss mer enn nok av mysterier. Samtidig merker jeg nærheten til den berømte Caron-basen  (Mousse de Saxe). Secret Oud er et særdeles vellykket møte mellom øst og vest.

Secret Oud fortsetter å tone seg ned på huden. Blir sensuell og myk, men aldri for tung. Oud og safran fresher opp den orientalske basen av amber, patchouli, sandalwood og et hint av lær. Kan virke som en modernisert og søtlig tvist av Tabac Blond + oud. Har akkurat passe sillage, og sitter på huden helt til neste dag. Merkes da best i en ren og elegant form for patchouli.  

Bilde 1: fineartamerica.com

Jeg har virkelig hatt noen skuffelser på parfymefronten. Tenker da på alle de gangene jeg har vridd meg i forventning, og fått en skikkelig nedtur når jeg endelig har testet.  Denne gangen var forventningen nesten lik null, enda det er et av mine favorittmerker. Av alt jeg testet på siste London-tur, ble Bas de soie den største overraskelsen. Når jeg tenker på alle flaskene jeg har/har hatt opp gjennom årene, er det svært få som har betydd noe helt spesielt for meg. Noen få har fulgt meg i mange år, og Bas de soie vil bli en jeg ikke kan leve uten.

Sommerlige parfymer har aldri vært min sterkeste side, ofte fordi jeg synes mange blir for kjedelige. Jeg faller for orientalske “bomber” av det mystiske og eksotiske slaget (for det meste). På de varmeste dagene, tar jeg gjerne noen dusjer med DKNY Women . Bas de soie er kanskje ikke en typisk sommerduft, men fungerer slik for meg. Føler den hyller meg inn i en rolig og positiv aura, og virker kjølig, tørr og delikat. Den er kompleks og annerledes, men  tilstrekkelig lett og delikat til å være en sommerduft.   

Iris er dominerende, i en myk, såpete og pudret form. Det er vanskelig å beskrive hvor genialt den såpete retningen tar veien. Hyasintene har en vakker, brutal og stikkende duft, som bryter i den myke og pudrede irisen. Parfyme lar seg ofte assosiere med farger. Bildet øverst viser myk silke i fargen lys tåkeblå/lilla.

Bas de soie forandrer seg ikke mye underveis. Er skarpest i starten, med iris som er vakker og overveldende kjølig. Serge Lutens er ekspert på å tilføre noe som bryter med det vakre ( herlig uttrykk som er stjålet fra Marte) En liten mengde brutal hyasint skaper kontrast og spenning i skjønnheten. 100 % vakre dufter kan være greit nok, men de blir ikke like betydningsfulle i lengden.

De skarpe blomstene tar en mer kremet myk retning. De skarpe tornene avrundes, og det føles veldig delikat og rent. Basen blir noe woody, med musk og irisrot, men altså ingen nevneverdig forandring underveis. For meg har det bl.a blitt en perfekt duft på jobb, siden den føles oppløftende og delikat hele dagen. Holdbarheten på huden er altså bra.

Hvem som har laget Bas de soie vet jeg rett og slett ikke. Jeg tenkte automatisk på Christopher Sheldrake, men har lest at han ikke lenger er parfymør for Serge Lutens. Han jobber visst nå for Chanel, sammen med Jacques Polge. Jeg ble ganske sjokkert egentlig – Noen som vet noe mer om dette?  

Bilde 1: photobucket.com

Jeg la til Les Scenteurs som lenke blant nettbutikkene i dag. Den lille butikken deres er veldig hyggelig å besøke i London (71 Elizabeth Street, Belgravia), men de har også utmerket service ved bestilling i nettbutikken. De har spesialisert seg på nisjemerker, og flere av merkene er ellers vanskelige å få tak i. Kan også bestilles prøver av det meste.

Tenkte jeg samtidig skulle tipse om deres juli salg, med 30-50 % avslag på mange spennende dufter. Jeg kniper igjen øynene, siden jeg har lagt igjen nok penger på parfyme i London for en stund

Bilde 1 og 2: Les Scenteurs

En liten oppdatering i en periode som både har vært travel og skrive-lat. Ganske bråbestemt havnet jeg i London noen dager. Ingen parfyme-sniffe-tur egentlig, men jeg fikk tid til det også  London var særdeles varmt! Ja, for 30-35 grader er MYE i en storby. I tillegg var det ekstremt folksomt, grunnet festivalen Hard Rock Calling i Hyde Park. Uansett var det en fin stemning i byen, og deilig å være tilbake igjen.  

ParfumPerrfum har laget en fantastisk reiseskildring fra sin parfymetur til London. Veldig underholdende, og dessuten lærerikt for de som vil vite mer om parfyme i London. 

Jeg hadde ingen plan når det gjalt parfymekjøp, men laget i hu og hast en liten liste over hva som var et must å teste denne gangen (med god hjelp inne på forumet Parfymesnakk ). På tampen ble det også avtalt en ”split” på Frederic Malle – Carnal Flower, 3x10ml travel size. Akkurat passe med 10 ml på hver, og Les Scenteurs var stedet for handelen.

Les Scenteurs er en veldig hyggelig nisjebutikk. Ligger litt bortgjemt til i forhold til Liberty og mye annet. Avslappet stemning og vi kan teste så mye vi bare orker. De er rause med å dele ut prøver, og er stedet som er mest tilfredstillende å legge igjen litt penger. Kjempegod service!

Jeg gikk gjennom listen, og testet så klart litt for mye. Kan bekrefte at Caron – Parfum Sacre Intense var fantastisk nydelig. Virket dypere og mørkere, og enda rundere i kantene. Svært behagelig, og ikke “intens” i den forstand. Hadde garantert kjøpt den hvis jeg ikke hadde den vanlige Sacre fra før. Jeg sniffet og sniffet, og trengte en luftetur på trappa. Endte opp med den fasinerende nye Etat Libre d’Orange – Like This ( Tilda Swinton ) Tror ikke Etat Libre d’Orange finnes andre steder i London ? Tenkte det var best å slå til mens jeg først var der.

Ble svært fasinert av den ganske nye Secret Oud fra Caron. Virket direkte frastøtende fra flasken, og ikke et hakk bedre på papir, men viste seg å være en luksuriøs nytelse på huden. Nok et eksempel på hvor viktig det er med testing på hud. Den nye Bas de soie (Silk Stockings) fra Serge Lutens hadde jeg lite forventninger til. En gledelig og kreativ overraskelse, som var fantastisk både på papir og huden. Vel, jeg nøyde meg med Tilda og Carnal Flower denne gangen. 

Jeg var innom Arabian Oud to ganger. Første gangen ble jeg presentert “snille europeiske” dufter, som de sikkert trodde var midt i blinken.  Kashkha var faktisk vakker, både flasken og duften. Ikke egnet til meg, men jeg tok med datteren min neste gang. Hun falt både for flasken og duften, og siden den også ble solgt til halv pris, ble den hennes. Jeg kastet meg over litt mer eksotisk materiale med oud og sandalwood, og til slutt hentet de noe eksklusivt opp fra kjelleren. Den dyreste parfymen de hadde, som var laget til en prins. Jeg rygget litt bakover av prisen, og sa jeg kun skulle ha den ene i dag. 

En snartur innom Liberty og Selfridges kommer jeg ikke utenom. Spesielt på Liberty er betjeningen nedlatende, og det er faktisk ikke spesielt hyggelig å handle der. Fordelen er at jeg kan sniffe og snuse så mye jeg bare vil, siden de ikke gidder å bry seg Begge disse forretningene ligger lett tilgjengelig i London, og de har stort utvalg.

På Selfridges testet jeg bl.a Bas de soie på nytt, og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Parfymeridamen spurte om jeg kjente til merket .. Ja, svarte jeg. Hun fortalte meg deretter at dette var veldig flotte parfymer som var laget av kun naturlige essenser Jeg begynte å snakke om Christopher Sheldrake, og min beundring for hans arbeid. Sa også at visse syntetiske ingredienser ble tilsatt, bl.a for å gi mer tyngde og holdbarhet. Parfymeridamen nikket ivrig, og var veldig enig i dette  

Jeg kommer ikke utenom Harrods, og jeg reiste dit på en lørdag .. Det var også storsalg i de fleste avdelinger .. Jeg forsto fort at dette ville bli en utfordring. I den store parfymeavdelingen nede, gikk jeg i kø, og jeg klarte ikke å se de forskjellige merkene blant høye tårn av gavepakninger på salg. Omsider fant jeg Serge Lutens, og jeg gjorde meg raskt ferdig med handelen. Bas de soie til meg, og nydelige Fleurs D’Oranger til sjefen.

Kjempet meg videre til Caron, og testet Secret Oud på nytt. Parfymeridamen advarte meg på forhånd. Hun sa den ikke virket god i starten, men ble nydelig etter en stund på huden. Det var vi veldig enige om, og Secret Oud ble kjøpt og betalt. 

Jeg måtte naturligvis en liten tur på Haute Parfumerie også. Godt bortgjemt i toppetasjen, og et fredelig himmelrike av eksklusive flasker. Ble tatt godt i mot av to ganske unge menn. De ble overrasket da jeg ville teste Guerlain – Vol de Nuit Parfum. De lurte på hvordan jeg visste om den “Å ja, du er en parfyme-fanatiker” Jeg har full forståelse for byP’s kjøp av dette mesterverket. En klasse og karakter man skal lete lenge etter, og den satt såklart støpt på huden min også. Neida, jeg kjøpte ikke denne gangen, men en eller annen gang ..

Jeg orket ikke mer overfyllt og varm undergrunn den dagen, og gikk over Hyde Park og tilbake til Bayswater området. Det var stekende sol, men hva gjorde vel det. Jeg snuste på armen hele veien, og befant meg i en helt annen verden

Nærmere omtale av de velduftende nye flaskene kommer

Bilde 4: Les Scenteurs

Jeg kan falle for mange forskjellige typer parfyme, og av ulike årsaker. Noen er klassiske, og får meg til å føle meg stilig. Andre kan være varme og behagelige, og jeg er svak for de mystiske og orientalske. De friske og aromatiske gir meg energi, og noen ganger foretrekker jeg de barske og maskuline. Kunne sikkert rasmet opp flere grunner, men denne gangen dreier det seg om en duft som rett og slett forfører meg. Den triller meg rundt lillefingeren og skriker “KJØP MEG”.

Songes fra Annick Goutal er en eksotisk og orientalsk deilighet. En stor overraskelse fra et merke jeg tidligere har tatt avstand til. Har nå funnet flere jeg liker fra Goutal, så jeg har nok prøvd de mest uheldige. 

En natt vandret Camille Goutal i en eksotisk hage på øya Mauritius. Camille opplevde en fortryllende duft av frangipani i skumringen, da naturen overtok natten. Hun fikk et stort ønske om å skape en duft som kunne forevige dette dyrebare øyeblikket. Det gjorde hun også, med god hjelp fra den dyktige parfymøren Isabelle Doyen.

Songes Edp er en søt og fyldig diva av tunge hvite blomster. En hårfin balanse som ikke blir for mye av det gode. Ingen kontorduft vi gjerne kan bruke hver dag, men perfekt til en varm sommerkveld eller romantisk aften. For ikke å snakke om en kald vinterdag/kveld, for å drømme oss bort til en eksotisk hage. Vanligvis er ikke tunge hvite blomster mitt område, men i dette tilfellet er jeg fullstendig forhekset. 

Songes har preg av de søte tropiske blomstene frangipani og tiare, men jeg synes likevel jasmin og ylang ylang dominerer. Den åpner storslagent og eksotisk av tunge hvite blomster. Jasminen er dyp og vakker som en dronning i sentrum. Tilføres noe krydder og en god dose med smoky vanilje. Får et hint av røkelse, før det hele balanseres ned i en woody orientalsk base. Superkremet og fyldig, og det føles som de hvite blomstene er dyppet i vanilje og sandalwood.

Jeg har testet både Edp og Edt, og forskjellen er ikke dramatisk stor. Edp har den deiligste jasminen, og har mer vanilje og sandalwood. Er noe dypere og mørkere, og holder seg tettere inntil huden. Edt har mer preg av de tropiske blomstene frangipani og tiare, og har noe mer sillage. Jeg liker begge, men Edp føles mest dyp og eksklusiv. Har en mer konsentrert og ren duft. Begge sitter bra lenge til Annick Goutal å være. En deilighet på flaske!

Se også Annick Goutal – Ninfeo Mio  

 
Bilde 1: fotocommunity.com , Bilde 2: olibanum.wordpress.com , Bilde 3: luckyscent.com